Statsbudsjettet 2025: Innlandet

Finanstilsynet - enhet på Hamar

Regjeringen foreslår å bevilge 12 millioner til å styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet. Det skal etableres et nytt tjenestested på Hamar, der samarbeidende etater allerede har sterke fagmiljøer. Etableringen følger opp stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet og nye tiltak mot hvitvasking og korrupsjon fra Justisdepartementet. Enheten vil bidra til økt tilsyn med regnskapsførere/revisorer og hvitvaskingstilsyn i ulike foretak.

Forskningsprosjekt på jerv i Nord-Gudbrandsdalen

Regjeringen bevilger 5 millioner kroner til et flerårig forskningsprosjekt på jerv i Nord-Gudbrandsdalen. Forvaltningen har behov for å skaffe forvaltningen mer kunnskap om hvordan jerv påvirker sau og lam, og hvordan vi kan få mer kunnskap om årsaker til tap i beitenæringen. Prosjektet er sterkt ønsket av kommunene i området.

Innlandet fylkeskommune - regionale utviklingsmidler

Regjeringa foreslår å løyve 144,9 millionar kroner til Innnlandet fylkeskommune. Regionale utviklingsmidlar skal gå til bedriftsutvikling og bedriftsretta tiltak i regi av Innovasjon Norge, næringshager og inkubatorprogram i regi av Siva - selskapet for industrivekst, omstillings- og utviklingsmidlar til kommunar og midlar til å stimulere til forsking. Midlane går også til å mobilisere til utdanning og kompetanseheving, samt støtte til studiesenter. Noen fylkeskommunar får også midlar til internasjonalt samarbeid.

Innlandet politidistrikt og Magnormoen politistasjon

Regjeringen foreslår å bevilge 20 millioner kroner til Innlandet politidistrikt for å bemanne Magnormoen politistasjon og styrke innsatsen mot grensekryssende kriminalitet.

Kultur

Regjeringen foreslår:

• å øke bevilgningen til Arkivverket med 20 millioner kroner for å utvide digitaliseringsproduksjonen ved Norsk helsearkiv på Tynset. Tiltaket vil gi inntil 15 nye arbeidsplasser på Tynset.
• å øke tilskuddet til Teater Innlandet med 1,5 millioner kroner til å styrke driften og opprettholde den kunstneriske aktiviteten.
• å gi et investeringstilskudd til Mjøsmuseet på 20 millioner kroner til etablering av et helårsåpent museumssenter i Gjøvikhallen.
• å gi et tilskudd til Hamar kommune på 6 millioner kroner til drift av Vikingskipet.
• å styrke tilskuddet til Mjøsmuseet med 1,8 millioner kroner til drift av Industrimuseet på Raufoss.
• å styrke tilskuddet til Anno Museum med 1,5 millioner kroner knyttet til museets arbeid med utvandrerjubileet 2025.
• å styrke tilskuddet til Skibladner med 2 millioner kroner.
• å gi et tilskudd til Sagatun historiske senter på Hamar på 600 000 kroner.
• å bevilge 1 million kroner til World Expression Forum (WEXFO) på Lillehammer.
• å bevilge 5,4 millioner kroner til regionale kulturfond.

Norsk villreinsenter

Regjeringen foreslår å bevilge 3 millioner til styrking av Norsk villreinsenter som kompetansenter i fagsaker og rådgiver til blant annet myndigheter. Norsk villreinsenter har to avdelinger, hvorav en ligger på Hjerkinn.

Samferdsel

Vei

E6 Moelv–Øyer

• Prosjektet omfatter 43 kilometer firefelts motorvei med fartsgrense på 110 km/t. Prosjektet skal bidra til økt trafikksikkerhet, bedre fremkommelighet og stimulere til vekst og utvikling i Innlandet og tilgrensende regioner. Arbeidet på delstrekningen E6 Storhove–Øyer startet i 2023 og ventes ferdig innen utgangen av 2026. Nye Veier har inngått kontrakt med entreprenør for å utvikle og regulere E6 Roterud–Storhove.
• Store deler av dagens trasé blir gjenbrukt for å redusere utslipp og naturinngrep. Lågendeltaet naturreservat er redusert med 27 dekar for å legge til rette for utbyggingen i tråd med vedtatt reguleringsplan og kompensert ved å verne om lag 800 dekar areal.
• Det er også vedtatt andre miljøforbedrende tiltak for å redusere belastningen på verneområdet og for å ta hensyn til verneverdiene i og ved Lågendeltaet. Byggestart for E6 Roterud–Storhove er anslått til 2024 eller 2025.

Rv. 4 Roa–Gran grense inkludert Jaren–Amundrud/Almenningsdelet–Lygnebakken i Innlandet og Akershus

• Prosjektet omfatter blanet annet bygging av 4,1 kilometer firefelts vei med midtrekkverk på strekningen Roa–Gran grense. Sammen med utbyggingen på strekningen Lunner grense–Jaren blir det 13,5 kilometer med sammenhengende firefelts vei fra Roa til Jaren. I tillegg bygges 3,8 kilometer trefelts vei med midtrekkverk på delstrekningen Jaren–Amundrud.
• På strekningen Almenningsdelet–Lygnebakken omfatter arbeidene utbedring og breddeutviding av om lag 5 kilometer av eksisterende vei. Anleggsarbeidene startet i 2021. Delstrekningen Jaren–Amundrud åpnet for trafikk i 2022, og strekningen Roa–Gran grense åpnet for trafikk i 2023. Hele prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2025.

E136 Dombås–Vestnes i Innlandet og Møre og Romsdal

• Nye Veier har ansvaret for den 150 kilometer lange strekningen fra Dombås sentrum, via Lesja og gjennom Romsdalen til Åndalsnes, og videre vestover til E39 på Vestnes. Deler av strekningen har dårlig standard med krappe svinger, mange kryss og avkjørsler. Strekningen har dårlig fremkommelighet på vinterstid. Selskapet har jobbet med en helhetlig plan for utbedring av strekningen. Selskapet inngikk i 2023 en veiutbyggingsavtale med Samferdselsdepartementet om utbedringer gjennom Veblungsnes og på strekningen E136 Stuguflåten–Raustøl. Arbeidet starter i 2025.

Diverse tiltak

• Det er prioritert midler til nye mindre investeringstiltak i 2025. Statens vegvesen beslutter hvilke tiltak som skal starte opp og skal vurdere dette løpende i 2025. Eksempelvis kan det være aktuelt å gjennomføre utbedringer av en rekke bruer, blanet annet på rv. 3 og rv. 15.
• Enkelte utbedringstiltak videreføres for å bidra til økt fremkommelighet på strekningen rv. 15 Otta–Måløy i Innlandet og Vestland.
• I 2025 videreføres utbedringsarbeidene, med blant annet E16 i Valdres på strekningen Lomen-Hausåker og strekningene Evenstad–Imsroa og Tunna bru–Lonåsen på rv. 3.
• Videreføring av målrettede trafikksikkerhetstiltak prioriteres bl.a. på strekningen Matrand–Lier på rv. 2.

Vedlikehold av fylkesvei

• Regjeringen legger i ny Nasjonal transportplan 2025–2036 opp til et kraftig løft for fylkesveiene. Regjeringen følger opp Nasjonal transportplan med en økning på 480,5 millioner kroner til fylkesvei i 2025-budsjettet. Størstedelen av økningen går til opprusting og fornying av fylkesveinettet i rammetilskuddet til fylkeskommuner. Av økningen går 24,8 millioner kroner til Innlandet. I tillegg til dette kommer ordningen med rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene. Det er en regelstyrt ordning som følger rentenivået. I 2025 utgjør den 47,3 millioner kroner for Innlandet.
• Regjeringen foreslår å opprette en ny tilskuddsordning til militær mobilitet på fylkesveier. Tilskuddet er øremerket til 14 bruer på fylkesveinettet i fylkeskommunene Akershus, Innlandet, Trøndelag, Troms og Vestland. Tilskuddet setter fylkeskommunene i stand til å gjennomføre tiltak på de identifiserte bruene.

Ferjesamband på riks- og fylkesveinettet

Ordningen med reduserte takster for ferje videreføres. Tilsvarende videreføres også ordningen med gratis ferje til øyer og andre samfunn uten vegforbindelse til fastlandet med mindre enn 100 000 passasjerer årlig.

Jernbane

Rasjonell fremdrift pågående tilbudsforbedringer

Flere og raskere tog på Dovrebanen (InterCity)

• Det settes av om lag 4,3 milliarder kroner til utbygging av dobbeltspor på strekningen Oslo–Hamar på Dovrebanen. Effektpakken skal ved ruteterminskiftet i desember 2027 gi en tilbudsforbedring med mulighet for økt frekvens og redusert reisetid for regionekspresstog og økt kapasitet for øvrig trafikk mellom Oslo og Hamar.

Planlegging og oppstart av effektpakker

• Det settes av om lag 1 320 millioner kroner til videre planlegging og oppstart av enkelte tiltak innenfor effektpakkene som er prioritert i Nasjonal transportplan 2025–2036, og til nye effektpakker.
• I Innlandet planlegges det blant annet å bruke midler til:
• Videreføring av KVU/KS1 for Økt kapasitet i regiontogene på Østlandet
• Effektpakken Kombitransport gods skal bidra til å styrke kombitransporten på de mest trafikkerte strekningene, henholdsvis Oslo–Narvik og Oslo–Trondheim.

Vedlikehold og fornying

• Regjeringen foreslår å bevilge 6,6 milliarder kroner til drift og vedlikehold i 2025, en økning på 26 prosent fra 2024. Regjeringen foreslår i tillegg å bevilge drøyt 5,5 milliarder kroner til fornying, en økning på 38 prosent.
• Dette er en markant økning, og i tråd med prioriteringen av vedlikehold og fornying av jernbanen som vi varslet i Nasjonal transportplan 2025–2036 tidligere i år. 
• Større fornyingstiltak i Innlandet omfatter fornying av spor og drensanlegg på Dovrebanen, samt IKT/GSM-R (kundeinformasjon, mobil-nett, sikkerhets- og kommunikasjonssystemer med mer)

ERTMS

• ERTMS er et felleseuropeisk, digitalt signal- og sikringssystem som etter planen skal innføres på hele det norske jernbanenettet frem til midten av 2030-talllet. Hensikten er blant annet å gjøre togtrafikken mer punktlig og på sikt øke kapasiteten ved at togene flere steder kan kjøres tettere enn i dag. ERMTS-prosjektet er komplekst, og for å redusere risikoen for forsinkelser har Bane NOR besluttet å revidere prosjektplanen og legge frem en ny plan innen utgangen av 2024. I 2025 er det planlagt å bruke om lag 1 220 millioner kroner på ERTMS.
• I henhold til eksisterende plan var det planlagt å ta i bruk ERTMS på strekningen Gjøvik–Roa på Gjøvikbanen i 2024. Det var planlagt å ta i bruk ERTMS på Rørosbanen og Solørbanen i 2027, på Dovrebanen strekningen Eidsvoll–Åkersvika i 2027 og Åkersvika–Hamar i 2029, og Hamar–Trondheim 2031. Forsinkelser utsetter innføring av ERTMS på flere strekninger sammenliknet med revidert plan.

Økt kapasitet for kombigods Oslo–Trondheim med Åkersvika–Hamar

Effektpakken legger til rette for å øke toglengden fra 480 meter til 650 meter. Dette vil gjøre det mulig å frakte 37 prosent mer godsvolum på jernbanen. Dette omfatter dobbeltspor Åkersvika–Hamar og tiltak på Hamar stasjon. Andre aktuelle tiltak for å oppnå effekten er flere forlengelser av kryssingsspor langs Dovrebanen og Hovedbanen nord, og stasjonstiltak. Det er samlet foreslått om lag 845 millioner kroner til effektpakken Økt kapasitet for kombitransport gods i 2025, som omfatter tiltak på strekningene Oslo–Trondheim og Oslo–Narvik.

Økt kapasitet for kombigods Oslo–Narvik via Sverige

Effektpakken legger til rette for å øke toglengde fra 550 meter til 740 meter for kombitransport. Dette vil gjøre det mulig å frakte 32 prosent mer godsvolum på banen, i tillegg til å gi reduserte transportkostnader for næringslivet. Aktuelle tiltak for å oppnå effekten er etablering av nye kryssingsspor og forlengelse av eksisterende kryssingsspor langs Kongsvingerbanen, samt sanering av planovergang. Det er samlet foreslått om lag 845 millioner kroner til effektpakken Økt kapasitet for kombitransport gods i 2025, som omfatter tiltak på strekningene Oslo–Trondheim og Oslo–Narvik.

Kjøp av persontransport med tog

Persontransporttilbudene skal bidra til å realisere viktige transportpolitiske mål, jf. Nasjonal transportplan 2025–2036. Bevilgningen dekker vederlag etter den etablerte ordningen med statlig kjøp av ulønnsomme persontransporttilbud med tog som staten ved Jernbanedirektoratet kjøper fra Vygruppen, Go-Ahead Norge AS, SJ Norge AS og Vy Tog AS. Det foreslås bevilget 6 milliarder kroner til dette formålet nasjonalt.

Oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak om NTP

• I Stortingets behandling av Nasjonal transportplan 2025–2036 (NTP) ble det fattet flere anmodningsvedtak om endringer i Statens vegvesens og Jernbanedirektoratets prosjektporteføljer. I budsjettet for 2025 omtaler regjeringen hvordan den vil følge opp vedtakene. Oppstart av de enkelte prosjektene vil på vanlig måte avhenge av ressursbruken i det enkelte budsjettår, og forutsetter at Stortinget bevilger tilstrekkelig midler til samferdsel framover.
• 15 Strynefjellet gis høyere prioritet innenfor Statens vegvesens portefølje. Målet er å starte opp prosjektet i første seksårsperiode av NTP.

Satsing på gründere

Regjeringen styrket Innovasjon Norges innsats for oppstartsbedrifter med 70 millioner kroner i 2024. Det foreslås å styrke denne innsatsen ytterligere i 2025, med 52 millioner kroner. Innsatsen inkluderer finansieringsordninger særlig rettet mot oppstartsbedrifter, arbeid for å videreutvikle økosystemet i hele landet og bygge opp internasjonaliserings- og skaleringskompetanse hos oppstartsbedrifter. Deler av styrkingen skal brukes til å styrke Innovasjon Norges arbeid med å mobilisere og motivere til gründerskap blant kvinner.

Universitet og høyskole

Høgskolen i Innlandet

• Regjeringen foreslår 10 flere studieplasser i arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning.
• Regjeringen foreslår 12 millioner kroner for å styrke desentralisert og fleksibel utdanning.
• Regjeringen foreslår 2,6 millioner kroner i forbindelse med at de første studentene starter det fjerde studieåret i den nye, femårige lærerutdanningen i praktiske og estetiske fag.
• Regjeringen foreslår samlet sett 1,5 mrd. kroner i rammebevilgning til Høgskolen i Innlandet.

Universitetet i Oslo

Regjeringen foreslår 15 nye studieplasser i medisin for tilbudet i Innlandet. Regjeringen foreslår samlet sett 6,6 milliarder kroner i rammebevilgning til Universitetet i Oslo.