Bygningsdirektivet
Direktiv om bygningers energibruk 2002/91/EC, av 16.12.2002, ...
Directive 2002/91/EC of the European Parliament and of the Council of 16 December 2002 on the energy performance of buildings ...
EØS-notat | 18.04.2007 | EØS-notatbasen
Sakstrinn
- Faktanotat
- Foreløpig posisjonsnotat
- Posisjonsnotat
- Gjennomføringsnotat
Opprettet 29.11.2005
Spesialutvalg: Ingen spesialutvalg
Dato sist behandlet i spesialutvalg: 18.02.2003
Hovedansvarlig(e) departement(er): Olje- og energidepartementet
Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg IV. Energi
Kapittel i EØS-avtalen:
Status
Direktiv 2002/91/EC om bygningers energibruk ble vedtatt av EUs råd og
Europaparlamentet den 16.12.2002. Direktivet ble vedtatt i EØS-komiteen med
forbehold om Stortingets samtykke den 23.04.2004. Stortinget vedtok å slutte seg
til EØS-komiteens beslutning den 30.11.2004, jf, Innst. S. nr 45. (2004-2005), St.
prp. nr. 79 (2003-2004).
Olje- og energidepartementet er nå midt i en implementeringsprosess etter
vedtaket i EØS-komiteen.
Direktivet er hjemlet i artikkel 175 i EU-traktaten om miljøtiltak og har som
formål å forbedre bygningers energibruk. Direktivet er vurdert som EØS-relevant.
Bakgrunnen for direktivet er at det finnes et betydelig potensiale for
energieffektivisering i bygningssektoren som kan bidra til reduserte utslipp av
klimagasser og økt forsyningssikkerhet.
Direktivet gir et felles rammeverk for å fremme mer energieffektive bygninger
innen EU/EØS, og tar høyde for klimatiske og nasjonale (lokale) variasjoner.
Direktivet består av følgende fire hovedelementer:
- Felles metode for kalkulasjon av bygningers energibruk (artikkel 3).
- Definerte nasjonale energikrav for nye bygg og bygninger som renoveres, gitt visse unntak (artikkel 4-6)
- Innføring av energisertifikat for nye og eksisterende bygg som viser hvor energieffektive bygg er, sett i forhold til energikravene nevnt over. Energisertifikatet skal inneholde anbefalte tiltak. For offentlige bygninger og bygg i offentlig bruk skal energisertifikatene synliggjøres (artikkel 7).
- Periodisk inspeksjon av klimaanlegg (kjøle- og ventilasjonsanlegg) over 12 kW og fyringsanlegg over 20 kW med hensyn på energieffektivitet. Forfyringsanlegg kan det innføres alternative tiltak med tilsvarende effekt(artikkel 8 og 9).
Merknader
For gjennomføringen av direktivets krav til metoden for beregning av energibruk
og energikrav vil det kunne kreves endringer i Plan- og bygningsloven med
tilhørende forskrifter.
I dag stilles det ikke krav om energisertifikat i norsk bygningslovgivning eller
annet lovverk. Det samme gjelder for energiinspeksjon av klima- og
fyringsanlegg. Her må det derfor påberegnes et betydelig lovarbeid ved
implementering av direktivet i norsk rett.
Når det gjelder krav til uavhengige eksperter finnes ingen slike bestemmelser i
norsk rett pr. i dag. Plan- og bygningslovens forskrift om godkjenning av foretak
for ansvarsrett (GOF) omfatter imidlertid krav om at foretak som er
prosjekterende, utførende, samordner eller kontrollerende, har tilstrekkelige
kvalifikasjoner til å ivareta kravene i plan- og bygningslovgivningen.
Å tilpasse Plan- og bygningsloven i tråd med kraven til felles metode for
beregning av energibruk og nye energikrav antas ikke å ha vesentlige
økonomiske, budsjettmessige og rettslige konsekvenser.
Bestemmelsene knyttet til sertifisering og inspeksjoner vil innebære at det må
utformes et regelverk som plasserer plikten til å foreta sertifisering og inspeksjon.
Videre må det utformes egne regler for selve gjennomføringen av de nødvendige
sertifiserings- og inspeksjonsordningene. Ordningen vil kreve en viss
administrasjon og vil medføre visse krav til godkjenning og kontroll. Byggeiere
og -utleiere vil måtte dekke selve sertifiserings- og inspeksjonskostnadene. Hvor
stor kostnadene vil bli avhenger av en rekke faktorer, blant hvilke formål en
ønsker at selve sertifiseringen og inspeksjonene skal tjene og hvor omfattende en
ønsker at de skal være.
Sakkyndige instansers merknader
Alle høringsuttalelsene er positive til direktivet. Særlig støttes innføringen av
energisertifikater for bygg. Det tas for øvrig reservasjon mot detaljeringsgraden og
omfanget av opplysninger som skal inngå i energisertifikatene, samt
ressursbruken knyttet til inspeksjonsordningene for klima- og fyringsanlegg.
Vurdering
Når det gjelder felles metode for beregning av energibruk og energikrav innebærer
direktivet en mulighet for forbedring av allerede eksisterende bestemmelser om
energibruk i Plan- og bygningsloven. En felles metode for beregning av
energibruk og fastsettelse av nye energikrav er tråd med norske interesser på
området. Det samme gjelder bestemmelsen om å premiere av bruk av fornybare
energikilder og energifleksible anlegg. Dette vil understøtte dagens regelverk om
økt miljøeffektivitet i bygningsmassen.
Direktivets krav til energisertifisering vil gi effekt ved salg og utleie av bygg. En
synliggjøring av energibruken og mulige utbedringer i et energisertifikat vil
verdsettes som nyttig informasjon av både kjøpere og leietakere, noe som igjen
kan gi økt motivasjon for eierne av byggene til å foreta utbedringer. Å bidra til økt
bevissthet og nyttig informasjon om energibruk i forbindelse med omsetting og
utleie av bygg er i tråd med norske interesser.
Direktivets krav til inspeksjon av fyringsanlegg eller alternative tiltak skal føre til
utbedring eller utskiftning av eksisterende anlegg med lav energieffektivitet. Det
er allerede etablert en frivillig ordning for effektiv oljefyring (EO-ordningen) som
omfatter et stort antall fyringsanlegg. I tillegg er det innført
energioppfølgingssystemer i en del bygg. Et fortsatt fokus på økt energieffektivitet
i norske fyringsanlegg er i tråd med norske interesser.
Direktivets krav til inspeksjon av klimaanlegg skal føre til utbedring eller
utskiftning av eksisterende anlegg med lav energieffektivitet. Kjøling tas i bruk i
økende grad i Norge og det er derfor viktig å sikre at de anleggende som
installeres og brukes er energieffektive.
Direktivet stiller krav om uavhengige eksperter for gjennomføringen av
energisertifiseringen og inspeksjonsordningene. Det er i tråd med norske
interesser å stille krav til utførende personell for å sikrer kvaliteten på
sertifiseringen og inspeksjonene.
Andre opplysninger
Nøkkelinformasjon
Institusjon: | Parlament og Råd |
Type rettsakt: | Direktiv |
KOM-nr.: | KOM(2002)226 |
Rettsaktnr.: | 2002/91/EF |
Basis rettsaktnr.: | |
Celexnr.: | 32002L0091 |
EFTA-prosessen
Dato mottatt standardskjema: | |
Frist returnering standardskjema: | |
Dato returnert standardskjema: | |
Dato innlemmet i EØS-avtalen: | |
Nummer for EØS-komitebeslutning: | |
Tekniske tilpasningstekster: | Nei |
Materielle tilpasningstekster: | Nei |
Art. 103-forbehold: | Nei |
Norsk regelverk
Endring av norsk regelverk: | Ja |
Høringsstart: | |
Høringsfrist: | |
Frist for gjennomføring: | |
Dato for faktisk gjennomføring: | |
Dato varsling til ESA om gjennomføring: |