Handlingsplan miljøteknologi

Status

• Prosessen i EU

Kommisjonen vil vurdere metoder for oppfølging av handlingsplanen og har lagt opp til en første rapportering om måloppnåelse i 2006. Medlemslandene vil måtte følge opp blant annet gjennom utarbeiding av indikatorer for måling av progresjon, og i forhold til retningslinjer og tidsskjema. I januar i år ble det på et møte i High Level Working Group in ETAP drøftet å etablere et Panel på ca 12 personer og et Forum på ca 200 personer. Formålet med dette er å involvere næringsliv, finans, forsikring og NGOer i handlingsplanen. Polen vil være vertsland for det første Panel- og Forummøtet.  
En rekke aktører i EU har uttrykt prioritet ift. handlingsplanen. Særlig Sverige og Storbritannia har engasjert seg sterkt til fordel for handlingsplanen, blant annet gjennom at landenes statsministre våren 2003 skrev et felles brev til EUs formannskap med forslag om en enda sterkere satsing på miljøteknologi i EU.
 

• Prosessen i Norge
  

MD har informert om handlingsplanen på sine internettsider, og følger opp arbeidet i EU.   
 

Kommisjonen la 26. mars 2003 fram en melding om utvikling av en handlingsplan for miljøteknologi, Developing an action plan for environmental technology, KOM (2003) 131 final. Den 28. januar 2004 la Kommisjonen så fram et forslag til handlingsplan, Stimulating Technologies for Sustainable Development: An Environmental Technologies Action Plan for the European Union, KOM (2004) 38 final.
Et av formålene med handlingsplanen er å overvinne barrierene som eksisterer for å ta i bruk ny miljøteknologi, enten det gjelder forutsetningene for overgang fra tradisjonell til ny teknologi eller det dreier seg om manglende tilgang til kapital. Gjennom denne satsingen er ambisjonen også å nå målsettinger for bærekraftig utvikling på en kostnadseffektiv måte, skape nye arbeidsplasser på høyt teknologisk nivå og samtidig styrke EU-områdets konkurranseevne i en global økonomi.
Handlingsplanen ses på som et innspill til oppfølging av Lisboa-strategien. Handlingsplanen ses også på som et verktøy for å nå målet om å bryte den direkte forbindelsen som ofte har eksistert mellom økonomisk vekst og negative miljøeffekter. I gjennomføringen av Lisboa-strategien snakker man derfor om 'bærekraftig vekst'. Handlingsplanen ses videre i nær sammenheng med EUs rammeprogram for forskning og det 6. Miljøhandlingsprogrammet. I tillegg ses handlingsplanen som ledd i EUs oppfølging av FN-toppmøtet for bærekraftig utvikling i Johannesburg i 2002. Handlingsplanen er utarbeidet av generaldirektoratene for forskning og miljø.
Handlingsplanen beskriver 11 prioriterte tiltaksområder som skal følges opp av Kommisjonen og nasjonale og regionale myndigheter, i samarbeid med næringsliv og forskningsmiljøer. Dette omfatter blant annet:
- etablering av tre teknologiplattformer som skal samle forskere, industri, finansiertingsinstitusjoner, beslutningsaktører og andre berørte. Disse skal sammen bygge opp langsiktige visjoner og virkemidler for å realisere markedspotensialet for utvalgte teknologiområder. Disse er: 1) hydrogen og brenselsceller (oppstart i 2004), 2) solenergi (oppstart i 2004), 3) vannforsynings- og sanitærteknologi (oppstart i 2005).
- fastsetting av ambisiøse miljøprestasjonsmål i tilknytning til nye produkter, prosesser og tjenester (for eksempel gjennom miljømerking).
- mobilisering av risikokapital for investeringer i miljøteknologi, spesielt innenfor klima- og energiområdet, og i forhold til små og mellomstore bedrifter.
Videre tar handlingsplanen sikte på å styrke forskning på miljøteknologi, støtte demonstrasjon og utprøving av ny, lovende teknologi - og styrke samordningen av EU-programmer på dette området. Det skal også etableres nettverk av testsentra for å prøve ut yteevne og fastsette standarder.

Vurdering

Handlingsplanen for miljøteknologi har relevans for Norge blant annet gjennom det forskningsmessige og miljøpolitiske samarbeidet med EU, og gjennom Norges tilknytning til relevante EU-programmer. I tillegg ser EU den framtidige handlingsplanen og satsing på miljøteknologi i nær sammenheng med energi- og klimapolitiske virkemidler, og oppfyllelsen av målsettinger på disse områdene. Dermed er handlingsplanen interessant for Norge gjennom eventuell innvirkning på framtidige virkemidler innenfor disse feltene.
Det kan videre vises til at miljøteknologi er et satsingsområde i forhold til de nye medlemslandene i Øst- og Sentral-Europa.
Handlingsplanen som sådan vurderes formelt ikke som EØS-relevant, men det må tas forbehold om at videre oppfølging av planen kan resultere i nye eller endringer i eksisterende virkemidler som vil berøre EØS-avtalen. Dette gjelder også EU-programmer som Norge deltar i.

Andre opplysninger

Kommisjonen definerer 'miljøteknologi' som "all teknologi som ved bruk gir mindre miljøskade enn relevante alternativer". Dette er en svært vid defininsjon som omfatter både teknologi for utslippsreduksjoner, og mindre forurensende og ressursintensive produkter og tjenester.

Nøkkelinformasjon

Type sak	Annet
KOM-nr.:	KOM(2004)038
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag