Tilleggsnummer til Statsbudsjettet 2022: Møre og Romsdal

Samferdsel

Vei

• E39 Lønset–Hjelset i Molde kommune
  Regjeringen prioriterer midler til å videreføre anleggsarbeidet på prosjektet. På store deler av strekningen er veien smal og mangler gul midtlinje. Veier som fører inn til denne strekningen har langt høyere standard. Mange boliger har direkte og til dels uoversiktlige avkjørsler til veien. Strekningen mangler tilbud til gående og syklende. Det er vedtatt å bygge nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal på Hjelset, om lag 20 km øst for Molde. Strekningen må utbedres for å sikre gode nok løsninger for trafikken til og fra sykehuset. Anleggs­­­­­­arbeidene startet sommeren 2021. Prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2023.

• E136 Breivika–Lerstad i Ålesund kommune
  Regjeringen prioriterer midler til prosjektet E136 Breivika–Lerstad, som inngår i Bypakke Ålesund. Målet med bypakken i Ålesund er at flere skal sykle, gå og reise kollektivt, og at andelen bilreiser skal reduseres. E136 Breivika–Lerstad er det største prosjektet i Bypakke Ålesund. Prosjektet omfatter bygging av en 3 km ny firefelts vei i tunnel fra Breivika til Lerstad. Det skal bygges kollektivfelt og legges til rette for gående og syklende. Det legges opp til at anleggsarbeidene starter opp høsten 2022 og at prosjektet åpnes for trafikk i 2026.

• Diverse tiltak
  Det planlegges å bruke midler til blant annet:

• • Kommunedelplaner for E39 over Halsafjorden
  • Rammen til mindre tiltak gir rom for oppstart av nye utbedringsstrekninger. Statens vegvesen har opplyst at utbedringsstrekningen Oppdal–Sunndalsøra på rv. 70 i Trøndelag og Møre og Romsdal kan være aktuell, men dette vurderer etaten gjennom året.

Jernbane

• Støtteordning for godsoverføring fra vei til jernbane
  Regjeringen foreslår å bevilge 92,3 millioner kroner til å videreføre støtteordningen som ble opprettet som en midlertidig ordning i 2019. Ordningen skulle vare ut 2021, men foreslås nå videreført i påvente av ytterligere investeringer i jernbanenettet som skal gi bedre vilkår for godstrafikken. Ordningen er innrettet mot transportformene kombitransport og vognlast, der konkurransen mot veitransport er sterkest. En evaluering viser at ordningen har gitt bransjen forutsigbarhet og ført til at det er opprettet en rekke godstilbud som ellers ikke ville blitt startet opp. Dette inkluderer en ny daglig rute mellom Oslo og Åndalsnes.

Kyst

• Regionreformen og overføring av fiskerihavneanlegg
  I forrige Stortingsperiode ble det som en del av regionreformen lagt til grunn at statens eierskap og forvaltningsansvar for fiskerihavneanlegg skal overføres til fylkene. Regjeringen vil styrke satsingen på kysten gjennom å legge til rette for effektive havner og sikre farleder. Havner med fiskerihavneanlegg er en viktig del av denne infrastrukturen, og regjeringen ønsker derfor å gjeninnføre et statlige ansvar for denne type infrastruktur langs kysten. Regjeringen vil komme tilbake til hvordan dette i praksis skal gjennomføres.

Luftfart

• FOT-ruter
  Regjeringen foreslår å bevilge totalt 826,6 millioner kroner til statlig kjøp av regionale flyruter i 2022. I Møre og Romsdal er følgende ruter omfattet av ordningen, med kontrakter som gjelder til 31. mars 2024:

• • Ørsta-Volda–Bergen t/r
  • Ørsta-Volda–Oslo t/r. (fra 1. oktober 2021)

Eksportstrategirådet - Ålesund

Ny etat opprettet 1. juli 2021. Kan ha opptil 15 ansatte. Etaten er en direkte oppfølging av eksporthandlingsplanen fra 2020. Etaten forvalter 75 millioner kroner og har som formål å utløse potensialet for økt verdiskapende eksport som ligger i at næringslivet og virkemiddelapparatet i fellesskap beslutter, finansierer og gjennomfører noen utvalgte større strategiske eksportsatsinger.

En eksportsatsing kan være et større prosjekt som går over flere år, og med konkrete mål som innebærer felles innsats fra bedrifter og virkemiddelaktører. Eksportstrategirådet skal også gi årlige innspill til regjeringen/statsbudsjettet om eksportsatsinger.

ESR skal på bakgrunn av grundige analyser løfte frem næringer som har konkurransefortrinn og koble disse med konkrete muligheter i verdensmarkedene. Bedrifter, bransjeorganisasjoner, klynger, virkemiddelaktører og utenriksstasjoner besitter hver for seg verdifull kompetanse om muligheter i markedene og norske konkurransefortrinn.

Midlene etaten forvalter skal kanaliseres gjennom det eksisterende virkemiddelapparatet, og ikke tildeles direkte til bedrifter. 

Enova – støtte til grønn omstilling i næringslivet og hurtigladere for elbil

Regjeringen foreslår en økt bevilgning på 300 millioner kroner i 2022 til Klima- og energifondet. Det foreslås at 100 millioner kroner skal gå til å støtte utbygging av hurtigladere for elbiler i de områdene hvor markedsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig til at kommersielle aktører investerer i ladeinfrastruktur. Dette vil gjøre det enklere å velge klimavennlige transportløsninger og legge til rette for økt utbredelse og bruk av elbil i alle deler av landet. Enova har allerede i dag en betydelig satsing mot næringslivet. 200 millioner kroner av den foreslåtte tilleggsbevilgningen vil forsterke denne satsingen og bidra til utslippsreduksjoner og grønn teknologiutvikling innen områder som industri, grønn skipsfart, hydrogen, utslippsfri landtransport og infrastruktur for nullutslippsdrivstoff.

Flom- og skredsikring

Regjeringen foreslår å bevilge over 720 millioner kroner til Norges vassdrags- og energidirektoratets arbeid med forebygging av flom- og skredskader, gjennom kartlegging av flom- og skredutsatte områder, overvåking, varsling, sikringstiltak, bistand til kommunenes arealplanlegging og arbeidet med overvann samt krise- og hastetiltak.

Om lag 503 millioner kroner av dette går til arbeidet med kartlegging og gjennomføring av ulike sikringstiltak. Foreløpig oversikt viser at sikringstiltak i Møre og Romsdal vil bli prioritert i 2022. Det vil arbeides med videreføring og oppstart av flere flomsikringsprosjekter.

I dag er det syv fjell som er under kontinuerlig overvåking herunder Åknes, Hegguraksla og Mannen i Møre og Romsdal. Formålet er å kunne varsle beredskapsmyndighetene i god tid slik at befolkningen kan evakueres før eventuelle fjellskred.

Fødetilbudet i Nordmøre og Romsdal / Kristiansund

Regjeringen foreslår 25 millioner kroner rettet inn mot særskilte tiltak for forsvarlig bemanning i fødetilbudet i Nordmøre og Romsdal/Kristiansund.

Lakseparasitt i Drivavassdraget

Regjeringen forslår å øke budsjettet med 9 millioner kroner til tiltak for å fjerne lakseparasitten Gyrodactylus salaris fra Drivavassdraget.

Museum

Regjeringen foreslår å bevilge 1 million kroner i økt driftstilskudd til Nordmøre museum knyttet til utvikling av Geitbåtmuseet som kompetansesenter for tradisjonsbåter og handlingsbåren kunnskap. Dette er en oppfølging av museumsmeldingen der løft for kystkultur er pekt ut som et viktig satsingsområde. 

Regionale utviklingsmidler

Regjeringen foreslår å bevilge 61,9 millioner kroner til Møre og Romsdal fylkeskommune.

Forskning og innovasjon i næringslivet

Sammenlignet med Solberg-regjeringens budsjettforslag for 2022, foreslår regjeringen å styrke bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon over NFDs budsjett med om lag 50 millioner kroner. Regjeringen prioriterer blant annet 100 millioner kroner til tapsavsetning for «grønne vekstlån». Dette medfører at den totale lånerammen for Innovasjon Norge økes med 600 millioner kroner. Med en avtale med EIF knyttet til norsk deltakelse i InvestEU, kan lånerammen økes ytterligere. I tillegg foreslår regjeringen å øke bevilgningen til norsk deltakelse i EUs nye investeringsprogram, InvestEU, fra 192 millioner kroner til 262 millioner kroner i 2022. Bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon kan komme næringslivet i Møre og Romsdal til gode.

Gjennom budsjettforslaget for 2022 legges det til rette for en ny utlysningsrunde under Grønn plattform. Formålet med ordningen er å skape samfunnsøkonomisk lønnsomt og bærekraftig næringsliv som bidrar til grønn omstilling. I 2021 ble det tildelt om lag 1 milliard kroner til 11 store hovedprosjekter under Grønn plattform. Prosjektene har deltakere fra alle landets fylker, inkludert 4 aktører fra næringslivet/offentlig sektor i Møre og Romsdal.

I 2020 innvilget Forskningsrådet 59 millioner kroner i tilskudd til 59 prosjekter i næringslivet i Møre og Romsdal. I 2020 innvilget Innovasjon Norge totalt 1,9 milliarder kroner i tilskudd, lån og garantier til 592 foretak i Møre og Romsdal.

Kommunane i Møre og Romsdal: Vekst i frie inntekter frå 2021 til 2022

Frå 2021 til 2022 er det på landsbasis ein nominell vekst i dei frie inntektene til kommunane på 2,0 prosent, rekna frå anslag på rekneskap for 2021. Det er anslått at kommunane i Møre og Romsdal samla sett vil få ein nominell vekst i dei frie inntektene på 2,1 prosent.

I Møre og Romsdal har 13 av 26 kommunar ein vekst som er høgare enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Surnadal kommune med 3,9 prosent, mens Aure kommune har lågast vekst med 0,2 prosent. Veksten er rekna frå anslag på rekneskap for 2021.

Møre og Romsdal fylkeskommune: Vekst i frie inntekter frå 2021 til 2022

Den nominelle veksten i dei frie inntektene til fylkeskommunane er anslått til 2,6 prosent på landsbasis frå 2021 til 2022. Det er anslått at Møre og Romsdal fylkeskommune vil få ein nominell vekst i dei frie inntektene på 3,5 prosent. Veksten er rekna frå anslag på rekneskap for 2021.

	Netto drifts-	Netto	Utgiftskorr.	Anslag på	Vekst frå anslag
	resultat i % av	lånegjeld	frie	frie	på rekneskap 2021 - 2022
Kommune	driftsinntektene	2020*	inntekter	inntekter	Nominelle	Prosent
	2020*		2020**	2022	kroner
		(kr. per innb.)	(i % av landsgj.)	(1000 kr)	(1000 kr)
	1	2	3	4	5	6
1505 Kristiansund	2,0	113 506	96	1 446 862	32 534	2,3
1506 Molde	3,2	133 162	98	2 005 483	41 121	2,1
1507 Ålesund	-1,7	89 658	99	4 031 870	79 712	2,0
1511 Vanylven	-1,9	72 139	100	224 223	1 807	0,8
1514 Sande	1,1	101 278	101	178 390	1 121	0,6
1515 Herøy	-0,1	106 906	99	561 429	10 464	1,9
1516 Ulstein	0,2	168 243	98	537 904	15 321	2,9
1517 Hareid	-0,8	120 528	95	330 683	9 489	3,0
1520 Ørsta	0,4	98 570	95	678 806	19 630	3,0
1525 Stranda	-1,5	156 563	99	295 263	4 483	1,5
1528 Sykkylven	-0,4	71 509	96	452 167	6 831	1,5
1531 Sula	-0,2	95 298	95	600 799	8 367	1,4
1532 Giske	-0,5	107 360	95	532 536	17 618	3,4
1535 Vestnes	-1,4	98 525	98	442 131	11 480	2,7
1539 Rauma	-5,7	98 901	96	470 246	9 644	2,1
1547 Aukra	22,9	125 251	95	236 197	3 514	1,5
1554 Averøy	6,0	80 695	95	359 284	8 397	2,4
1557 Gjemnes	-2,3	83 957	98	185 407	3 380	1,9
1560 Tingvoll	2,6	106 097	98	221 284	3 461	1,6
1563 Sunndal	-0,2	72 818	98	465 313	8 882	1,9
1566 Surnadal	1,6	76 634	98	389 609	14 513	3,9
1573 Smøla	8,7	126 174	100	161 542	2 986	1,9
1576 Aure	4,8	96 958	112	277 317	504	0,2
1577 Volda	2,6	131 001	99	690 899	15 676	2,3
1578 Fjord	0,7	147 402	114	211 943	4 125	2,0
1579 Hustadvika	0,7	85 733	98	861 681	14 402	1,7
Til fordeling gjennom året				34 350
Møre og Romsdal	1,0	104 964	98	16 883 617	349 459	2,1
Møre og Romsdal fylkeskommune	1,3	25 536	102	5 189 207	177 239	3,5
*Konserntall, dvs. tala for netto lånegjeld omfattar også kommunale og fylkeskommunale føretak (KF/FKF) og interkommunale selskap (IKS).
** Ekskl. eigedomsskatt og konsesjonskraftinntekter
.= data ikkje levert

Kolonne 1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2020

Kolonne 2: Netto lånegjeld 2020 i kroner per innbyggjar

Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2020

Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2022 (1 000 kroner)[1]

Kolonne 5: Nominell vekst frå anslag på rekneskap 2021 til 2022 (1 000 kroner)

Kolonne 6: Nominell vekst frå anslag på rekneskap 2021 til 2022 (prosent)

 

[1] Det blir gjort nokon endringar i tabell C pga. feil i berekning av kompensasjon for barnevern i Grønt hefte. Dette er ikkje teke omsyn til i tabellen her. Det kan også bli endringar i fordelinga av grunnskuletilskotet når ny statistikk ligg føre.