Tilleggsnummer til Statsbudsjettet 2022: Provenyvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2022

Tabell 1.1 gir en oversikt over provenyvirkningene av vedtatt budsjett for 2022 sammenlignet med referansesystemet for 2022. Referansesystemet for 2022 er basert på 2021-regler oppjustert med i hovedsak anslått pris-, lønns- eller formuesvekst. Referansesystemet gir dermed reelt sett uendret skatte- og avgiftsnivå fra 2021 til 2022.

Fradrag og beløpsgrenser mv. i den generelle satsstrukturen i personbeskatningen er i referansesystemet i hovedsak justert til 2022-nivå med anslått lønnsvekst på 3,0 pst. Særskilte fradrag og andre grenser i personbeskatningen er hovedsakelig justert med anslått konsumprisvekst fra 2021 til 2022 på 1,3 pst. En skattyter som kun har ordinære fradrag og en vekst i både alminnelig inntekt og personinntekt på 3,0 pst., får da om lag samme gjennomsnittlige inntektsskatt i referansesystemet for 2022 som i 2021. I referansesystemet er alle mengdeavgifter justert med anslått vekst i konsumprisene fra 2021 til 2022.

Tabell 1.1. Anslåtte provenyvirkninger av vedtatt skatte- og avgiftsopplegg for 2022. Negative tall betyr lettelser. Anslagene er regnet i forhold til referansesystemet for 2022. Mill. kroner

 

2022

 

Påløpt

Bokført

Skatt på inntekt for personer

-469

-380

Mer omfordelende inntektsskatt

-2 983

-2 385

Justere pensjonsskatten for å opprettholde skattefritt minstenivå

-70

-55

Trekke forslaget om å øke den lave satsen i foreldrefradraget til 25 000 kroner

15

10

Trappe opp maksimalt fagforeningsfradrag mv. til 5 800 kroner

-410

-330

Øke maksimalt fradrag for sjøfolk, fiskere, jordbruk og reindrift

-18

-15

Øke det særskilte fradraget i Troms og Finnmark (tiltakssonen) fra 15 500 til 20 000 kroner

-52

-41

Innføre én sats i reisefradraget på 1,65 kr/km og redusere bunnbeløpet til 14 000 kroner

-800

-640

Redusere maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner fra 50 000 til 25 000 kroner

100

80

Øke verdsettingen av elbiler i firmabilbeskatningen til 80 prosent av tradisjonelle biler

220

175

Øke oppjusteringsfaktoren for utbytte mv. fra 1,44 til 1,6

3 245

2 595

Redusere maksimalt fradrag for individuell sparing til pensjon fra 40 000 kroner til 15 000 kroner

240

190

Ny opsjonsskatteordning

-60

-50

Fjerne ordningen med skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer mv.

130

105

Øke frikortgrensen fra 60 000 til 65 000 kroner

-50

-40

Samspillsvirkninger mv.

24

21

     

Formuesskatt mv.

6 735

5 390

Øke verdsettelsen av aksjer og driftsmidler mv. til 75 pst. av formuesgrunnlaget

3 535

2 830

Øke bunnfradraget til 1,70 mill. kroner

-830

-665

Øke verdsettelsen av primærbolig til 50 pst. for boligverdi over 15 mill. kroner

75

60

Øke verdsettelsen av primærbolig til 50 pst. for boligverdi ytterligere (mellom 10 og 15 mill. kroner)

215

170

Øke verdsettelsen av sekundærbolig til 95 pst.

195

155

Oppjustere formuesverdiene av fritidsboliger med 25 pst.

140

115

Innføre nytt trinn i formuesskatten

1 025

820

Øke formuesskattesatsen til 0,95 pst. inkludert samspillseffekter

2 155

1 725

Riktigere formuesverdsettelse av oppdrettstillatelser

260

210

Innføre bunnfradrag i den kommunale formuesskatten for ikke-bosatte på lik linje med bosatte

-35

-30

Næringsbeskatning

248

-204

Justere grunnrenteskatten for vannkraft for å håndtere samvirkning med selskapsskatten

0

-280

Innføre avgift på landbasert vindkraft

165

0

Justere arbeidsgiveravgiften (endringer i virkeområdet)

83

76

Miljø- og bilavgifter

3 051

2 739

Avgifter på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser

2 200

1 990

Redusere veibruksavgiften på mineralolje og biodiesel

-470

-430

Redusere veibruksavgiften på bensin og bioetanol

-105

-100

Kompensasjon til transportører for økt avgift på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser

-117

-117

Innføre avgift på avfallsforbrenning

155

140

Avvikle fritak for naturgass og LPG til veksthusnæringen. Avgift på 10 pst. første året

3

3

Øke avgifter på kvotepliktige utslipp av klimagasser fra luftfarten og petroleumsvirksomheten1

19

17

Trafikkforsikringsavgiften reduseres med 131,5 kroner

-120

-55

Øke engangsavgiften for ladbare hybridbiler

1 000

900

Redusere vektårsavgiften

-60

-60

Øke CO2-komponenten i engangsavgiften for personbiler

175

160

Øke CO2-komponenten i engangsavgiften for varebiler

165

150

Innføre full trafikkforsikringsavgift for elbiler3

130

65

Innføre omregistreringsavgift for elbiler (25 prosent sats)

75

75

Øke veibruksavgiften på naturgass og LPG

1

1

     

Andre avgifter og toll

-766

-628

Gjeninnføre flypassasjeravgiften2

1 750

1 600

Redusere avgiften på elektrisk kraft med 8 øre per kWh i perioden januar-mars, 1,5 øre per kWh resten av året

-2 900

-2 584

Frita forbruk av egenprodusert fornybar kraft fra elavgift fra 1. april 2022

-6

-4

Reversere endringen i tax free-kvotene fra 2014

115

110

Øke tobakksavgiftene med 5 pst.

275

250

     

Sektoravgifter og overprisede gebyrer

-163,5

-163,5

Videreføre forslag om reduksjon i overprisede gebyrer og endring i sektoravgifter

-161

-161

Reduserte sektoravgifter som følge endrede jobbreisevaner

-2,5

-2,5

Nye skatte- og avgiftsendringer i 2022

8 636

6 754

1 De foreslåtte økningene av avgiftene i petroleumsvirksomheten anslås å gi et brutto merproveny på om lag 1 760 mill. kroner påløpt og 880 mill. kroner bokført. Netto merproveny, det vil si etter skatt (78 pst.) og SDØE, anslås til om lag 290 mill. kroner påløpt og 150 mill. kroner bokført. Inntekter fra CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten inngår i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten, som i sin helhet overføres til Statens pensjonsfond utland. Tallene i tabellen viser provenyet fra økningen i avgiften på kvotepliktig luftfart.

2 4. januar 2022 vedtok Stortinget å utsette gjeninnføring av flypassasjeravgiften til 1. juli 2022, jf. Prop. 51 S (2021-2022). Som følge av dette reduseres anslåtte bokførte inntekter fra flypassasjeravgiften med 880 mill. kroner i 2022, fra 1 600 mill. kroner til 720 mill. kroner.