Straff og IPR

Status

Kommisjonen fremsatte forslagene sommeren 2005. Behandlingen av saken har trukket ut på grunn av striden omkring adgangen/hensiktsmessigeheten av å ta inn straffebestemmelser i direktiver. Saken står for tiden (høst 2009) i Parlamentet og Rådet. Det er tale om å gjøre endringer, blant annet er det spørsmål om hvorvidt patentinngrep skal være omfattet av direktivet Saken sorterer under Spesialutvalget for immaterialrett der den har blitt behandlet flere ganger. Saken er også ved flere anledninger drøftet med våre EFTA partnere.

EU-kommisjonen la 19. juli 2005 frem et forslag til direktiv og rammebeslutning om strafferettslige tiltak for håndhevelse av immaterielle rettigheter. I forslaget til det som senere ble Europaparlamentets- og Rådsdirektiv 2004/48/EF om håndheving av immaterielle rettigheter, var det inntatt bestemmelser om straff for krenkelse av immaterielle rettigheter, men dette punktet ble ikke fulgt opp i det endelige direktivet. Dette følges imidlertid nå opp ved forslagene til direktiv og rammebeslutning.
 
Formålet med forslagene til direktiv og rammebeslutning er å harmonisere medlemsstatenes regler om strafferettslige sanksjoner og gjennomføringen av disse ved krenkelser av immaterielle rettigheter. Forslagene regulerer utelukkende strafferettslige og straffeprosessuelle spørsmål.
 
Etter forslaget til direktiv artikkel 1 skal de øvrige reglene i direktivet gjelde for alle typer immaterielle rettigheter som reguleres av EU-lovgivningen eller nasjonal lovgivning i medlemsstatene.
 
Direktivforslaget artikkel 3 pålegger medlemsstatene å ha straffebestemmelser som rammer forsettlige krenkelser av immaterielle rettigheter som skjer som ledd i kommersiell virksomhet, samt forsøk på, medvirkning til og oppfordring til slike krenkelser. Etter direktivforslaget artikkel 4 nr. 1 (a) og (b) (i) skal medlemsstatene for slike krenkelser begått av fysiske personer ha straffebestemmelser som gir mulighet for straff i form av frihetsberøvelse (fengsel) og bøter. Både i forhold til fysiske og juridiske personer skal det i tillegg finnes regler om strafferettslig inndragning av gjenstanden, redskaper og produkter som skriver seg fra krenkelsen, eller de varer hvis verdi svarer til disse produktene, jf. artikkel 4 nr. 1 (a) (ii). Også juridiske personer skal kunne idømmes bøter for slike overtredelser, jf. artikkel 4 nr. 1 (b) (i). 
 
Etter forslaget artikkel 4 nr. 2 skal videre medlemsstatene fastsette regler om at følgende sanksjoner skal være tilgjengelige i særlig tilfeller: tilintetgjørelse av varer, hel eller delvis stansing av virksomheten som hovedsakelig var involvert i krenkelsen, midlertidig eller varig forbud mot å drive virksomhet, anbringelse under rettslig tilsyn, likvidasjon, utelukkelse fra rett til offentlig støtte eller tilskudd og offentliggjørelse av rettsavgjørelsene.
 
Forslaget til rammebeslutning utfyller direktivforslaget gjennom mer detaljerte bestemmelser om strafferammer mv., samt bestemmelser om etterforskning og jurisdiksjon. Etter forslaget til rammebeslutning artikkel 2 nr. 1 skal medlemsstatene sikre at fysiske personer ved slike overtredelser som vil være omfattet av direktivforslaget artikkel 3, kan straffes med en maksimumstraff på minst fire års fengsel i tilfeller hvor overtredelsen er begått innenfor en organisert kriminell virksomhet slik dette er definert i et forslag til rammebeslutning om bekjempelse av organisert kriminalitet, og i tilfeller hvor overtredelsen medfører en helse eller sikkerhetsrisiko. Både i forhold til fysiske og juridiske personer skal medlemsstatene etter forslaget til rammebeslutning artikkel 2 nr. 2 sikre at de som har begått slike overtredelser som nevnt i direktivforslaget artikkel 3, kan idømmes sanksjoner som er effektive, forholdsmessige og avskrekkende. Etter forslaget til rammebeslutning artikkel 2 nr. 2 (a) og (b) skal slike overtredelser kunne sanksjoneres med strafferettslige og administrative bøter. For overtredelser som ikke tilhører den groveste kategori skal maksimumsbeløpet for strafferettslige eller administrative bøter være minst 100000 EURO. Dersom overtredelsen har skjedd innenfor en organisert kriminell virksomhet slik dette er definert i forslaget til rammebeslutning om bekjempelse av organisert kriminalitet, og i tilfeller hvor overtredelsen medfører en helse eller sikkerhetsrisiko, skal maksimumsbeløpet for bøter være minst 300000 EURO. Det er presisert i utkastet til rammebeslutning artikkel 2 nr. 3 at reglene i artikkel 2 nr. 1 og 2 ikke avskjærer mulighetene for å idømme strengere straffer, bl.a. hvis det er risiko for død eller handikap.
 
Forslaget til artikkel 3 i rammebeslutningen pålegger medlemsstatene å innføre tiltak som gjør det mulig med hel eller delvis konfiskering av gjenstander som tilhører en fysisk eller juridisk som er dømt etter bestemmelsene i artikkel 3 i rammebeslutning 2005/212/RIA 24. februar 2005 om konfiskering av utbytte, redskaper og formuesgoder og som har sammenheng med et straffbart forhold. Dette skal i alle tilfeller gjelde når overtredelsene er begått innenfor en organisert kriminell virksomhet slik dette er definert i forslaget til rammebeslutning om bekjempelse av organisert kriminalitet, og i tilfeller der overtredelsen medfører en helse- eller sikkerhetsrisiko.
 
Etter forslaget til rammebeslutning artikkel 4 skal medlemsstatene sikre at rettighetshavere og eksperter har mulighet til å delta i etterforskningen av slike overtredelser som omfattes av direktivforslaget artikkel 3 som ledes av felles etterforskningsteam.
 
Forslaget til rammebeslutning artikkel 5 inneholder regler om jurisdiksjon og hvilket land som skal stå for den strafferettslige forfølgningen når forholdet faller inn under flere lands jurisdiksjon. Etter artikkel 5 nr. 1 skal medlemsstatene i det minste sørge for at de har kompetanse til å forfølge slike overtredelser som er omfattet av direktivforslaget artikkel 3 når overtredelsen helt eller delvis er begått innenfor statens territorium. Hvis flere enn en medlemsstat har kompetanse til å forfølge en overtredelse som er omfattet av direktivforslaget artikkel 3, skal de involverte statene etter forslaget til rammebeslutning artikkel 5 nr. 2 samarbeide om å avgjøre hvilken stat som skal forfølge overtredelsen med sikte på at forfølgingen om mulig skal skje i en stat. Forslaget artikkel 5 nr. 3 oppstiller en del kriterier som skal hensyntas ved vurderingen av hvilken av flere stater som skal stå for forfølgingen.
 
Etter forslaget til rammebeslutning artikkel 6 skal medlemsstatene sørge for at straffeforfølging av overtredelser som er omfattet av direktivforslaget artikkel 3 ikke skal være avhengig av anmeldelse hvis overtredelsen er begått på vedkommende stats territorium.

Vurdering

Innholder informasjon unntatt offentligheten ihht. offentlighetsloven § 15 jf.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Annet
KOM-nr.:	KOM(2005)276
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag