Statsbudsjettet 2021: Innlandet

Samferdsel

Vei

• Rv. 4 Roa – Gran grense, inkludert Jaren-Lygnebakken, Lunner og Gran kommuner, Innlandet og Viken fylkeskommuner
  Regjeringen foreslår å bruke midler til forberedende arbeider og mulig anleggsstart i 2021. Prosjektet er en videreføring av utbygginger på riksvei 4. Anleggsstarten er forbeholdt at Stortinget vedtar prosjektet. Det er lagt opp til at veien åpnes for trafikk i 2024.
• E6 Moelv – Øyer, Ringsaker, Gjøvik, Lillehammer og Øyer kommuner
  Prosjektet bygges ut av Nye Veier. Hele bevilgningen til selskapet blir utbetalt innen første halvår og de fordeler selv midlene mellom sine prosjekt. E6 Moelv – Øyer er en videreføring av prosjektet fra Kolomoen til Moelv. Prosjektet omfatter utbygging av om lag 43 km firefelts vei med planlagt fartsgrense på 110 km/t. Nye Veier legger opp til byggestart i 2021. Åpning av første delstrekning E6 Storhove–Øyer planlegges i 2023.
• E16 Kvamskleiva, Vang kommune
  Regjeringen foreslår å videreføre utbyggingen. Prosjektet omfatter utbedring av en svært skredutsatt strekning på om lag 5,4 km og omfatter bygging av en 1,8 km lang tunnel og utbedring av eksisterende vei i tilknytning til den nye tunnelen. Anleggsstart er planlagt høsten 2020, og prosjektet er planlagt åpnet for trafikk i 2023.
• E16 Øye–Eidsbru, Vang kommune
  Regjeringen foreslår å bruke midler til sluttoppgjøret. Veien åpnet for trafikk i september 2020.
• Utbedringsstrekning rv. 3 Østerdalen, Stor-Elvdal, Rendalen og Alvdal kommuner
  Regjeringen foreslår å bruke midler over Statens vegvesens budsjett til videreføring av utbedringen av delstrekningene Atna N–Hanestad, Hanestad–Alvdal grense og Rendalen grense–Jutulhogget, samt til anleggsstart for utbedringen av delstrekningen Evenstad–Imsroa på rv. 3 i Østerdalen i Innlandet.
• Utbedringsstrekning E16 Fagernes – Øylo, Nord-Aurdal, Vestre Slidre og Vang kommuner
  Regjeringen foreslår å bruke midler til utbedringstiltak på strekningen over Statens vegvesens budsjett.
• Rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen – Grundset/Basthjørnet, Løten og Elverum kommuner
  Regjeringen foreslår å bruke midler til det årlige, statlige vederlaget til OPS-selskapet. Prosjektet er et offentlig-privat samarbeid (OPS), der OPS-selskapet finansierer, bygger, drifter og vedlikeholder veien. Veien ble åpnet for trafikk juli 2020. Kontrakten løper frem til 2040.
• Diverse tiltak
  Regjeringen prioriterer i hovedsak midler til trafikksikkerhetstiltak, utbedringstiltak og tiltak for gående og syklende. Det planlegges å bruke midler til blant annet:
  • å videreføre arbeidene med nytt kryss på E6 ved Selsverket, Sel kommune
  • å videreføre arbeidene med kollektivgate gjennom Gjøvik
  • å videreføre byggingen av gang- og sykkelvei langs E6 på strekningen fv. 213 Skurva–Lillehammer helsehus, Lillehammer kommune
  • bygging av gang- og sykkelvei langs rv. 2 på strekningen Brynn – Grue kirke, Grue kommune
  • bygging av gang- og sykkelvei langs E16 på strekningen fv. 250 Øyset–Langeland, Kongsvinger kommune
  • rehabilitering av Ya bru på rv. 3 i Tynset kommune.
  • utbedring av kurver og etablering av ny bru ved Jora på E136, Dovre og Lesja kommuner
  • utbedring av elektroinstallasjonene i Strynefjellstunnelene på rv. 15, Stryn og Skjåk kommuner, Vestland og Innlandet fylkeskommune
• Planlegging
  E6 Øyer–Otta. Prosjektet er en del av Nye Veiers portefølje, Øyer, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron og Sel kommuner.

Jernbane

• Kleverud – Sørli, Stange kommune
  Regjeringen foreslår om lag 2,1 milliard kroner til InterCity-prosjektene på Dovrebanen. Dette inkluderer midler til Kleverud – Sørli, som etter planen skal ha anleggsstart i 2021.
• Sørli – Åkersvika, Stange kommuner
  Regjeringen foreslår om lag 2,1 milliard kroner til InterCity-prosjektene på Dovrebanen. Dette inkluderer midler til prosjektet Sørli – Åkersvika. Når prosjektet er ferdig vil det være sammenhengende dobbeltspor fra Oslo til Åkersvika, og frekvensen mellom Oslo og Hamar kan økes til to tog i timen.
• Programområde «Mer gods på bane», Lunner kommune
  Regjeringen foreslår totalt om lag 350 millioner kroner til tiltak som skal bedre vilkårene for godstransport på jernbanen. I Innlandet prioriteres krysningsspor på Monsrud.
• Programområde «Kapasitetsøkende tiltak», Gran, Gjøvik, Vestre Toten og Sør-Odal kommuner
  Regjeringen foreslår totalt om lag 1,1 milliarder kroner til tiltak som er nødvendige for å ta i bruk nytt togmateriell, skape en mer robust infrastruktur og øke kapasiteten i jernbanenettet. I Innlandet prioriteres det bygging av:
  • Togparkering (hensettingsanlegg) på Gjøvik og Jaren
  • Reinsvoll kryssingsspor, Gjøvikbanen
  • Tiltak på Skarnes stasjon, Kongsvingerbanen
• Gjøvikbanen: ERTMS, Lunner, Gran, Vestre Toten og Gjøvik kommuner 
  Regjeringen foreslår 1,9 milliarder kroner til å videreføre utbyggingen av et nytt signalsystem (ERTMS) på jernbanen. Det vil på Gjøvikbanen i 2021 gjøres forberedende arbeider og arbeider på systemet for togstyring, fjernstyring, samband o.l. Prosjektet følger fastsatte planer for kostnad, kvalitet og fremdrift.

Allmennleger i spesialisering-kontor

Regjeringen foreslår å bevilge 20 millioner kroner til landets fem Allmennleger i spesialisering-kontorer (ALIS) i Kristiansand, Trondheim, Bodø, Bergen og Hamar. Kontorene bistår kommunene med avtaler og råd om utdanning av spesialister i allmennmedisin.

Bredbånd

Regjeringen foreslår å bevilge 264,1 millioner kroner i tilskudd til å bygge ut bredbånd i områder der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging. Midlene skal fordeles til fylkene etter en fordelingsnøkkel som vil bli fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Fjellandbruk

I jordbruksoppgjøret er det satt av 4 millioner kroner for å videreføre områderettede tiltak rettet mot fjellandbruket i Trøndelag, Innlandet, Telemark og Vestfold og Viken. Formålet er å styrke grunnlaget for bærekraftig verdiskaping i fjellområdene med basis i landbrukets ressurser, både innen tradisjonelt landbruk og landbruksbaserte næringer.

Flom- og skredsikring

Regjeringen foreslår å bevilge om lag 500 millioner kroner til å fortsette arbeidet med forebygging av flom- og skredskader, gjennom kartlegging av nye flom- og skredutsatte områder, sikringstiltak, overvåking, varsling og bistand til kommunenes arealplanlegging og arbeidet med overvann.

Om lag 300 millioner kroner av dette går til arbeidet med kartlegging og gjennomføring av sikringstiltak. Foreløpig oversikt viser at blant annet sikringstiltak i Innlandet vil bli prioritert for 2021. Det vil arbeides med planlegging og oppstart av nye flomsikringsprosjekter, og videreføring av pågående flomsikringstiltak.

Forsvar

Regjeringen foreslår å bruke om lag 30 millioner kroner til forsvarssektorens eiendom-, bygg- og anleggsprosjekter i Innlandet i 2021. Midlene vil i hovedsak bli benyttet til investeringer i garasjer på Jørstadmoen.

Det høye aktivitetsnivået i Hærens avdelinger i Innlandet fortsetter. Pilotprosjektet for felles rekruttutdanning for Hæren fortsetter på Terningmoen, med sikte på permanent etablering i 2021.

Frivillighet og idrett

Regjeringen foreslår:

• å bevilge 2,2 millioner kroner til Valdres Sommersymfoni.
• å bevilge 15 millioner kroner til X Games. 2021-arrangementet skal foregå på Hafjell.
• å bevilge 2,6 millioner kroner i driftstilskudd til Lillehammer bob- og akebane.

Toppidrettstilskudd

Wang Toppidrett Hamar tas med i ordningen med toppidrettstilskudd. Sammen med NTG Bodø får de 6,2 millioner kroner.

Kultur

Økte tilskudd til kulturinstitusjoner i forbindelse med koronapandemien

Regjeringen foreslår:

• å øke tilskuddene til de offentlig finansierte institusjonene som faller utenfor de øvrige stimuleringsordningene som er etablert for kultursektoren i forbindelse med pandemien. Regjeringen foreslår i tilknytning til dette å øke tilskuddene til Teater Innlandet (750 000 kroner), Ringsakeroperaen (370 000 kroner), Anno museum (2,9 millioner kroner), Gudbrandsdalsmusea (95 000 kroner), Lillehammer museum (3,4 millioner kroner), Mjøsmuseet (120 000 kroner), Randsfjordmuseet (110 000 kroner) og Valdresmusea (270 000 kroner).

Museum

 Regjeringen foreslår:

• å øke tilskuddet til Randsfjordmuseet (0,5 millioner kroner) og Valdresmusea (0,5 millioner kroner) for å styrke museene samarbeid knyttet til temaer mangfold og samfunnsrolle.
• å prioritere Norsk Skogfinsk Museums prosjekt Finnskogens hus i Grue kommune på posten Nasjonale kulturbygg, ved å gi tilsagn om 5 millioner kroner samt tilsagn om ytterligere 101,6 millioner kroner i senere budsjettår, slik at den samlede statlige medvirkningen blir 106,6 millioner kroner.
• Regjeringen foreslår å bevilge 1,85 millioner kroner i tilskudd til Anno Norsk Skogmuseum. Tilskuddet skal bidra til å formidle og dokumentere historien innenfor energi- og vannressurssektoren med hovedvekt på vannkraft, kraftoverføring, flom, konsekvenser av inngrep, samt miljøtiltak og vern av vassdrag.

Musikk og scenekunst

Regjeringen foreslår:

• å øke tilskuddene til R.E.D. (Residency Eina Danz) (100 000 kroner) og Fjelldansen (150 000 kroner) som del av regjeringens styrking av dansefeltet.

Politi

Regjeringen foreslår en historisk økning av politibudsjettet med nesten en halv milliard for å gjøre de 400 stillingene som ble opprettet i vår permanente. Dette er en varig økning, som skal overføres til de geografiske driftsenhetene i politidistriktene og vil derfor komme politiet i Innlandet til gode.  

Regionale utviklingsmidler

Regjeringen foreslår å bevilge 102,4 millioner kroner til Innlandet fylkeskommune. 

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk

Regjeringen foreslår å bevilge om lag 1,9 milliarder kroner til tiltak for sysselsetting av sjøfolk i 2020. Regjeringen foreslår å innføre et makstak i ordningen, og en avvikling av tilskuddsmodellen for lasteskip i NIS i utenriksfart. Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk skal bidra til norsk maritim kompetanse, rekruttering av norske sjøfolk og konkurransedyktige rammevilkår for rederier med skip i NOR og NIS.

I 2019 var om lag 90 sjøfolk i Innlandet omfattet av tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk.

Forskning og innovasjon i næringslivet

Bevilgningene til forskning og innovasjon er betydelig styrket siden regjeringen tiltrådte i 2013. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 anslås bevilgningen til næringsrettet forskning og innovasjon over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett til mer enn 9 mrd. kroner. Inkludert i denne summen er Skattefunn-ordningen (som gir bedrifter som driver med forskning og utvikling skattefradrag), og skatteinsentiv-ordningen som gir skattefradrag ved langsiktige investeringer i oppstartsselskaper.

Bevilgningene vil bidra til at næringslivet blir grønnere, smartere og mer nyskapende. Mer forskning og utvikling i næringslivet gir nye produkter og tjenester, som igjen gir ny verdiskaping og vekst for norsk økonomi. Det kommer norske arbeidsplasser til gode, og legger til rette for et bærekraftig velferdssamfunn. Bedrifter i Innlandet kan søke om penger i alle disse programmene.

For 2019 ble det gitt 67,9 millioner kroner til forskning og utvikling direkte til bedrifter i Innlandet gjennom Forskningsrådet (ikke bare fra Nærings- og fiskeridepartementet). I 2019 fikk prosjekter fra Innlandet 424 millioner kroner i lån og tilskudd fra Innovasjon Norge (fra alle departementer).

Innlandet fylke: Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i dei frie inntektene til kommunesektoren frå 2020 til 2021 er anslått til 3,1 prosent, rekna frå anslaget på rekneskap for 2020. Anslaget inkluderer ei oppjustering av skatteanslaget for 2020 med 2,25 milliardar kroner frå revidert nasjonalbudsjett for 2020. Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2021 er anslått til 2,7 prosent.

Anslaget på dei frie inntektene til kommunesektoren i 2020 inkluderer rammetilskot og skatt i alt (inkludert skatteutjamning). Eigedomsskatt og konsesjonskraftinntekter er ikkje inkludert i anslaget på frie inntekter på kommunenivå. Inntektsveksten er vist i 1 000 kroner og i prosent rekna frå anslag på rekneskap for 2020. Vekstanslaget er korrigert for oppgåveendringar, regelendringar og endringar i finansieringa mellom forvaltningsnivåa. Dei ekstraordinære løyvingane til kommunesektoren i 2020 i samband med virusutbrotet, er ikkje rekna med i inntektsnivået for 2020. Veksten er vist i nominelle tal.

For å anslå skatteinntektene til den enkelte kommune i 2020 og 2021, er det teke utgangspunkt i skatteinntektene i 2019. Skattenivået til kvar kommune og fylkeskommune før inntektsutjamning er framskrive i tråd med veksten i det samla skatteanslaget på landsnivå og innbyggjartalet i den enkelte kommune per 1. januar 2020. Det betyr at det i anslaga er lagt til grunn ein lik vekst i skatteinntektene for alle kommunar og fylkeskommunar.

Sjå tabell 3 i Grønt hefte 2021 (berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2020–2021)) for nærmare dokumentasjon for enkeltkommunar.

Fylkesmennene har i ulik grad halde tilbake skjønsmidlar til fordeling i løpet av året. Anslaga for vekst på kommunenivå som blir presentert her inkluderer ikkje eventuelle skjønsmidlar som vil bli fordelt i løpet av året. Dette kan verke inn på vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunane på fylkesnivå inkluderer skjønsmidlar til fordeling gjennom året.

Kommunane i Innlandet: Vekst i frie inntekter frå 2020 til 2021

Frå 2020 til 2021 er det på landsbasis ein nominell vekst i dei frie inntektene til kommunane på 3,0 prosent, rekna frå anslag på rekneskap for 2020. Det er anslått at kommunane i Innlandet samla sett vil få ein nominell vekst i dei frie inntektene på 2,9 prosent.

I Innlandet har 14 av 46 kommunar ein vekst som er høgare enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Nord-Aurdal kommune med 4,7 prosent, mens Folldal kommune og Dovre kommune har lågast vekst med 1,5 prosent. Veksten er rekna frå anslag på rekneskap for 2020.

Innlandet fylkeskommune: Vekst i frie inntekter frå 2020 til 2021

Den nominelle veksten i dei frie inntektene til fylkeskommunane er anslått til 3,6 prosent på landsbasis frå 2020 til 2021. Det er anslått at Innlandet fylkeskommune vil få ein nominell vekst i dei frie inntektene på 1,9 prosent. Veksten er rekna frå anslag på rekneskap for 2020.

					Vekst frå anslag på rekneskap 2020-2021
	Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 2019*	Netto lånegjeld 2019* (kr. per innb.)	Utgiftskorr. frie inntekter 2019** (i % av landsgj.)	Anslag på frie inntekter 2021 (1000 kr)	Nominelle kroner (1000 kr)	Prosent
	1	2	3	4	5	6
Kommune
3401 Kongsvinger	2,3	85 328	96	1 059 265	27 467	2,7
3403 Hamar	1,5	87 502	96	1 788 670	56 620	3,3
3405 Lillehammer	-2,0	100 434	96	1 604 121	54 620	3,5
3407 Gjøvik	0,9	54 768	96	1 702 952	47 562	2,9
3411 Ringsaker	-1,6	87 398	95	1 955 674	61 929	3,3
3412 Løten	3,7	61 260	96	434 389	10 771	2,5
3413 Stange	1,5	68 330	95	1 199 191	48 540	4,2
3414 Nord-Odal	-2,6	100 296	97	317 259	6 221	2,0
3415 Sør-Odal	0,0	92 250	97	454 275	15 589	3,6
3416 Eidskog	-0,6	79 343	97	392 842	10 930	2,9
3417 Grue	0,9	81 079	99	300 827	5 052	1,7
3418 Åsnes	-1,0	76 526	99	464 636	8 762	1,9
3419 Våler	-0,4	70 849	98	237 215	4 033	1,7
3420 Elverum	0,8	100 282	95	1 227 580	34 377	2,9
3421 Trysil	-0,7	95 191	98	429 558	16 382	4,0
3422 Åmot	0,5	88 758	100	281 061	5 742	2,1
3423 Stor-Elvdal	3,6	67 915	99	175 256	4 126	2,4
3424 Rendalen	7,3	66 769	102	138 391	3 504	2,6
3425 Engerdal	-5,2	88 246	107	109 212	2 423	2,3
3426 Tolga	3,3	80 374	105	117 735	2 443	2,1
3427 Tynset	0,6	78 289	97	359 466	6 932	2,0
3428 Alvdal	-1,1	92 564	98	173 462	5 391	3,2
3429 Folldal	1,0	73 869	103	117 987	1 713	1,5
3430 Os	0,7	92 377	105	135 803	2 351	1,8
3431 Dovre	-0,1	67 369	99	176 391	2 662	1,5
3432 Lesja	3,5	112 410	101	149 847	2 896	2,0
3433 Skjåk	7,1	66 433	101	147 479	3 295	2,3
3434 Lom	2,0	92 809	100	152 965	2 708	1,8
3435 Vågå	-0,6	76 471	99	236 953	6 426	2,8
3436 Nord-Fron	-2,7	79 965	98	369 700	11 457	3,2
3437 Sel	2,0	76 828	98	372 435	7 593	2,1
3438 Sør-Fron	2,4	60 952	99	198 263	3 903	2,0
3439 Ringebu	1,5	123 206	102	278 974	5 513	2,0
3440 Øyer	0,8	105 842	97	320 139	13 714	4,5
3441 Gausdal	-0,1	104 256	96	361 777	6 653	1,9
3442 Østre Toten	2,2	91 734	96	858 025	18 632	2,2
3443 Vestre Toten	0,1	107 377	95	757 641	21 984	3,0
3446 Gran	0,1	62 501	95	808 696	22 260	2,8
3447 Søndre Land	-0,7	76 750	97	349 042	7 236	2,1
3448 Nordre Land	1,5	51 480	96	414 882	13 615	3,4
3449 Sør-Aurdal	3,5	95 466	99	222 679	6 011	2,8
3450 Etnedal	0,1	55 981	104	107 631	2 606	2,5
3451 Nord-Aurdal	2,4	86 314	97	396 367	17 772	4,7
3452 Vestre Slidre	5,3	60 356	103	145 696	5 146	3,7
3453 Øystre Slidre	3,2	104 345	100	211 469	7 546	3,7
3454 Vang	4,6	106 710	104	125 849	3 353	2,7
Til fordeling gjennom året				33 030
Innlandet	..	..	..	22 372 755	636 193	2,9
Innlandet fylkeskommune	..	..	..	5 332 938	97 464	1,9

*Konserntall, dvs. tala for netto lånegjeld omfattar også kommunale og fylkeskommunale føretak (KF/FKF) og interkommunale selskap (IKS).

** Ekskl. eigedomsskatt og konsesjonskraftinntekter

.= data ikkje levert

.. = data finst ikkje (samanslåing)

 

Kolonne 1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2019

Kolonne 2: Netto lånegjeld 2019 i kroner per innbyggjar

Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2019

Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2021, 1 000 kroner

Kolonne 5: Nominell vekst frå anslag på rekneskap 2020 til 2021 (1 000 kroner)

Kolonne 6: Nominell vekst frå anslag på rekneskap 2020 til 2021 (prosent)

I 2020 slo 119 kommunar seg saman til 47 nye kommunar, og 13 fylke vart til seks nye fylke. Det inneber at vi ikkje har netto driftsresultat, netto lånegjeld og utgiftskorrigerte frie inntekter for desse kommunane og fylkeskommunane.