Tilleggsnummer til Statsbudsjettet 2022: Rogaland

Samferdsel

Vei

  • E39 Sørmarka–Smeaheia (Sykkelstamveien) i Sandnes og Stavanger kommuner
    Regjeringen prioriterer midler til prosjektet, som inngår i Bypakke Nord-Jæren, en del av byvekstavtalen for Nord-Jæren. Prosjektet utgjør første etappe av utbyggingen av en høystandard sykkelvei langs E39 mellom Sandnes og Stavanger. Det omfatter bygging av sykkelvei på en strekning som er om lag 12 km. Anleggsarbeidene startet i september 2018. Deler av prosjektet ble åpnet for trafikk i 2020, mens hele strekningen er planlagt åpnet for trafikk i 2023, mot tidligere planlagt i 2021.
  • E39 Eiganestunnelen i Stavanger kommune
    Regjeringen prioriterer midler til sluttoppgjør for prosjektet og til å finansiere utbedringen av Byhaugtunnelen som er en del av prosjektet. Eiganestunnelen ble åpnet for trafikk i april 2020.
  • 509 Sør-Tjora–Kontinentalvegen (Transportkorridor vest) i Sola kommune
    Det legges opp til å bruke bompenger til oppstart av prosjektet, som inngår i Bypakke Nord-Jæren, en del av byvekstavtalen for Nord-Jæren. Prosjektet omfatter utvidelse av om lag 2,5 km av dagens vei fra to til fire kjørefelt og sykkelvei/fortau fra Sør-Tjora til Kontinentalvegen på rv. 509 med en arm ned mot havn og næringsområder i Risavika i Tananger. Høyre kjørefelt i hver kjøreretning forbeholdes buss og tyngre næringskjøretøy. Det er lagt opp til at anleggsarbeidene starter opp vinteren 2022, og prosjektet er planlagt åpnet for trafikk i 2024.
  • E39 Rogfast i Bokn, Kvitsøy og Randaberg kommuner
    Regjeringen prioriterer midler til prosjektet, som er det første ferjeavløsningsprosjektet på ferjefri E39 mellom Kristiansand og Trondheim. Prosjektet omfatter bygging av en 26,7 km lang undersjøisk tunnel i to løp mellom Harestad og Laupland og en 3,7 km lang tunnelarm til Kvitsøy. På Bokn blir det bygd 2,7 km vei i dagen, og dagens kryss blir bygd om. Tilknytning til eksisterende E39 i Randaberg skjer i Harestadkrysset, som er planlagt gjennomført som del av prosjektet E39 Smiene–Harestad innenfor Bypakke Nord-Jæren. Anleggsarbeidene startet i januar 2018, og det er bygd tverrslag i Mekjarvika og på Arsvågen. I konkurransen for den første av de tre store tunnelkontraktene var det eneste tilbudet vesentlig høyere enn forventet. Basert på denne markedsprisen ville prosjektets kostnader overstige kostnadsrammen, og Statens vegvesen avlyste derfor konkurransen i 2019. Prosjektet er nå i gang igjen, og hele prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2028.
  • 13 Ryfast i Strand og Stavanger kommuner
    Regjeringen prioriterer midler til restfinansiering av prosjektet rv. 13 Ryfast. Hele prosjektet ble åpnet for trafikk i april 2020. I 2022 pågår det restarbeider, blant annet utbedring av Hølleslitunnelen i Strand kommune.
  • E39 Osli–Hove i Sandnes kommune
    Det legges opp til å bruke bompenger til oppstart av prosjektet. Prosjektet er første byggetrinn av E39 Ålgård–Hove og inngår i Bypakke Nord-Jæren som er en del av byvekstavtalen for Nord-Jæren. Det er lagt opp til at anleggsarbeidene starter opp i løpet av 2022, og prosjektet er planlagt åpnet for trafikk i 2024.
  • Diverse tiltak
    Det planlegges å bruke midler til blant annet:
    • Videreføre arbeidet på E134 Espelandssvingene i Vindafjord kommune

Jernbane

  • Utvikling av Jærbanen, Sandnes, Klepp, Time og Hå kommuner
    Regjeringen prioriterer midler for å videreutvikle dagens togtilbud på Jærbanen. Dette inkluderer planlegging og avklaringer på kommunedelplannivå for et mulig dobbeltspor på strekningen Sandnes-Nærbø, i tråd med byvekstavtalen for Nord-Jæren, og planlegging av vendespor på Ganddal. Utvikling av Jærbanen styrker lokal- og regiontrafikken på Nord-Jæren, og bidrar til nullvekstmålet i byområdet. Et vendeanlegg på Ganddal vil doble antall avganger mellom Ganddal og Stavanger, til fire avganger i timen.

Kyst

  • Tiltak i farvannet
    Regjeringen foreslår totalt 283 millioner kroner til investeringer i farvannet, i tillegg til midler til Stad skipstunnel. Midlene fordeles av Kystverket. I Rogaland planlegges følgende større farvannsutbedringer i 2022:
    • Ferdigstilling av innseiling Maurholen, Eigersund kommune

Byområder og kollektivtransport

  • Byvekstavtale for Nord-Jæren 2019-2029. Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg kommuner
    Byvekstavtalen ble inngått i 2020. Elementene i bompengeavtalen fra 2019 er ivaretatt i byvekstavtalen.

    Regjeringen prioriterer statlige bidrag til byvekstavtalen i 2022. Fordeling av midler er som følger:
    • Om lag 250 millioner kroner til gang-, sykkel- og kollektivtiltak langs riksvei. Midlene brukes til å videreføre utbyggingen av flere delstrekninger på E39 Sykkelstamveien.
    • Om lag 240 millioner kroner i belønningsmidler som blant annet skal brukes til drift av kollektivtrafikk.
    • Om lag 500 millioner kroner til Bussveien, som omfatter bygging av et sammenhengende høykvalitets bussystem på Nord-Jæren.
    • Om lag 180 millioner kroner til reduserte bompenger og bedre kollektivtilbud, fordelt med om lag 90 millioner kroner på hver av ordningene. Midlene til bedre kollektivtilbud går blant annet til infrastrukturtiltak som gir fortrinn for kollektivtrafikken, elektrifisering av bussene.
    • Om lag 50 millioner kroner til reduserte billettpriser på kollektivtrafikk, som skal brukes til prisreduksjon i takstsonen for Nord-Jæren samt takstreduksjon for dagspass og periodepass.
    • Om lag 50 millioner kroner for å kompensere for reduserte bompengeinntekter som følge av lokalt vedtak om å fjerne rushtidsavgiften (tidsdifferensierte takster).
    • Om lag 25 millioner kroner til stasjons- og knutepunkter langs jernbanen, som skal brukes til planlegging av tiltak for å bedre adkomsten til Sandnes stasjon.

Enova – støtte til grønn omstilling i næringslivet og hurtigladere for elbil

Regjeringen foreslår en økt bevilgning på 300 millioner kroner i 2022 til Klima- og energifondet. Det foreslås at 100 millioner kroner skal gå til å støtte utbygging av hurtigladere for elbiler i de områdene hvor markedsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig til at kommersielle aktører investerer i ladeinfrastruktur. Dette vil gjøre det enklere å velge klimavennlige transportløsninger og legge til rette for økt utbredelse og bruk av elbil i alle deler av landet. Enova har allerede i dag en betydelig satsing mot næringslivet. 200 millioner kroner av den foreslåtte tilleggsbevilgningen vil forsterke denne satsingen og bidra til utslippsreduksjoner og grønn teknologiutvikling innen områder som industri, grønn skipsfart, hydrogen, utslippsfri landtransport og infrastruktur for nullutslippsdrivstoff.

Flom- og skredsikring

Regjeringen foreslår å bevilge over 720 millioner kroner til Norges vassdrags- og energidirektoratets arbeid med forebygging av flom- og skredskader, gjennom kartlegging av flom- og skredutsatte områder, overvåking, varsling, sikringstiltak, bistand til kommunenes arealplanlegging og arbeidet med overvann samt krise- og hastetiltak.

Om lag 503 millioner kroner av dette går til arbeidet med kartlegging og gjennomføring av ulike sikringstiltak. Foreløpig oversikt viser at sikringstiltak i Rogaland vil bli prioritert i 2022. Herunder pågående flomsikringsprosjekter og utredning av flomsikringstiltak.

Haugesund Sjukehus

Regjeringen foreslår en samlet låneramme på 722 millioner kroner til byggetrinn 2 ved Haugesund sjukehus i Helse Fonna.

Museum

Regjeringen foreslår:

  • å bevilge 16,5 millioner kroner til Norsk Oljemuseum. Dette inkluderer inntil 1,5 millioner kroner til å gjennomføre et historisk dokumentasjonsprosjekt av Kielland-nettverkets arbeid og de overlevende og etterlattes opplevelser. Det foreslås i tillegg 6,5 millioner kroner over Arbeids- og sosialdepartementets budsjett til samme prosjekt. Museet er et nasjonalt senter for formidling av informasjon og kunnskap om petroleumsvirksomhetens utvikling og betydning for det norske samfunn.
  • å bevilge 1 million kroner i økt driftstilskudd til Haugalandmuseet for å legge til rette for faglig styrking og bidra til økt samarbeid med Sunnhordland museum. Dette er en oppfølging av museumsmeldingen der løft for kystkultur er pekt ut som et viktig satsingsområde.
  • å bevilge 1 million kroner i økt driftstilskudd til Interregionalt marinarkeologisk samarbeid (IRMAS) mellom Museum Stavanger, Norsk Folkemuseum og Museum Vest. Dette er en oppfølging av museumsmeldingen der aktiv samhandling er pekt ut som ett av flere viktige mål for museumssektoren framover.

Nysnø

Nysnø er hittil tilført 2 425 millioner kroner i kapital. For å øke selskapets investeringskapasitet foreslår regjeringen å bevilge 500 millioner kroner til selskapet i 2022. Dette er en reduksjon på 400 millioner kroner sammenlignet med forslaget i Gul bok 2022. Midlene skal rettes mot unoterte vekstbedrifter som kommersialiserer klimavennlig teknologi. Nysnø er lokalisert i Stavanger og har 12 fast ansatte. Nysnø investerer i selskaper over hele landet. Nysnø har per november 2021 investert i selskapene Otovo, eSmart Systems, Disruptive Technologies, NorSun, ZEG Power, Thorvald, Greenbird, HIPtec, Cenate, Torghatten og Imove samt i fondene Sarsia Seed, ArcTern Ventures, Energy Impact Partners, Alliance Venture, Astanor Ventures, AP Ventures, Bluefront Equity, Validè Invest og 2150.

Områdesatsinger

Regjeringen foreslår å bevilge 13 millioner kroner til områdesatsinger i Stavanger. Av dette er 6 millioner kroner over KMDs budsjett. 

Regionale utviklingsmidler

Regjeringen foreslår å bevilge 32,2 millioner kroner til Rogaland fylkeskommune.

Scenekunst

Regjeringen foreslår:

  • å gi 700 000 kroner i økt driftstilskudd til RAS – Regional Arena for Samtidsdans som ledd i regjeringens satsing på å styrke infrastrukturen for scenekunst, jf. Strategi for scenekunst 2021–2025.
  • å gi 1,2 millioner kroner til Opera Rogaland til styrking av operavirksomheten og talentsatsing som ledd i regjeringens satsing på å styrke infrastrukturen for scenekunst, jf. Strategi for scenekunst 2021–2025.

Stavanger Urban Folkehøgskole

Regjeringen foreslår å bevilge 6,6 millioner kroner til oppstart av Stavanger Urban Folkehøgskole fra høsten 2022.

Forskning og innovasjon i næringslivet

Sammenlignet med Solberg-regjeringens budsjettforslag for 2022, foreslår regjeringen å styrke bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon over NFDs budsjett med om lag 50 millioner kroner. Regjeringen prioriterer blant annet 100 millioner kroner til tapsavsetning for «grønne vekstlån». Dette medfører at den totale lånerammen for Innovasjon Norge økes med 600 millioner kroner. Med en avtale med EIF knyttet til norsk deltakelse i InvestEU, kan lånerammen økes ytterligere. I tillegg foreslår regjeringen å øke bevilgningen til norsk deltakelse i EUs nye investeringsprogram, InvestEU, fra 192 millioner kroner til 262 millioner kroner i 2022. Bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon kan komme næringslivet i Rogaland til gode.

Gjennom budsjettforslaget for 2022 legges det til rette for en ny utlysningsrunde under Grønn plattform. Formålet med ordningen er å skape samfunnsøkonomisk lønnsomt og bærekraftig næringsliv som bidrar til grønn omstilling. I 2021 ble det tildelt om lag 1 milliard kroner til 11 store hovedprosjekter under Grønn plattform. Prosjektene har deltakere fra alle landets fylker, inkludert 13 aktører fra næringslivet/offentlig sektor og 1 FoU-aktør i Rogaland. I 2020 innvilget Forskningsrådet 142,2 millioner kroner i tilskudd til 151 prosjekter i næringslivet i Rogaland. I 2020 innvilget Innovasjon Norge totalt 850 millioner kroner i tilskudd, lån og garantier til 692 foretak i Rogaland.

Kommunane i Rogaland: Vekst i frie inntekter frå 2021 til 2022

Frå 2021 til 2022 er det på landsbasis ein nominell vekst i dei frie inntektene til kommunane på 2,0 prosent, rekna frå anslag på rekneskap for 2021. Det er anslått at kommunane i Rogaland samla sett vil få ein nominell vekst i dei frie inntektene på 2,4 prosent.

I Rogaland har 16 av 23 kommunar ein vekst som er høgare enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Utsira kommune med 5,8 prosent, mens Bokn kommune har lågast vekst med 0,6 prosent. Veksten er rekna frå anslag på rekneskap for 2021.

Rogaland fylkeskommune: Vekst i frie inntekter frå 2021 til 2022

Den nominelle veksten i dei frie inntektene til fylkeskommunane er anslått til 2,6 prosent på landsbasis frå 2021 til 2022. Det er anslått at Rogaland fylkeskommune vil få ein nominell vekst i dei frie inntektene på 2,8 prosent. Veksten er rekna frå anslag på rekneskap for 2021.

  Netto drifts- Netto  Utgiftskorr. Anslag på Vekst frå anslag
  resultat i % av  lånegjeld frie  frie på rekneskap 2021 - 2022
Kommune driftsinntektene 2020* inntekter inntekter  Nominelle Prosent
  2020*   2020** 2022 kroner  
    (kr. per innb.) (i % av landsgj.) (1000 kr) (1000 kr)  
  1 2 3 4 5 6
             
1101 Eigersund 4,1 85 241 99 938 088 19 276 2,1
1103 Stavanger 4,3 67 324 104 9 009 840 192 297 2,2
1106 Haugesund 2,1 61 305 96 2 216 872 27 080 1,2
1108 Sandnes 2,7 75 250 97 4 858 281 138 230 2,9
1111 Sokndal 4,2 74 471 97 234 056 3 908 1,7
1112 Lund 2,8 67 227 97 218 038 4 858 2,3
1114 Bjerkreim 5,5 33 453 97 187 581 2 578 1,4
1119 Hå 6,2 69 024 95 1 165 671 34 984 3,1
1120 Klepp 5,0 52 929 96 1 182 234 30 726 2,7
1121 Time 1,8 73 653 96 1 154 820 31 382 2,8
1122 Gjesdal 1,6 82 877 95 746 686 20 652 2,8
1124 Sola 4,1 71 219 103 1 757 636 55 355 3,3
1127 Randaberg -0,1 104 330 100 710 027 16 278 2,3
1130 Strand 2,3 88 718 95 805 820 18 434 2,3
1133 Hjelmeland 7,9 98 617 105 204 085 3 770 1,9
1134 Suldal 5,6 51 912 103 291 858 8 850 3,1
1135 Sauda 3,7 101 701 102 325 252 4 913 1,5
1144 Kvitsøy  3,0 72 913 109 53 379 1 495 2,9
1145 Bokn 0,6 182 608 111 73 312 421 0,6
1146 Tysvær 6,4 107 521 98 731 101 23 225 3,3
1149 Karmøy 4,0 51 753 95 2 530 488 56 392 2,3
1151 Utsira 8,9 140 406 155 37 162 2 045 5,8
1160 Vindafjord 5,8 57 070 103 588 382 7 416 1,3
Til fordeling gjennom året       17 300    
Rogaland 3,7 70 354 99 30 037 968 704 568 2,4
             
Rogaland fylkeskommune 7,4 13 054 94 6 663 346 179 825 2,8
*Konserntall, dvs. tala for netto lånegjeld omfattar også kommunale og fylkeskommunale føretak (KF/FKF) og interkommunale selskap (IKS).  
** Ekskl. eigedomsskatt og konsesjonskraftinntekter          
.= data ikkje levert            

Kolonne 1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2020

Kolonne 2: Netto lånegjeld 2020 i kroner per innbyggjar

Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2020

Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2022 (1 000 kroner)[1]

Kolonne 5: Nominell vekst frå anslag på rekneskap 2021 til 2022 (1 000 kroner)

Kolonne 6: Nominell vekst frå anslag på rekneskap 2021 til 2022 (prosent)

[1] Det blir gjort nokon endringar i tabell C pga. feil i berekning av kompensasjon for barnevern i Grønt hefte. Dette er ikkje teke omsyn til i tabellen her. Det kan også bli endringar i fordelinga av grunnskuletilskotet når ny statistikk ligg føre.