7. rammeprogram for forskning og utvikling

Status

EUs 7. rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter (2007-2013) ble formelt vedtatt i EU 18. desember 2006 gjennom Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 1982/2006/EF. Programmet avløser det 6. rammeprogrammet for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter (2002-2006). Stortinget besluttet den 16. april 2007 seg til et forslag fra regjeringen i St. prp. nr. 48 (2006-2007) om at Norge skal delta i programmet.

Europakommisjonen la den 6. april 2005 frem sitt forslag til EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling for perioden 2007-2013. Rammeprogrammet består av fire særprogrammer: " Cooperation", " Ideas", " People" og " Capacities", samt et program for EUs felles forskningssenter (Joint Research Centre (JRC)). ” Cooperation"  representerer den største aktiviteten og består av 10 tematiske områder, hvorav ett er nytt, nemlig " Security" . "Ideas"  er også et helt nytt tiltak, og omfatter etablering av et nytt grunnforskningsråd på europeisk nivå. " People"  viderefører Marie Curie-ordningene for forskermobilitet, mens " Capacities"  omfatter bl.a. støtte til infrastruktur, SMB, utvikling av kompetanse i regioner og internasjonalt samarbeid.

Rammeprogrammet vil få en  totalramme på omlag 54 mrd. euro for perioden 2007-2013.  De EØS-relaterte delene av rammeprogrammet vil  bli på ca. 50 mrd. euro. Det 6. rammeprogrammet (2002-2006) har hatt en ramme på 16,5 mrd. euro. Kommisjonen begrunner en økt satsing med forskningens sentrale betydning for Lisboa-målene om økt vekst og sysselsetting i Europa. 

EUs 7. rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter har som overordnet mål å bidra til å gjøre EU til verdens ledende forskningsområde. Programmet skal bygge videre på resultatene fra det 6. rammeprogrammet for å utvikle et europeisk forskningsområde. Det 7. rammeprogrammet skal føre resultatene videre mot utvikling av en kunnskapsbasert økonomi og et kunnskapsbasert samfunn i Europa som oppfyller målsettingene i Lisboa-strategien. Programmet skal fremme, og investere i, avansert forskning i verdensklasse, og ha som prinsipp å støtte fremragende forskning.

For å bidra til målet om å bli et verdensledende forskningsområde, iverksetter EU fire typer aktiviteter i det 7. rammeprogrammet: 1) Tverrnasjonalt samarbeid innenfor prioriterte temaer i særprogrammet ”Samarbeid”; 2) Forskerinitiert, grensesprengende forskning i særprogrammet ”Ideer”; 3) Styrking av det menneskelige potensialet innenfor forskning og teknologi i Europa i særprogrammet ”Mennesker”; 4) Styrking av forsknings- og innovasjonskapasiteten i Europa i særprogrammet ”Kapasitet”.

EU vil utvikle synergi og komplementaritet mellom rammeprogrammet og andre EU-programmer, herunder det nye rammeprogrammet for konkurranseevne og innovasjon – Competitiveness and Innovation Programme (CIP). Norsk deltakelse i dette programmet fremmes i en egen stortingsproposisjon.   

Det etiske rammeverket for det 7. rammeprogrammet innebærer en videreføring av prinsippene for finansiering av forskning på embryonale stamceller i det 6. rammeprogrammet. Det 7. rammeprogrammet skal ikke finansiere forskning som er forbudt i alle medlemsland. Programmet skal heller ikke finansiere forskning i et medlemsland der slik forskning ikke er tillatt. Regjeringen har nylig lagt frem et forslag til endringer i bioteknologiloven hvor det bl.a. foreslås å åpne for forskning på embryonale stamceller, jf. Ot.prp. nr. 26 (2006-2007). En slik lovendring vil muliggjøre norsk deltakelse i forskningsprosjekter innenfor rammeprogrammet på dette området. Samarbeid - tverrnasjonalt samarbeid innenfor prioriterte temaer

Særprogrammet ”Samarbeid” støtter forskningsaktiviteter som møter sosiale, økonomiske, miljømessige og bedriftsmessige utfordringer, og utgjør det største programmet i det 7. rammeprogrammet. En stor del av innsatsen rettes inn mot forbedring av næringslivets konkurranseevne. Forskningsaktivitetene skal gjennomføres i et tverrnasjonalt samarbeid innenfor følgende ti tematiske områder:

-         Helse

-         Matvarer, landbruk, fiskeri og bioteknologi

-         Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

-         Nanovitenskap, nanoteknologi, nye materialer og ny produksjonsteknologi

-         Energi

-         Miljø, herunder klimaendringer

-         Transport, herunder luftfart (og skipsfart)

-         Samfunnsvitenskap og humaniora

-         Romvirksomhet

-         Sikkerhet  

”Samarbeid” vil gjennomføres ved at det legges til rette for tverrnasjonale forsknings- og utviklingsprosjekter innenfor hvert tema. Det vil bli lagt vekt på samordning av forskningsområder som går på tvers av temaene, som marin forskning og teknologi. Det vil også gjennomføres felles utlysninger for forsknings- og teknologiemner med relevans for mer enn ett fagområde. For å øke relevansen av programmet for næringslivet, er det i prioriteringen av forsknings- og teknologiemner innenfor hvert tematisk område lagt vekt på arbeidet i de om lag 30 offisielle europeiske teknologiplattformene. Hver teknologiplattform samler ulike aktører – næringsliv, forskningsinstitusjoner, myndigheter med flere – som utvikler en felles visjon og strategi for utvikling, implementering og anvendelse av ny teknologi innenfor en næringslivssektor. Plattformene er i hovedsak ledet av næringslivet, og forventes å få betydning for den teknologiske og økonomiske utviklingen innenfor flere sektorer. Ut over forskning av relevans for næringslivet, inneholder de ti temaene forskning som er relevant for en rekke andre politikkområder, som helse, energi, miljø, sosialpolitikk og forbrukervern. Temaene IKT og helse er spesielt prioritert i rammeprogrammet. På energiområdet vil det særlig legges vekt på rasjonelt energiforbruk, fornybare energikilder og fangst og lagring av CO2. 

For å øke konkurranseevnen til europeisk forskning, legger EU vekt på at potensialet i hele det europeiske forskningsområdet må nyttes fullt ut. Dette innebærer at det blant annet vil kunne etableres egne fellesforetak (”Joint Undertaking”) eller andre legale strukturer for gjennomføring av særskilte FoU-aktiviteter på bakgrunn av artikkel 169 eller artikkel 171 i EU-traktaten. [1]

I tillegg til støtte til forskningssamarbeid i prosjekter, vil det i ”Samarbeid”, og også i programmet ”Kapasitet”, ytes støtte til tverrnasjonalt samarbeid gjennom:

-         Felles teknologiinitiativer (”Joint Technology Initiatives” – JTI): Dette vil være et begrenset antall initiativer som i hovedsak vil springe ut av arbeidet i de europeiske teknologiplattformene, og som løftes særskilt på bakgrunn av svært omfattende FoU-mål og ressursbehov. Et eksempel er utvikling av teknologi for hydrogen og brenselceller. Felles teknologiinitiativer innebærer offentlig-privat partnerskap, og samler ressurser fra privat næringsliv, EUs egne ressurser i det 7. rammeprogrammet og Den Europeiske Investeringsbank (”European Investment Bank” - EIB) og nasjonale ressurser. Initiativene vil kunne gjennomføres på bakgrunn av artikkel 171 i EU-traktaten, og forutsetter at det etableres en finansieringsplan basert på formelle tilsagn fra alle berørte parter.   

-         Samordning av andre forskningsprogrammer: Det 7. rammeprogram vil yte støtte til samordning av andre forskningsprogrammer. Innsatsen her er primært rettet mot samordning av nasjonal og regional forskning gjennom instrumentene ERA-NET og ERA-NET+. Et ERA-NET bygger opp et nettverk mellom deltakerne, som er programeiere og -ansvarlige i departementer og forskningsråd eller andre forskningsfinansierende institusjoner i Europa. Deltakerne identifiserer også felles forskningsstrategiske problemstillinger. De mest ambisiøse målene for et ERA-NET er at det gjennomføres felles aktiviteter og utlysninger basert på at nasjonale programmer åpnes for felles søknader fra flere land.

-         Samordning av forskningsprogrammer kan også skje ved at nasjonale programmer gjennomføres i felleskap basert på etablering av en egen struktur for gjennomføringen, og hvor også EU deltar. Det vil ytes tilskudd over det 7. rammeprogrammet til gjennomføring av aktivitetene på grunnlag av artikkel 169 i EU-traktaten. Også her vil det kreves en finansieringsplan basert på formelle tilsagn fra nasjonale myndigheter.

EU vil gjennom det 7. rammeprogrammet styrke sitt eget internasjonale samarbeid om forskning og utvikling med tredjeland utenfor EU og EØS. Det internasjonale samarbeidet i det 7. rammeprogrammet vil rettes inn mot flere grupper av land, herunder land som er kandidater og naboer til EU, asiatiske land, land med vekstøkonomier og utviklingsland.[2] I ”Samarbeid” vil det gjennomføres internasjonalt samarbeid både innenfor og på tvers av de tematiske områdene. Det vil også legges til rette for internasjonalt samarbeid innenfor programmene ”Mennesker” og ”Kapasitet”. I ”Mennesker” vil det legges til rette for internasjonalt samarbeid innenfor forskerutdanning og forskermobilitet, mens det i ”Kapasitet” vil gjennomføres generelle støttetiltak for styrket internasjonalt samarbeid. EU vil utvikle en samlet strategi for det internasjonale samarbeidet i de ulike delene av rammeprogrammet.

Ideer - forskerinitiert, grensesprengende forskning

Særprogrammet ”Ideer” skal øke dynamikken, kreativiteten og kvaliteten i europeisk forskning og kvaliteten til europeiske forskningsmiljøer som er helt i forskningsfronten. Programmet retter seg mot områder hvor det er størst potensial for vitenskapelige og teknologiske fremskritt, både innenfor og på tvers av disipliner. Denne delen av rammeprogrammet vil støtte prosjekter initiert av forskere både i offentlig og privat sektor innenfor alle forskningsområder, herunder teknologi, samfunnsvitenskap og humaniora. Prosjektforslag kan fremmes av individuelle nasjonale eller tverrnasjonale team[3], og vurderes kun ut fra kvalitetskriterier. Virksomheten vil bli forvaltet av et nyetablert europeisk forskningsråd – ”European Research Council” (ERC) - bestående av et uavhengig vitenskapelig råd og en egen organisasjon for gjennomføring. EU forventer at en slik ordning basert på konkurranse og kvalitet som dekker hele Europa, vil gjøre Europa mer attraktivt for de beste forskerne både fra europeiske land og tredjeland, og for investeringer i forskning fra næringslivet. Det europeiske forskningsrådet vil legge vekt på å engasjere både yngre forskere, nye forskergrupper og etablerte forskere i sine aktiviteter.   

Mennesker - styrking av det menneskelige potensialet innenfor forskning og teknologi

I EUs 7. rammeprogram vil innsatsen for å styrke det menneskelige potensialet innenfor forskning og teknologi i Europa, både kvantitativt og kvalitativt, videreføres og videreutvikles. Dette innebærer ulike initiativer og virkemidler for å få flere til å velge en forskerkarriere, få europeiske forskere til å bli i Europa og å tiltrekke forskere fra hele verden til Europa. Aktivitetene i særprogrammet ”Mennesker” vil baseres på det foregående rammeprogrammets såkalte Marie Curie-aktiviteter for forskerutdanning og forskermobilitet, og vil dekke alle stadier i forskerkarrieren - både i privat og offentlig sektor - fra grunnleggende forskerutdannelse til livslang læring og karriereutvikling. Forskermobilitet, både på tvers av landegrenser og sektorer, står sentralt, og vurderes som et vesentlig element i ERA - det europeiske forskningsområdet.

Kapasitet - styrking av forsknings- og innovasjonskapasiteten i Europa            

Denne delen av det 7. rammeprogrammet har som formål å styrke forsknings- og innovasjonskapasiteten i hele Europa, og sikre at tilgjengelig kapasitet utnyttes best mulig. Det vil gjennomføres aktiviteter innenfor følgende underområder:

-         forskningsinfrastruktur

-         forskning til støtte for små og mellomstore bedrifter

-         kunnskapsregioner og regionale forskningsdrevne klynger

-         forskningspotensial i EUs konvergensregioner og periferi[4]

-         forholdet mellom vitenskap og samfunn

-         forskningspolitikk

-         internasjonalt samarbeid. 

For forskningsinfrastruktur er målet å øke anvendelsen av, og utvikle eksisterende infrastruktur i Europa på en best mulig måte, samt å medvirke til å skape ny forskningsinfrastruktur av felleseuropeisk interesse innenfor alle vitenskapelige og teknologiske områder. Dette skal være infrastruktur som forskere trenger for å gjennomføre avansert forskning og som bistår næringslivet med å styrke dets kunnskapsgrunnlag og teknologiske ekspertise. Det vil i det 7. rammeprogrammet vurderes ulike forslag til utvikling av ny infrastruktur som også er av interesse for Norge, som en europeisk polar isbryter og et multidisiplinært observatorium for havbunnen. Støtte til utvikling av ny infrastruktur vil kunne skje ved samfinansiering mellom rammeprogrammet og andre kilder, herunder nasjonal finansiering. Slik støtte fra rammeprogrammet vil kunne besluttes på bakgrunn av artikkel 171 i EU-traktaten og vil fordre en finansieringsplan basert på forpliktelser fra alle berørte parter.      

Forskning til fordel for små og mellomstore bedrifter skal styrke innovasjonsevnen i bedriftene og bidra til utvikling av nye teknologibaserte produkter og markeder. I tillegg skal minst 15 prosent av tilgjengelig finansiering i programmet ”Samarbeid” gå til små og mellomstore bedrifter.

Rammeprogrammet omfatter basisbevilgning til de ikke-nukleære aktivitetene til EUs felles forskningsinstitutt (”Joint Research Centre” (JRC)). JRC skal bidra med vitenskapelig og teknisk støtte til EUs politiske beslutningsprosess, bidra til iverksettelse og overvåking av gjeldende politikk og identifisere nye politikkbehov.   

[1] I henhold til EU-traktatens artikkel 169, kan rammeprogrammet gi finansiell støtte til FoU-programmer som iverksettes av flere medlemsland, etter en overenskomst med disse landene. Artikkel 171 innebærer at EU kan etablere et fellesforetak (”Joint Undertaking”) eller enhver annen struktur som er nødvendig for en effektiv gjennomføring av EUs programmer innenfor forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter. Forslag til artikkel 169-initiativer foreslås av Kommisjonen og legges frem for både Rådet og Europaparlamentet for beslutning. Artikkel 171-initiativer besluttes i Rådet, etter forslag fra Kommisjonen og konsultasjon med Europaparlamentet.

[2] Inkluderer samarbeid med Middelhavsland, land på Vest-Balkan, sentralasiatiske land, Russland og Latin-Amerika. For utviklingsland og land med vekstøkonomier, vil aktivitetene fokusere på spesielle behov i disse landene, som helse og forskning på sykdommer som det har vært forholdsvis lite fokus på, samt behov innenfor jordbruk, fiskerier og miljø.  

[3] Med et ”individuelt team” menes en hovedforsker og andre individer som er medlemmer av teamet.  

[4] ”Konvergensregioner” refererer til et mål i EUs regionalpolitikk om å redusere forskjellene mellom velstående og mindre økonomisk utviklede regioner i EU gjennom å sikre utvikling i de sistnevnte. 

 

Vurdering

Norge har gjennom EØS-avtalen deltatt som fullt medlem i EUs rammeprogrammer for forskning og utvikling siden 1994.  St.meld. nr 20 (2004-2005) Vilje til forskning ("Forskningsmeldingen")  fikk tilslutning fra Stortinget i juni 2005. I meldingen anbefalte regjeringen at Norge skullel delta aktivt i planlegging av EUs 7. rammeprogram, og bidra til å påvirke utformingen av programmet, slik at fagområder og virkemidler som er viktige for oss blir best mulig dekket. Forslaget til rammeprogrammet er behandlet i EØS-spesialutvalget for forskning. Basert på innspill fra Norges forskningsråd og konsultasjoner i EØS- spesialutvalget, er det fra norsk side er det gitt fire skriftlige uttalelser til Kommisjonen og Rådets arbeid med rammeprogrammet. Innspillene, er forankret i utvalget. 

Andre opplysninger

Ved innlemmelse av EUs tidligere forskningsprogrammer i EØS-avtalen, har EØS-komitévedtaket omfattet EUs rammeprogramsvedtak med en henvisning til at dette også omfatter vedtak som følger av rammeprogramvedtaket. Det har derfor ikke vært nødvendig å gjøre egne EØS-komitévedtak for innlemmelse av de underliggende EU-vedtakene, det vil si  særprogrammene, EUs felles forskningssenter (JRC) og  regler for deltakelse og resultatutnyttelse.

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Vedtak/beslutning
KOM-nr.:	KOM(2005)119
Rettsaktnr.:	1982/2006/EF
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.:	52006D1982

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:
Frist returnering standardskjema:
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant:	Ja
Akseptabelt:	Ja
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Nei
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag