Tilleggsnummer til Statsbudsjettet 2022: Innlandet

Samferdsel

Vei

• E16 Kvamskleiva i Vang kommune
  Regjeringen prioriterer midler til å videreføre utbyggingen av prosjektet, som omfatter utbedring av en svært skredutsatt strekning på om lag 5,4 km og omfatter bygging av en 1,8 km lang tunnel og utbedring av eksisterende vei i tilknytning til den nye tunnelen. 

• 4 Roa-Gran grense inkl. Jaren–Amundrud/Almenningsdelet–Lygnebakken i Gran og Lunner kommuner i Innlandet og Viken fylkeskommuner
  Regjeringen prioriterer midler til å videreføre prosjektet. Strekningen er en del av rv. 4 mellom Oslo og Mjøsbrua. Prosjektet omfatter bygging av om lag 4,2 km firefeltsvei med midtrekkverk. Veien bygges i ny trasé med fartsgrense på 100 km/t. Det skal bygges bru for kryssing av eksisterende rv. 4 over elva Vigga. Videre skal det bygges et planskilt kryss med E16 ved Roa. Prosjektet hadde anleggsstart høsten 2021, og hele prosjektet ventes åpnet for trafikk i desember 2023.

• E6 Moelv–Øyer i Ringsaker, Gjøvik, Lillehammer og Øyer kommuner
  Regjeringen foreslår å bevilge 5,9 milliarder kroner til Nye Veier i 2022. Selskapet bygger ny E6 fra Moelv til Øyer i Innlandet. Prosjektet omfatter 43 km firefelts vei med planlagt fartsgrense på 110 km/t. Strekningen er delt i tre entrepriser: Moelv–Roterud, Roterud–Storhove og Storhove–Øyer. Hensikten med prosjektet er økt trafikksikkerhet, bedre framkommelighet og stimulere til vekst og utvikling i Innlandet og naboregionene. Det er lagt opp til anleggsstart for delstrekningen Roterud-Storhove i 2021/2022, og prosjektet er ventet å bli ferdig i 2025. For Moelv-Roterud vil det foregå reguleringsarbeid i 2022, og Storhove-Øyer forberedes for ny konkurranse i markedet.

• Diverse tiltak
  Det planlegges å bruke midler til blant annet:

• • Videreføre arbeidene på utbedringsstrekningen i Valdres i Innlandet, på strekningene Fagernes–Øylo i Nord-Aurdal, Vestre Slidre og Vang kommuner og Øye–Turtnes i Vang kommune
  • Videreføring av utbedring av rv. 3 på delstrekningene Rendalen–Alvdal, Evenstad–Imsroa og Tunna bru–Lonåsen i Rendalen, Alvdal, Stor-Elvdal og Tynset kommune
  • Utbedring av Ya bru i Tynset kommune.

Jernbane

• Dovrebanen, Stange kommune
  Regjeringen prioriterer InterCity-prosjektene på Dovrebanen. Dette inkluderer midler til Kleverud–Sørli, som ble startet opp i 2021 og Sørli – Åkersvika, som etter planen starter opp i 2022. Når prosjektet er ferdig vil det være sammenhengende dobbeltspor fra Oslo til Åkersvika, og frekvensen mellom Oslo og Hamar kan økes til to tog i timen.
  Det totale anslaget til prosjekter på InterCity på Dovrebanen er på om lag 2,6 milliarder kroner.
  
  

• Tiltak for økt kapasitet og å kunne ta i bruk nytt togmateriell, Sør-Odal kommune
  Regjeringen prioriterer tiltak som er nødvendige for å ta i bruk nytt togmateriell, skape en mer robust infrastruktur og øke kapasiteten i jernbanenettet. Det totale anslaget til hele jernbanenettet er på 930 millioner kroner. I Innlandet prioriteres videreføring av tiltak på Skarnes stasjon, Kongsvingerbanen, som ble startet opp i 2019.

• Gjøvikbanen, Gran og Vestre Toten kommuner
  Det prioriterer å realisere tilbudsforbedringen på Gjøvikbanen. Ved utgangen av 2022 skal det være mulig å gå fra ett tog hver andre time til ett tog i timen mellom Oslo og Gjøvik. Dette gir et attraktivt togtilbud med faste intervaller, samtidig som det frigjør sporkapasitet på Oslo S. I Innlandet prioriteres tiltak på Jaren stasjon og Reinsvoll kryssingsspor. Det totale anslaget til tilbudsforbedringen på Gjøvikbanen er på om lag 180 millioner kroner.

• Gjøvikbanen: ERTMS, Gran, Vestre Toten og Gjøvik kommuner 
  Regjeringen prioriterer å videreføre utbyggingen av nytt signalsystem (ERTMS) på jernbanenettet. Det totale anslaget til hele jernbanenettet i 2022 er på 2,2 milliarder kroner. ERTMS vil etter planen bli tatt i bruk på Gjøvikbanen på strekningen Gjøvik–Roa høsten 2022.

• Fornyelse av jernbanens infrastruktur
  Regjeringen prioriterer fornyelse av jernbanens infrastruktur. Fornying omfatter større systematiske tiltak for å opprettholde funksjonaliteten og standarden i jernbanenettet samt mindre tiltak som skal ivareta sikkerheten inntil mer omfattende tiltak kan settes i verk. Det totale anslaget til hele jernbanenettet i 2022 er på 3,2 milliarder kroner. I Innlandet omfatter dette arbeidet sporfornyelser på Dovrebanen og videreføring av arbeidet med flomsikring og utbedringer av dreneringsanlegg.

• Videreføring av støtteordning for godsoverføring fra vei til jernbane
  Støtteordningen ble opprettet som en midlertidig ordning i 2019 med varighet ut 2021. Regjeringen foreslår å bevilge 92,3 millioner kroner til å videreføre støtteordningen i påvente av ytterligere investeringer i jernbanenettet som skal gi bedre godsfremføring. Ordningen er innrettet mot transportformene kombitransport og vognlast, der konkurransen mot veitransport er sterkest. En evaluering av ordningen viser at den har gitt bransjen forutsigbarhet og har ført til at det er opprettet en rekke godstilbud som ellers ikke ville blitt iverksatt, herunder en ny daglig rute mellom Bodø og Trondheim, og Oslo og Åndalsnes.

Enova – støtte til grønn omstilling i næringslivet og hurtigladere for elbil

Regjeringen foreslår en økt bevilgning på 300 millioner kroner i 2022 til Klima- og energifondet. Det foreslås at 100 millioner kroner skal gå til å støtte utbygging av hurtigladere for elbiler i de områdene hvor markedsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig til at kommersielle aktører investerer i ladeinfrastruktur. Dette vil gjøre det enklere å velge klimavennlige transportløsninger og legge til rette for økt utbredelse og bruk av elbil i alle deler av landet. Enova har allerede i dag en betydelig satsing mot næringslivet. 200 millioner kroner av den foreslåtte tilleggsbevilgningen vil forsterke denne satsingen og bidra til utslippsreduksjoner og grønn teknologiutvikling innen områder som industri, grønn skipsfart, hydrogen, utslippsfri landtransport og infrastruktur for nullutslippsdrivstoff.

Fjellandbruk

I jordbruksoppgjøret er det satt av 4 millioner kroner for å videreføre områderettede tiltak rettet mot fjellandbruket i Trøndelag, Innlandet, Vestfold og Telemark og Viken. Formålet er å styrke grunnlaget for bærekraftig verdiskaping i fjellområdene med basis i landbrukets ressurser, både innen tradisjonelt landbruk og landbruksbaserte næringer. Statsforvalteren i Trøndelag har et koordinerende ansvar for forvaltningen av midlene opp mot berørte statsforvalterne, fylkeskommuner, næringsorganisasjonene og eventuelle andre aktører.

Flom- og skredsikring

Regjeringen foreslår å bevilge over 720 millioner kroner til Norges vassdrags- og energidirektoratets arbeid med forebygging av flom- og skredskader, gjennom kartlegging av flom- og skredutsatte områder, overvåking, varsling, sikringstiltak, bistand til kommunenes arealplanlegging og arbeidet med overvann samt krise- og hastetiltak.

Om lag 503 millioner kroner av dette går til arbeidet med kartlegging og gjennomføring av ulike sikringstiltak. Foreløpig oversikt viser at sikringstiltak i Innlandet vil bli prioritert i 2022. Det vil arbeides med planlegging og oppstart av nye flomsikringsprosjekter og videreføring av pågående flomsikringstiltak.

Forsvar

Regjeringen planlegger å bruke om lag 40 millioner kroner til mindre investeringer i forsvarssektorens eiendom-, bygg- og anleggsprosjekter og om lag 35 millioner kroner til materiellprosjekter i Innlandet i 2022. Midlene benyttes blant annet til å starte planlegging av felles rekruttskoleutdanning på Terningmoen og mindre investeringer til utstyr for soldater i Rena leir. Arbeidet med å overføre rekruttutdanning fra de operative avdelingene til rekruttskole på Terningmoen fortsetter i 2022.

Frivillighet og idrett

Regjeringen foreslår:

• å bevilge 2,2 millioner kroner til Valdres Sommersymfoni.
• å bevilge 15 millioner kroner til X Games 2022.
• å bevilge 3,1 millioner kroner i driftstilskudd til Lillehammer bob- og akebane.

Museum

Regjeringen foreslår å bevilge 1,85 millioner kroner i tilskudd til Anno Norsk Skogmuseum. Tilskuddet skal bidra til å formidle og dokumentere historien innenfor energi- og vannressurssektoren med hovedvekt på vannkraft, kraftoverføring, flom, konsekvenser av inngrep, samt miljøtiltak og vern av vassdrag.

Regionale utviklingsmidler

Regjeringen foreslår å bevilge 96,4 millioner kroner til Innlandet fylkeskommune.

Scenekunst

Regjeringen foreslår å øke driftstilskuddene til DansINN 150 000 kroner, R.E.D. (Residency Eina Danz) med 300 000 kroner og Fjelldansen med 100 000 kroner som ledd i regjeringens satsing på å styrke infrastrukturen for scenekunst, jf. Strategi for scenekunst 2021–2025.

Spesialenheten for politisaker

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Spesialenheten for politisaker med 3,7 millioner kroner i 2022. Politiet og Den høyere påtalemyndighet har fått økte bevilgninger de senere årene. Det er viktig at Spesialenheten for politisaker har kompetanse og kapasitet til å etterforske om ansatte i politiet og påtalemyndigheten har gjort noe straffbart.

Forskning og innovasjon i næringslivet

Sammenlignet med Solberg-regjeringens budsjettforslag for 2022, foreslår regjeringen å styrke bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon over NFDs budsjett med om lag 50 millioner kroner. Regjeringen prioriterer blant annet 100 millioner kroner til tapsavsetning for «grønne vekstlån». Dette medfører at den totale lånerammen for Innovasjon Norge økes med 600 millioner kroner. Med en avtale med EIF knyttet til norsk deltakelse i InvestEU, kan lånerammen økes ytterligere. I tillegg foreslår regjeringen å øke bevilgningen til norsk deltakelse i EUs nye investeringsprogram, InvestEU, fra 192 millioner kroner til 262 millioner kroner i 2022. Bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon kan komme næringslivet i Innlandet til gode.

Gjennom budsjettforslaget for 2022 legges det til rette for en ny utlysningsrunde under Grønn plattform. Formålet med ordningen er å skape samfunnsøkonomisk lønnsomt og bærekraftig næringsliv som bidrar til grønn omstilling. I 2021 ble det tildelt om lag 1 milliard kroner til 11 store hovedprosjekter under Grønn plattform. Prosjektene har deltakere fra alle landets fylker, inkludert 12 aktører fra næringslivet/offentlig sektor og 2 FoU-aktører i Innlandet.

I 2020 innvilget Forskningsrådet 81 millioner kroner i tilskudd til 61 prosjekter i næringslivet i Innlandet. I 2020 innvilget Innovasjon Norge totalt 816 millioner kroner i tilskudd, lån og garantier til 716 i Innlandet.

Kommunane i Innlandet: Vekst i frie inntekter frå 2021 til 2022

Frå 2021 til 2022 er det på landsbasis ein nominell vekst i dei frie inntektene til kommunane på 2,0 prosent, rekna frå anslag på rekneskap for 2021. Det er anslått at kommunane i Innlandet samla sett vil få ein nominell vekst i dei frie inntektene på 1,9 prosent.

I Innlandet har 13 av 46 kommunar ein vekst som er høgare enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Tolga kommune med 3,3 prosent, mens Vestre Slidre kommune har lågast vekst med 0,8 prosent. Veksten er rekna frå anslag på rekneskap for 2021.

Innlandet fylkeskommune: Vekst i frie inntekter frå 2021 til 2022

Den nominelle veksten i dei frie inntektene til fylkeskommunane er anslått til 2,6 prosent på landsbasis frå 2021 til 2022. Det er anslått at Innlandet fylkeskommune vil få ein nominell vekst i dei frie inntektene på 1,1 prosent. Veksten er rekna frå anslag på rekneskap for 2021.

	Netto drifts-	Netto	Utgiftskorr.	Anslag på	Vekst frå anslag
	resultat i % av	lånegjeld	frie	frie	på rekneskap 2021 - 2022
Kommune	driftsinntektene	2020*	inntekter	inntekter	Nominelle	Prosent
	2020*		2020**	2022	kroner
		(kr. per innb.)	(i % av landsgj.)	(1000 kr)	(1000 kr)
	1	2	3	4	5	6
3401 Kongsvinger	3,7	86 569	97	1 117 268	24 583	2,2
3403 Hamar	3,2	98 506	96	1 900 474	39 335	2,1
3405 Lillehammer	-1,4	114 267	96	1 689 848	34 129	2,1
3407 Gjøvik	-2,0	65 869	95	1 792 761	39 905	2,3
3411 Ringsaker	2,1	86 436	95	2 071 026	49 242	2,4
3412 Løten	2,6	65 268	95	452 592	6 655	1,5
3413 Stange	1,1	73 786	95	1 271 553	34 958	2,8
3414 Nord-Odal	-0,8	113 904	98	330 993	4 535	1,4
3415 Sør-Odal	1,3	90 784	96	472 093	4 118	0,9
3416 Eidskog	0,0	83 364	97	409 379	5 862	1,5
3417 Grue	0,0	81 299	99	309 789	3 144	1,0
3418 Åsnes	-4,3	85 930	98	484 771	6 132	1,3
3419 Våler	1,1	104 960	98	247 013	3 869	1,6
3420 Elverum	0,9	100 828	95	1 291 136	24 574	1,9
3421 Trysil	0,2	98 377	97	447 628	7 747	1,8
3422 Åmot	6,2	86 282	102	293 397	4 357	1,5
3423 Stor-Elvdal	2,5	71 305	99	182 250	3 777	2,1
3424 Rendalen	-2,3	79 289	101	142 351	2 141	1,5
3425 Engerdal	-2,2	110 555	105	112 934	1 597	1,4
3426 Tolga	1,0	108 573	102	124 561	3 952	3,3
3427 Tynset	3,5	80 771	97	377 263	8 827	2,4
3428 Alvdal	1,9	95 431	99	180 041	3 179	1,8
3429 Folldal	4,0	72 495	104	121 378	1 489	1,2
3430 Os	9,2	97 271	108	148 221	1 918	1,3
3431 Dovre	4,7	67 846	99	182 972	3 658	2,0
3432 Lesja	3,7	107 571	100	155 797	1 919	1,2
3433 Skjåk	5,2	66 074	100	152 949	2 081	1,4
3434 Lom	3,6	91 091	99	158 921	2 903	1,9
3435 Vågå	6,7	75 963	98	248 832	6 151	2,5
3436 Nord-Fron	6,2	83 555	97	384 623	5 616	1,5
3437 Sel	3,5	83 482	97	381 248	3 444	0,9
3438 Sør-Fron	0,3	69 684	99	205 491	3 785	1,9
3439 Ringebu	0,7	127 301	101	292 820	4 032	1,4
3440 Øyer	1,7	107 412	98	336 238	5 440	1,6
3441 Gausdal	-0,4	111 965	96	374 932	5 473	1,5
3442 Østre Toten	0,2	85 662	96	896 729	14 434	1,6
3443 Vestre Toten	-1,8	113 673	95	797 009	12 772	1,6
3446 Gran	2,0	66 847	95	843 881	11 710	1,4
3447 Søndre Land	-0,6	100 579	97	364 655	6 606	1,8
3448 Nordre Land	1,7	67 329	96	433 460	8 552	2,0
3449 Sør-Aurdal	2,4	98 608	99	231 196	3 973	1,7
3450 Etnedal	2,8	57 985	105	111 081	1 442	1,3
3451 Nord-Aurdal	0,9	92 375	97	413 133	7 398	1,8
3452 Vestre Slidre	1,3	72 036	102	150 434	1 174	0,8
3453 Øystre Slidre	1,7	142 199	100	222 704	5 403	2,5
3454 Vang	1,8	130 105	103	129 112	1 772	1,4
Til fordeling gjennom året				46 100
Innlandet	1,2	89 898	96	23 485 036	439 766	1,9
Innlandet fylkeskommune	7,8	10 987	97	468 100	60 465	1,1
*Konserntall, dvs. tala for netto lånegjeld omfattar også kommunale og fylkeskommunale føretak (KF/FKF) og interkommunale selskap (IKS).
** Ekskl. eigedomsskatt og konsesjonskraftinntekter
.= data ikkje levert

Kolonne 1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2020

Kolonne 2: Netto lånegjeld 2020 i kroner per innbyggjar

Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2020

Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2022 (1 000 kroner)[1]

Kolonne 5: Nominell vekst frå anslag på rekneskap 2021 til 2022 (1 000 kroner)

Kolonne 6: Nominell vekst frå anslag på rekneskap 2021 til 2022 (prosent)

 

[1] Det blir gjort nokon endringar i tabell C pga. feil i berekning av kompensasjon for barnevern i Grønt hefte. Dette er ikkje teke omsyn til i tabellen her. Det kan også bli endringar i fordelinga av grunnskuletilskotet når ny statistikk ligg føre.