Statsbudsjettet 2024: Innlandet

Forsvar

Regjeringen planlegger å bruke om lag 430 millioner kroner til planlegging og gjennomføring av investeringer i forsvarssektorens eiendom-, bygg- og anleggsprosjekter i Innlandet i 2024. Pengene skal blant annet brukes til etablering av befalskvarter og erstatning av kontorrigger på Rena og Terningmoen.

Tverretatlig a-krimsamarbeid

Regjeringen foreslår å styrke det etablerte, tverretatlige a-krimsamarbeidet i Innlandet fylke med 15 millioner kroner likt fordelt på Skatteetaten, politiet, Arbeidstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten.

Ungdomsenhet øst i Eidsvoll

Regjeringen foreslår å bevilge om lag 11 millioner kroner til en utvidelse av Ungdomsenhet øst i Eidsvoll med to plasser. Det er et mål for regjeringen at barn ikke skal sitte i fengsel sammen med voksne, og det har tidvis vært flere mindreårige innsatte enn det er plass til i ungdomsenhetene i dag (åtte plasser). En utvidelse av kapasiteten vil også bidra til å kunne holde innsatte ved ungdomsenhetene adskilt.

Nye tjenestesteder for politiet

Sør-Odal får nytt tjenestested for politiet i 2024. Tiltaket er en del av regjeringens handlingsplan «Trygghet i hverdagen – Handlingsplan mot 2025», som legges frem høsten 2023. Regjeringen foreslår å bevilge totalt 35,5 millioner kroner til å opprette ti nye tjenestesteder. Samlet foreslår regjeringen å bevilge 198 millioner kroner til tiltak for å styrke det lokale politiet i 2024.

Økokrims bedragerienhet på Gjøvik

Regjeringen foreslår å bevilge 15 millioner kroner for å styrke Økokrims planlagte bedragerienhet på Gjøvik.

Områdesatsing Gjøvik

Regjeringen foreslår å bevilge fem millioner kroner til en femårig avtale om områdesatsing i Gjøvik. Områdesatsingene skal utgjøre en ekstra innsats for tjenesteutvikling og bedre nærmiljøkvaliteter i levekårsutsatte områder. Det er staten og den enkelte kommunen som inngår avtaler om langsiktig samarbeid om slike områdesatsinger.

Regionale utviklingsmidler

Regjeringen foreslår å bevilge 137,1 millioner kroner til Innlandet fylkeskommune, hvor av 22 millioner kroner til Interreg-programmet Sverige-Norge. Regionale utviklingsmidler skal gå til bedriftsutvikling og bedriftsretta tiltak i regi av Innovasjon Norge, næringshager og inkubatorprogram i regi av SIVA, omstillings- og utviklingsmidler til kommuner og midler til å stimulere til forskning. Noen fylkeskommuner mottar også midler til internasjonalt samarbeid.

Kultur

Regjeringen foreslår:

• å bevilge investeringstilskudd på 27 millioner kroner i 2024 til Anno museum til oppføring av nytt museumsbygg på Domkirkeodden i Hamar, med tilhørende tilsagnsfullmakt på 208 millioner kroner til utbetaling i senere år slik at den samlede statlige medvirkningen til dette prosjektet blir på 235 millioner kroner.
  
  
• å styrke tilskuddet til Anno museum med 4 millioner kroner til drift av museets nye bevaringssenter på Elverum. Midlene er en videreføring av bevilgningen museet fikk i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023.
  
  
• å styrke tilskuddet til Norsk Skogfinsk Museum med 2 millioner kroner for å styrke museets drift. Dette er en videreføring av den bevilgningen som Norsk Skogfinsk Museum fikk i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023.
  
  
• å bevilge 3,4 millioner kroner til Lillehammer bob- og akebane.
  
  
• å bevilge 2 millioner kroner i engangstilskudd til Femundløpet.
  
  
• å bevilge 50 millioner kroner i engangstilskudd til lokale kulturtiltak og prosjekter over hele landet, fordelt med 4,3 millioner kroner til omsøkte tiltak i Innlandet:
  
  
  • 1,5 millioner kroner til Anno museum knyttet til markering av utvandrerjubileet 2025
    
    
  • 1 million kroner til Operafest Røykenvik
    
    
  • 1 million kroner til World Expression Forum – Wexfo Youth Lillehammer 2024
    
    
  • 510 000 kroner i prosjektmidler til R.E.D (Residency Eina Danz)
    
    
  • 290 000 kroner i prosjektmidler til DansINN

Høgskolen i Innlandet

Regjeringen foreslår 20 nye studieplasser til å etablere en utdanning i fysioterapi i Elverum og 20 nye studieplasser i vernepleie på Kongsvinger.

Regjeringen foreslår 3 millioner kroner for å styrke forskningsaktiviteten på Kongsvinger.

Regjeringen foreslår samlet sett 1,5 milliarder kroner i rammebevilgning til Høgskolen i Innlandet.

Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Regjeringen foreslår 20 nye studieplasser i medisin, desentralisert ved Campus Gjøvik. Regjeringen foreslår samlet sett 8 milliarder kroner i rammebevilgning til NTNU.

Samferdsel

Vei

• E16 Kvamskleiva i Vang kommune
  Regjeringen setter av penger å sluttføre prosjektet E16 Kvamskleiva. Prosjektet omfatter utbedring av en svært skredutsatt strekning på om lag 5,4 kilometer og bygging av en 1,8 kilometer lang tunnel samt utbedring og rassikring av eksisterende vei i tilknytning til den nye tunnelen. Anleggsarbeidene startet opp i 2020, og prosjektet er planlagt åpnet for trafikk i oktober 2022. Midlene i 2024 vil gå til restfinansiering av prosjektet.
  
  
• Rv. 4 Roa-Gran grense inkl. Jaren–Amundrud/Almenningsdelet–Lygnebakken i Gran og Lunner kommuner i Innlandet og Akershus fylkeskommuner
  Regjeringen setter av penger til å videreføre prosjektet Rv. 4 Roa-Gran grense, inkludert Jaren–Amundrud/Almenningsdelet–Lygnebakken.  Det skal blant annet bygges en 4,1 kilometer firefeltsvei med midtrekkverk på strekningen Roa–Gran grense. Sammen med utbyggingen på strekningen Lunner grense–Jaren, blir det 13,5 kilometer sammenhengende firefeltsvei fra Roa til Jaren. I tillegg skal det bygges 3,8 kilometer trefeltsvei med midtdeler på delstrekningen Jaren–Amundrud. På strekningen Almenningsdelet–Lygnebakken utvides bredden langs om lag 5 kilometer av strekningen. Anleggsarbeidene ble startet i 2021, og det er forventet at hele prosjektet åpnes for trafikk i 2025. I desember 2022, ble delstrekningen Jaren–Amundrud åpnet for trafikk, og strekningen Roa–Gran grense åpnes for trafikk i november 2023.
  
  
• E6 Moelv–Øyer i Ringsaker, Gjøvik, Lillehammer og Øyer kommuner
  Regjeringen foreslår å bevilge 6,5 milliarder kroner til Nye Veier AS i 2024. Prosjektet omfatter 43 kilometer firefelts vei med planlagt fartsgrense på 110 km/t. Strekningen er delt i de tre delstrekningene Moelv–Roterud, Roterud–Storhove og Storhove–Øyer. Prosjektet skal bidra til økt trafikksikkerhet, bedre fremkommelighet og stimulere til vekst og utvikling i Innlandet samt tilgrensende regioner. For E6 Moelv–Roterud oversendes endelig forslag til reguleringsplan til kommunal behandling innen utgangen av 2023. Strekningen omfatter ny bru over Mjøsa. Delstrekningen E6 Roterud–Storhove er 23 kilometer lang, og Nye Veier vil gjenbruke E6 på store deler av strekningen for å redusere utslipp og naturinngrep. Lågendeltaet naturreservat er redusert med 27 dekar for å legge til rette for utbyggingen i tråd med vedtatt reguleringsplan, og kompensert med verning av om lag 800 dekar areal. Også andre miljøforbedrende tiltak er bestemt for å redusere belastningen på verneområdet og for fugl, fisk og andre verneverdier i og ved Lågendeltaet. Delstrekningen E6 Storhove–Øyer ble satt i gang sommeren 2023. Veien er planlagt ferdig innen utgangen av 2026.
  
  
• E136 Dombås–Vestnes i Ålesund, Vestnes, Rauma, Lesja og Dovre kommuner i Møre og Romsdal og Innlandet fylkeskommuner
  Regjeringen foreslår å bevilge 6,5 milliarder kroner til Nye Veier AS i 2024. Prosjektet strekker seg 150 kilometer fra Dombås sentrum, via Lesja og gjennom Romsdalen til Åndalsnes, og videre vestover til E39 på Vestnes. Deler av strekningen har dårlig standard med krappe svinger, mange kryss og avkjørsler. Det er i tillegg identifisert 11 skredpunkter på strekningen. Det er utfordringer med fremkommeligheten på vinterstid på grunn av kraftig stigning flere steder. Reguleringsplan for utbedring ved Veblungsnes i Rauma kommune er vedtatt. Nye Veier planlegger for oppstart av anleggsarbeidene med både Veblungsnes og utbedringer av Stuguflåten–Raustøl i 2024.
  
  

Diverse utbedringstiltak

Regjeringen setter av penger som hovedsakelig skal gå til trafikksikkerhetstiltak, utbedringstiltak og tiltak for gående og syklende. Blant annet planlegges det å bruke penger på:

• Utbedringstiltak for å bidra til økt fremkommelighet samt enkelte punktvise skredsikringstiltak på rv.15 Otta–Måløy i Kinn, Stad, Stryn, Skjåk, Lom, Vågå og Sel kommuner i Vestland og Innlandet fylkeskommuner.
  
  
• Videreføring av enkelte trafikksikkerhetstiltak på delstrekningen E16 Fagernes–Øylo i Nord-Aurdal, Vestre Slidre og Vang kommuner.
  
  
• Nye Veier AS jobber videre med planlegging av E6 Øyer–Otta i Øyer, Ringebu og Sel kommuner.
  
  

Jernbane

• Flere og raskere tog på Dovrebanen, Kleverud–Sørli–Åkersvika: Stange og Lillehammer kommune
  Det settes av om lag 3,9 milliarder kroner til utbygging på strekningen Oslo–Hamar på Dovrebanen. I Innlandet inkluderer dette midler til prosjektene på strekningene Kleverud–Sørli og Sørli – Åkersvika, samt anlegg for togparkering på Hove på Lillehammer. Når prosjektene/effektpakken er ferdig blir det sammenhengende dobbeltspor fra Oslo til Åkersvika, og frekvensen mellom Oslo og Hamar kan økes til to tog i timen.
  
  
• Flere og raskere tog på Gjøvikbanen: Gran og Vestre Toten kommuner
  Det settes av om lag 50 millioner kroner til å ferdigstille effektpakken. Effektpakken skal gi en tilbudsforbedring med mulighet for flere avganger og jevne rutetider på Gjøvikbanen på dagtid samt en økning fra ett tog hver andre time til ett tog i timen mellom Oslo og Gjøvik.
  
  
• ERTMS, Gjøvikbanen: Gran, Vestre Toten og Gjøvik kommuner 
  Regjeringen setter av om lag 1,7 milliarder kroner til nytt signalsystem i 2024. ERTMS er et felleseuropeisk, digitalt signal- og sikringssystem som skal innføres på hele det norske jernbanenettet, og som vil gi en mer nøyaktig og sikker jernbane. Siden togene kan kjøres tettere enn i dag, vil det på sikt også øke kapasiteten på sporet.
  
  Det nye signalsystemet skal tas i bruk trinnvis på hele jernbanenettet. I Innlandet vil det pågå prosjektering, forberedende arbeider og installasjoner på Gjøvikbanen Nord på strekningen Gjøvik–Roa som er planlagt satt i drift med ERTMS i 2024. Fremdriftsplanen for innføringen av ERTMS er gjennomgått på nytt, blant annet på grunn av risikobildet. Bane NOR har laget et utkast til revidert Nasjonal signalplan som er sendt på høring.
  
  

Fornying av jernbanens infrastruktur

Regjeringen prioriterer å fornye jernbanens infrastruktur, gjennom blant annet større systematiske tiltak for å opprettholde jernbanenettets funksjonalitet og standard, samt mindre tiltak som skal ivareta sikkerheten inntil mer omfattende tiltak kan iverksettes. Det totale anslaget til hele jernbanenettet er på 3,7 milliarder kroner. I Innlandet omfatter dette arbeidet tiltak som fornying av spor, flomsikring og drenering på Dovrebanen og Rørosbanen, fornying av bruer på Solørbanen samt mindre tiltak på ulike deler av jernbaneinfrastrukturen.

Planlegging og oppstart av effektpakker

Det settes av om lag 1,2 milliarder kroner til videre planlegging og oppstart av enkelte tiltak innenfor effektpakkene som er prioritert i Nasjonal transportplan 2022–2033, og til nye effektpakker. I Innlandet planlegges det blant annet å bruke midler til:

• Effektpakken Kombitransport gods som skal bidra til å styrke kombitransporten på de mest trafikkerte strekningene, henholdsvis Oslo–Bergen, Oslo–Narvik, Oslo–Trondheim og Trondheim–Bodø.

Banestrømforsyning

Det settes av om lag 360 millioner kroner til kapasitetsøkende tiltak innen banestrømforsyning. Effektpakken skal bidra til en mer robust infrastruktur og øke jernbanenettets kapasitet. Tiltakene i effektpakken omfatter i hovedsak økt kapasitet for banestrømforsyning på Østlandet.

Konsekvenser etter ekstremværet «Hans»

Trafikken på Dovrebanen skal gjenopprettes så raskt som mulig, men det vil ta tid å bygge ny Randeklev bru. Bevilgningsforslaget på kapittel 1352, post 70, 71 og 77 tar høyde for kompensasjon i henhold til trafikkavtalene for persontogoperatører, utgifter til opprydding og utbedring av jernbanen, og en ny midlertidig tilskuddsordning for godstogoperatører. Kostnadene av konsekvensene etter ekstremværet, inkludert oppbygging av Randklev bru, er usikre.

 

Kommunane i Innlandet: Vekst i frie inntekter frå 2023 til 2024

Frå 2023 til 2024 er det på landsbasis ein nominell vekst i dei frie inntektene til kommunane på 4,7 prosent, rekna frå anslag på rekneskap for 2023. Det er anslått at kommunane i Innlandet samla sett vil få ein nominell vekst i dei frie inntektene på 5,1 prosent.

I Innlandet har 30 av 46 kommunar ein vekst som er høgare enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Skjåk kommune med 7,7 prosent, mens Sør-Aurdal kommune har lågast vekst med 2,7 prosent. Veksten er rekna frå anslag på rekneskap for 2023.

Innlandet fylkeskommune: Vekst i frie inntekter frå 2023 til 2024

Den nominelle veksten i dei frie inntektene til fylkeskommunane er anslått til 5,2 prosent på landsbasis frå 2023 til 2024. Det er anslått at Innlandet fylkeskommune vil få ein nominell vekst i dei frie inntektene på 5,1 prosent. Veksten er rekna frå anslag på rekneskap for 2023.

	Netto drifts- resultat i % av driftsinntektene 2022*	Netto lånegjeld 2022* (kr. per innb.)	Utgiftskorr. frie inntekter 2022** (i % av landsgj.)	Anslag på frie inntekter 2024 (1000 kr)	Vekst frå anslag på rekneskap 2023 - 2024
Kommune					Nominelle kroner (1000 kr)	Prosent
	1	2	3	4	5	6
3401 Kongsvinger	2,3	101 168	97	1 305 642	72 765	5,9
3403 Hamar	0,9	97 718	96	2 218 997	113 867	5,4
3405 Lillehammer	2,2	127 114	95	1 957 714	112 390	6,1
3407 Gjøvik	-0,6	81 184	95	2 069 808	95 209	4,8
3411 Ringsaker	0,9	90 627	95	2 406 297	107 763	4,7
3412 Løten	-0,4	63 620	95	544 009	28 983	5,6
3413 Stange	2,7	90 064	95	1 485 051	74 111	5,3
3414 Nord-Odal	2,6	116 607	97	371 378	13 777	3,9
3415 Sør-Odal	3,7	91 605	95	556 137	33 440	6,4
3416 Eidskog	-4,2	98 857	97	460 325	18 853	4,3
3417 Grue	-1,6	80 725	99	349 816	13 264	3,9
3418 Åsnes	-0,2	88 078	99	547 796	21 489	4,1
3419 Våler	-0,2	120 483	99	281 463	11 321	4,2
3420 Elverum	1,6	99 097	95	1 487 444	67 864	4,8
3421 Trysil	-0,1	101 221	97	502 295	17 021	3,5
3422 Åmot	4,2	87 571	102	325 399	10 967	3,5
3423 Stor-Elvdal	-6,6	86 352	100	200 666	6 390	3,3
3424 Rendalen	7,0	74 341	100	159 834	6 159	4,0
3425 Engerdal	1,4	111 198	104	129 837	7 132	5,8
3426 Tolga	5,7	112 627	102	142 245	6 272	4,6
3427 Tynset	1,3	86 400	96	441 887	20 763	4,9
3428 Alvdal	0,3	92 992	99	211 602	14 159	7,2
3429 Folldal	3,3	99 732	103	138 384	7 634	5,8
3430 Os	-7,1	103 604	101	161 354	9 862	6,5
3431 Dovre	7,8	72 114	100	210 465	14 778	7,6
3432 Lesja	2,1	112 489	101	176 656	8 534	5,1
3433 Skjåk	9,6	61 204	98	178 414	12 741	7,7
3434 Lom	11,4	87 361	98	180 890	9 299	5,4
3435 Vågå	5,8	89 806	97	283 911	15 382	5,7
3436 Nord-Fron	4,4	93 820	97	439 195	22 614	5,4
3437 Sel	2,6	129 372	97	447 408	28 799	6,9
3438 Sør-Fron	3,8	80 462	98	244 482	11 114	4,8
3439 Ringebu	4,8	137 176	99	336 972	18 658	5,9
3440 Øyer	1,9	107 429	96	385 962	22 335	6,1
3441 Gausdal	-0,1	117 798	97	434 725	23 059	5,6
3442 Østre Toten	1,8	85 471	95	1 025 602	43 118	4,4
3443 Vestre Toten	-4,0	123 799	95	925 234	46 215	5,3
3446 Gran	3,3	73 405	95	955 709	36 948	4,0
3447 Søndre Land	-7,0	109 234	97	416 054	20 229	5,1
3448 Nordre Land	1,8	87 951	96	495 418	20 358	4,3
3449 Sør-Aurdal	0,2	98 281	100	254 043	6 737	2,7
3450 Etnedal	1,7	74 694	104	121 333	3 346	2,8
3451 Nord-Aurdal	0,6	99 568	97	472 812	22 683	5,0
3452 Vestre Slidre	6,0	134 781	101	168 828	8 119	5,1
3453 Øystre Slidre	4,2	130 012	98	256 516	16 261	6,8
3454 Vang	15,4	116 398	103	147 899	4 155	2,9
Til fordeling gjennom året				33 850
Innlandet	1,4	97 581	96	27 047 761	1 305 911	5,1
Innlandet fylkeskommune	4,4	12 064	94	6 191 386	299 551	5,1
*Konserntal, dvs. tala for netto lånegjeld omfattar òg kommunale og fylkeskommunale foretak (KF/FKF) og interkommunale selskap (IKS).
** Ekskl. eigedomsskatt og konsesjonskraftinntekter