Statsbudsjettet 2022: Provenyvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2022
Dato: 12.10.2021
Provenyvirkningene av skatte- og avgiftsopplegget beregnes i forhold til et referansesystem for 2022. Referansesystemet er basert på 2021-regler oppjustert med i hovedsak anslått pris-, lønns- eller formuesvekst. Referansesystemet gir dermed reelt sett uendret skatte- og avgiftsnivå fra 2021 til 2022.
|
Påløpt |
Bokført |
Skatt på inntekt for personer |
-4 768 |
-3 822 |
Innføre et jobbfradrag for unge |
-1 485 |
-1 190 |
Redusert sats i trinnskatten trinn 1 og 2 |
-2 480 |
-1 985 |
Øke satsen i minstefradraget i lønn/trygd med 2 prosentenheter |
-200 |
-160 |
Justere pensjonsskatten – skattefritt minstenivå |
-70 |
-55 |
Lønnsjustere personfradraget |
-50 |
-40 |
Øke den lave satsen i foreldrefradraget til 25 000 kroner |
-210 |
-170 |
Justere reisefradraget for å motvirke kostnadsøkningen av økt CO2-avgift for |
-300 |
-240 |
Innføre en ny opsjonsskatteordning for selskap i oppstarts- og vekstfase |
-60 |
-50 |
Øke rabattsatsen ved beregning av skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer mv. |
-3 |
-2 |
Videreføre satser og beløpsgrenser nominelt mv. |
90 |
70 |
|
|
|
Formuesskatt |
-535 |
-425 |
Redusere verdsettelsen av aksjer mv. til 50 pst. |
-790 |
-630 |
Øke bunnfradraget til 1,6 mill. kroner |
-300 |
-240 |
Øke verdsettelsen av primærbolig til 50 pst. for boligverdi over 15 mill. kroner |
75 |
60 |
Øke verdsettelsen av sekundærbolig til 95 pst. |
195 |
155 |
Oppjustere formuesverdiene av fritidsboliger med 10 pst. |
60 |
50 |
Riktigere formuesverdsettelse av oppdrettstillatelser |
260 |
210 |
Innføre bunnfradrag i den kommunale formuesskatten for ikke-bosatte på lik |
-35 |
-30 |
|
|
|
Næringsbeskatning |
260 |
-194 |
Justere grunnrenteskatten for vannkraft for å håndtere samvirkning med |
0 |
-280 |
Innføre avgift på landbasert vindkraft2 |
165 |
0 |
Justere arbeidsgiveravgiften (endringer i virkeområdet)3 |
95 |
86 |
Miljø- og bilavgifter |
3 709 |
3 347 |
Øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp4 |
2 004 |
1 794 |
Innføre avgift på forbrenning av avfall |
155 |
140 |
Innføre redusert CO2-avgift på naturgass til veksthusnæringen, 20 pst. første år |
5 |
5 |
Innføre CO2-avgift på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon mv. |
0 |
0 |
Øke CO2-avgiften på naturgass som slippes ut til luft i petroleumsvirksomheten5 |
0 |
0 |
Øke avgiftene på kvotepliktige utslipp av klimagasser fra luftfarten og |
19 |
17 |
Øke veibruksavgiften på naturgass og LPG |
1 |
1 |
Jevne ut satsene i veibruksavgiften på mineralolje og biodiesel |
0 |
0 |
Øke engangsavgiften for ladbare hybridbiler |
1 000 |
900 |
Øke CO2-komponenten i engangsavgiften for fossilbiler |
175 |
160 |
Redusere trafikkforsikringsavgiften7 |
-90 |
-40 |
Innføre full trafikkforsikringsavgift for elbiler8 |
140 |
70 |
Innføre omregistreringsavgift for elbiler |
300 |
300 |
Merverdiavgift |
0 |
0 |
|
|
|
Andre avgifter og toll |
919 |
1 062 |
Gjeninnføre flypassasjeravgiften |
1 750 |
1 600 |
Frita forbruk av egenprodusert fornybar kraft fra elavgift fra 1. april 2022 |
-6 |
-4 |
Øke tobakksavgiftene med 5 pst. |
275 |
250 |
Redusere den alminnelige avgiftssatsen for elavgiften med 1,5 øre per kWh |
-1 100 |
-784 |
|
|
|
Sektoravgifter og overprisede gebyrer |
-161 |
-161 |
Redusere overprisede gebyrer under JD |
-102 |
-102 |
Redusere overprisede gebyrer under SD |
-66 |
-66 |
Frita fiskeflåtens fartøy under 15 meter for kontrollavgift i 2022 |
-11 |
-11 |
Øke sektoravgiften under Petroleumstilsynet |
17 |
17 |
Redusere sektoravgiftene som følge av reduserte reisekostnader i statlig |
-1 |
-1 |
Øke sektoravgiften under Nasjonal kommunikasjonsmyndighet |
1 |
1 |
Budsjettiltak under Finanstilsynet |
-1 |
-1 |
Øke sektoravgiften under Finanstilsynet – effektivisering og digitaliseringstiltak |
22 |
22 |
Redusere sektoravgiften under Justervesenet |
-20 |
-20 |
Nye skatte- og avgiftsendringer i 2022 |
-576 |
-193 |
1 Forslaget innebærer at grunnrenterelatert selskapsskatt fradragsføres i grunnlaget for grunnrenteskatt. Når grunnrenterelatert selskapsskatt fradragsføres, blir skattegrunnlaget i grunnrenteskatten lavere. Det foreslås derfor at grunnrenteskattesatsen teknisk oppjusteres for å videreføre samme effektive marginalskatt som i dag, 59 pst.
2 Avgiften utformes som en særavgift der inntektene tilfaller staten, men fordeles til vertskommunene. Provenyet forutsetter at avgiften trer i kraft 1. januar 2022. Inntektene fra avgiften bokføres i 2023.
3 Avgiftsøkningen innebærer at bevilgningene til tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk (nettolønnsordningen) må økes med 26,7 mill. kroner bokført i 2022. Dette er inkludert i anslaget i tabellen.
4 Avgiftsøkningen medfører at enkelte transportører med kontrakter med det offentlige vil kunne ha krav på kompensasjon. Bevilgningene til fylkeskommunene og Samferdselsdepartementet foreslås økt med om lag 146 mill. kroner for å ta høyde for dette. Bevilgningsøkningen er inkludert i anslaget i tabellen. Anslaget inkluderer også økte utgifter til kompensasjonsordningen for fiskenæringen på 50 mill. kroner.
5 Økningen anslås å gi et netto merproveny, det vil si etter skatt (78 pst.) og SDØE, på om lag 4 mill. kroner påløpt og 2 mill. kroner bokført. Skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond utland og påvirker derfor ikke handlingsrommet for 2022.
6 Økt CO2-avgift i petroleumsvirksomhet anslås å gi et netto merproveny, det vil si etter skatt (78 pst.) og SDØE, på om lag 150 mill. kroner påløpt og 75 mill. kroner bokført. Skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond utland og påvirker derfor ikke handlingsrommet for 2022.
7 Helårsvirkningen er i underkant av -250 mill. kroner
8 Helårsvirkningen er vel 400 mill. kroner.
Kilde: Finansdepartementet.