Tilleggsnummer til Statsbudsjettet 2022: Statens inntekter og utgifter
Dato: 08.11.2021
I 2022 er statens samlede inntekter beregnet til 1 555 milliarder kroner, og samlede utgifter til 1 578 milliarder kroner. Lånetransaksjoner er ikke medregnet i tallene. Holdes også petroleumsvirksomheten utenom, er inntektene 1 251 milliarder kroner og utgiftene 1 552 milliarder kroner.
Statens samlede inntekter fra petroleumsvirksomheten er anslått til 304 milliarder kroner i 2022. Utgiftene til petroleumsvirksomheten er anslått til 27 milliarder kroner. Forskjellen mellom inntekter og utgifter gir en netto kontantstrøm fra petroleums-virksomheten på 277 milliarder kroner, som i sin helhet overføres til Statens pensjonsfond utland. Utenom lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten har statsbudsjettet et underskudd på 300 milliarder kroner. Dette oljekorrigerte underskuddet dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland.
Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, som gjerne omtales som bruken av oljeinntekter i statsbudsjettet, anslås til 322 milliarder kroner. I beregningen av det strukturelle underskuddet korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og ledighetstrygd.
Figur 1. Inntektene på statsbudsjettet, utenom lånetransaksjoner. Milliarder kroner.
De største inntektene på statsbudsjettet er petroleumsinntekter, arbeidsgiver- og trygdeavgift, skatt på formue og inntekt og merverdiavgift. Disse inntektene utgjør til sammen 88 prosent av statsbudsjettets inntekter i 2022, jf. figur 1. Andre store inntekter er særavgifter knyttet til blant annet motorvogner, tobakk og alkohol, og renteinntekter og aksjeutbytte.
Utgiftene er fordelt på en rekke formål, og går til både drift, investeringer og overføringer. Figur 2 viser utvalgte store utgiftsområder.
Figur 2. Utgiftene på statsbudsjettet, utenom lånetransaksjoner. Milliarder kroner.
Blant de største utgiftsområdene er ytelser fra folketrygden, blant annet pensjoner, sykepenger, dagpenger, foreldrepenger og enkelte helsestønader, og rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Andre store utgiftsområder er overføringer til regionale helseforetak og utgifter innen samferdselssektoren, forsvarssektoren og utdanningssektoren.
Tabell 1 viser en mer detaljert oversikt over inntektene og utgiftene i regjeringens budsjettforslag for 2022. Beløpene i tabellen inkluderer ikke lånetransaksjoner eller petroleumsvirksomheten.
I Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) er det en mer detaljert omtale av statens inntekter og utgifter.
Tabell 1. Statsbudsjettets inntekter og utgifter i 2022, utenom lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten (milliarder kroner)
Statsbudsjettets inntekter (utenom petroleum) |
|
|
1 251,5 |
Sum skatter og avgifter fra Fastlands-Norge |
|
1 167,8 |
|
Skatt på formue og inntekt |
319,4 |
||
Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift |
379,5 |
||
Merverdiavgift |
360,5 |
||
Avgifter på tobakk og alkohol |
22,8 |
|
|
Avgifter på motorvogner |
21,1 |
||
Elektrisitetsavgift |
9,8 |
||
Tollinntekter |
3,7 |
||
Andre avgifter |
51,0 |
||
Renter og aksjeutbytte |
|
36,7 |
|
Inntekter av statens forretningsdrift |
|
4,1 |
|
Andre inntekter |
|
42,8 |
|
|
|
|
|
Statsbudsjettets utgifter (utenom petroleum) |
|
|
1 551,6 |
Sum folketrygden |
|
552,0 |
|
Alderspensjon |
269,2 |
|
|
Sykepenger |
47,9 |
|
|
Øvrige sosiale formål |
160,4 |
|
|
Helsetjenester |
37,3 |
|
|
Foreldrepenger |
23,2 |
|
|
Arbeidsliv |
13,9 |
|
|
Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner |
|
|
|
Regionale helseforetak |
|
182,4 |
|
Samferdsel |
|
80,9 |
|
Forsvar |
|
69,1 |
|
Høyere utdanning, forskning og fagskoler |
|
55,1 |
|
Bistand1 |
|
39,0 |
|
Politi og påtalemyndighet |
|
24,1 |
|
Barnetrygd og kontantstøtte |
|
19,5 |
|
Jordbruksavtalen |
|
18,5 |
|
Renter på statsgjeld |
|
10,3 |
|
Andre utgifter |
|
311,3 |
|
|
|
|
|
Oljekorrigert overskudd |
|
|
-300,1 |
1 Den ODA-godkjente bistanden inkluderer i tillegg midler til Norfund (grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland og kapitalinnskudd i klimainvesteringsfondet) og enkelte bistandsmidler under Kunnskapsdepartementet, Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Kilde: Finansdepartementet