ESAs Regionalstøtteretningslinjer
ESAs utkast til regionalstøtteretningslinjer...
ESA Regional aid guidelines...
EØS-notat | 17.04.2007 | EØS-notatbasen
Sakstrinn
- Faktanotat
- Foreløpig posisjonsnotat
- Posisjonsnotat
- Gjennomføringsnotat
Opprettet 28.02.2006
Spesialutvalg: Ingen spesialutvalg
Dato sist behandlet i spesialutvalg:
Hovedansvarlig(e) departement(er): Kommunal- og regionaldepartementet
Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XV. Statsstøtte
Kapittel i EØS-avtalen:
Status
ESA vedtok retningslinjene for EFTA-landene 6. april 2006. Retningslinjene utløper 31. desember 2013. Retningslinjene ble sist behandlet i spesialutvalget for offentlig støtte 2. mars 2006.
1. samendrag av innhold
Saken gjelder ESAs retningslinjer for nasjonal regional offentlig støtte. EU-kommisjonen (heretter omtalt som Kommisjonen) vedtok 21. desember 2005 nye retningslinjer for regionalstøtte for perioden 2007 – 2013. ESA vedtok 6. april 2006 tilsvarende retningslinjer for EFTA-landene. Retningslinjene er ikke en rettsakt som skal implementeres i EØS-avtalen; reglene medfører dermed ikke endringer i norsk lovgivning. Det samme reglene gjelder for både EU- og EFTA-landene. ESAs retningslinjer er i hovedtrekk en kopi av Kommisjonens tilsvarende retningslinjer.
Norge har vært aktive i arbeidet med revisjonen av retningslinjene siden det startet i 2004 for å sikre at de nye retningslinjene ivaretar norske interesser best mulig. De to viktigste sakene for Norge har vært:
- å arbeide for at differensiert arbeidsgiveravgift ble tillatt
- å sikre fleksibilitet når det gjelder utformingen av det distriktspolitiske virkeområdet for investeringsstøtte
Norge har sendt Kommisjonen sine skriftlige kommentarer og deltatt på multilaterale møter på administrativt nivå. De har også vært avholdt to møter på politisk nivå med EUs konkurransekommisjonær Nellie Kroes, for å drøfte utformingen og tolkningen av det nye regelverket. FAD, FIN og KRD deltok også på to møter i Rådgivende komite for offentlig støtte om saken, siste møte var i september 2005.
ESA sendte 20. februar 2006 sitt utkast til retningslinjer ut på høring i EFTA-landene. EFTA -landene hadde en måned på seg til å kommentere utkastet. Norge kommenterte utkastet og ba om endringer på punktene som avvek fra Kommisjonens retingslinjer. Dette gjalt særlig dokumentasjonskravene til art 61.3.C-områder som tilfredstillte befolkningstetthetskriteiret (definert med mindre en 12.5 innbygger pr kvm²). Dette ønsker ble etterkommet. Norge ba også om flere mindre viktige endinger, men disse ble ikke etterkommet.
Norge notifiserte i juni 2006 en ordning med differensiert arbeidsgiveravgift og virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene. ESA godtok begge ordningene 19. juli 2006.
1.1 Merknader:
De nye retningslinjer åpner for gjennimføring av differensiert arbeidsgiveravgift i store deler av omerådet som hadde differensierte avgiftssatser før 2004. De nye retningslijene åpner også for en økning i det geografiske virkeområdet for regional investeringsstøtte.
1.2 Sakkyndige instansers merknader:
Innspill til Kommisjonen og utkast til nye retningslinjer er forelagt spesialutvalget for offentlig støtte underveis i forhandlingsprosessen med Kommisjonen. Alle berørte parter har vært positive til Norske myndigheters arbeid for å arbeide for at differensiert arbeidsgiveravgift skulle bli tillatt, og for en videreføring av hovedtrekkene i det regionalpolitiske virkeområdet.
2. Formålet med regelverket
Retningslinjene setter rammer for hva landene kan gi av regionalt begrunnet statsstøtte til næringslivet.
3. Hovedinnhold i ESAs retningslinjer
ESA har utelatt deler av Kommisjonens regelverk som de mener ikke har betydning for EFTA-landene. Retningslinjene er ellers en kopi av Kommisjonens tilsvarende regler.
3. 1 Virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene
Regionalstøtte skal som en hovedregel gis under en støtteordning som utgjør en integrert del av en regional utviklingsstrategi med klart definerte mål.
Regelverket som i dag gjelder for store investeringsprosjekter (Multisectoral Framework) er integrert i det nye regelverket.
Det er ingen regioner i EFTA-landene som oppfyller kriteriene som 61(3)(a)-regioner.
Følgende regioner vil få status som 61(3)(c)-regioner:
- Regioner med lav befolkningstetthet. Dette er å forstå som NUTS III-regioner i Norge og NUTS IV-regioner på Island med befolkningstetthet lavere enn 12,5 innbyggere per km2, eller NUTS II-regioner med befolkningstetthet lavere enn 8 innbyggere per km2.
Ingen andre regioner vil være berettiget regionalstøtte.
ESA har satt et øvre tak på hvor stor andel av befolkningen i Norge som kan være innenfor virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene. Befolkningstaket er satt til 29,3 pst. Dette er en økning i forhold til dagens virkeområde som har en befolkningsandel på 25,8 pst.
Regelverket åpner for en viss fleksibilitet for å kunne anvende såkalt ”swapping”, dvs. å bytte ut sterke regioner i fylker som tilfredsstiller befolkningskriteriet med svake regioner i fylker som ikke tilfredsstiller dette kriteriet. Vilkårene er bl.a. at disse områdene henger sammen med NUTS III-regioner som oppfyller befolkningskriteriet og at den totale befolkningen som inngår i virkeområdet ikke øker som følge av at disse inkluderes.
Også øyer med mindre enn 5 000 innbyggere, eller andre kommuner med tilsvarende geografisk isolasjon kan motta regionalstøtte.
Maksimale støtteintensiteter for investeringsstøtte i tynt befolkede områder foreslås satt til en bruttostøtteekvivalent på 15 pst. for store bedrifter, 25 pst. for mellomstore bedrifter (inntil 250 ansatte) og 35 pst. for små bedrifter (inntil 50 ansatte).
Det er ikke lenger krav til intern differensiering av investeringsstøttesatser. Kartet kan derfor notifiseres med en sone med maksimal støttesats. Innenfor dette handlingsrommet står Norge fritt til selv å bestemme hvilke støttesatser vi ønsker å benytte innenfor de ulike støtteordningene (som for eksempel distriktsutviklingstilskuddet).
3.2 Driftsstøtte
Gjeldende regelverk åpner bare for driftsstøtte i form av transportstøtte.
I det nye regelverket legges det til grunn at driftsstøtte i form av transportstøtte fortsatt skal tillates i områder med lav befolkningstetthet (12,5 innbyggere per km2 eller mindre). Selv om avgrensingen i hovedsak skal følge NUTS III-nivået (fylker), åpnes det for en viss fleksibilitet mht. å kunne inkludere områder på lavere nivå som oppfyller kriteriene, selv om fylket som helhet ikke gjør det, tilsvarende reglene for virkeområdet for de regionalpolitiske virkemidlene. De nye retningslinjene åpner kun for transportstøtte ut av virkeområdet (ikke inntransport). Transportstøtte kan gis sammen med andre former for statsstøtte, som for eksempel differensiert arbeidsgiveravgift og investeringsstøtte uten kumulering. Dersom en har både en regional og en nasjonal transportstøtteordning må disse kumuleres.
Differensiert arbeidsgiveravgift er også en form for driftstøtte. ESA foreslår nå at driftstøtte som ikke er begrenset i tid, kan tillates i de tynnest befolkede regionene for å hindre eller redusere kontinuerlig/vedvarende avfolking av disse regionene. Dette er et helt nytt element i forhold til gjeldende regelverk og åpner for gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift i deler av områdene som tidligere hadde generelt nedsatt avgift.
Regionene må representere eller tilhøre regioner på landsdelsnivå (NUTS II) med en befolkningstetthet på 8 innbyggere per km2 eller mindre, men kan også strekke seg til mindre, tilgrensende områder som oppfyller det samme befolkningstetthetskriteriet. Nasjonale myndigheter må dokumentere at det aktuelle virkemidlet er nødvendig og hensiktsmessig for å motvirke befolkningsnedgang, og at støtten ikke vil påvirke konkurranseforholdene på en måte som er i strid med fellesskapsinteressene. Retningslinjene introduserer ingen eksplisitte støttegrenser (dvs. grenser for reduksjon i avgiftssatser).
Retningslinjene åpner for et visst skjønn/fleksibilitet med hensyn til avgrensningen av områdene ved at formuleringer som ”regioner som representerer eller tilhører” og ”mindre tilgrensende områder” er inntatt. Tolkningen av dette kan ha stor betydning for omfanget av ordningen.
Nord-Norge og Hedmark-Oppland representerer begge en NUTS II-region (etter EUROSTATs NUTS-definisjon) som tilfredsstiller befolkningstetthetskravet. Nord-Norge har samlet sett hatt en absolutt nedgang i befolkning. Det tilgrensende området i arbeidsgiveravgiftsone 4 i Midt-Norge har en befolkningstetthet under 8 innbyggere per km2 og en absolutt nedgang i befolkningen. Hedmark- Oppland har som helhet ikke nedgang i befolkningen, men tilhørende kommuner i disse fylkene som i dag er en del av sone 3, har trolig samlet sett en negativ befolkningsutvikling. Det samme gjelder tilgrensende mindre området til disse kommunene i andre fylker.
3.3 Etableringsstøtte
Det er kommet inn et helt nytt punkt om åpning for særskilt støtte til nyetableringer (business start-ups) for å stimulere til økt entreprenørskapsaktivitet i områder godkjent for regionalstøtte. Reglene åpner opp for støtte til driftskostnader som lønnskostnader, renteutgifter på lån, utgifter til lån/leasing av produksjonsutstyr, strømutgifter mv. i forbindelse med etablering av et selskap innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. I første omgang foreslår ESA at slik støtte bare skal kunne gis til små selskap med under 50 ansatte. Støtteintensiteten må ikke overstige 30 pst. av kostnadene de tre første årene og 20 pst. etterfølgende år. Samlet støtte per selskap må ikke overstige 1 mill. Euro over en femårsperiode. Det åpnes for at det enkelte land kan notifisere egne ordninger i tråd med dette. I tillegg til slik etablererstøtte vil selskapene også kunne motta ordinær regional investeringsstøtte etter de satser som gjelder i det aktuelle området.
Vurdering
4. Norske interesser
De nye retningslinjenesynes langt på vei å imøtekomme norske interesser. At lav befolkningstetthet videreføres som eget kriterium er positivt. Befolkningstaket på 29,3 pst. gjør at Norge får et virkeområde med en befolkningsandel som er over 3 pst. høyere enn dagens virkeområde. Norge vil være det eneste EØS-landet som får økt sitt virkeområde.
Når det gjelder virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene åpner regelverket for en viss fleksibilitet som gjør at en kan bytte ut sterke regioner i fylker som tilfredsstiller befolkningskriteriet med svake regioner i fylker som ikke tilfredsstiller dette kriteriet. Øvre støtteintensiteter for investeringsstøtte er tilfredsstillende.
Også åpningen for driftsstøtte i regioner for å redusere eller hindre avfolking er en imøtekommelse fra Kommisjonens og ESAs side om at virkemidler som differensiert arbeidsgiveravgift kan være hensiktsmessig og nødvendig for å opprettholde sysselsettingen og bosetning i tynt befolkede regioner.
5. Forhandlingssituasjonen
Norge har hatt tett kontakt med ESA om fortolking av regelverket.
6. Andre synspunkter
På noen punkter har vi etter en dialog med ESA fått få mer klarhet i hvordan regelverket skal tolkes og hva det innebærer for Norges del.
- Befolkningstaket i ESAs utkast til nye retningslinjer for regionalstøtte er satt til 29,3 pst. Befolkningen i de støtteberettigede områdene er per 1. januar 2005 29,1 pst. og per 1. januar 2006 28,9 pst. Norge og ESA må bli enige om hva dette taket skal være.
- ESA vil kreve en nærmere vurdering av/begrunnelse for områder som blir ”swappet” inn i virkeområdet. Det må avklares hva som ligger i dette.
- Det nye gruppeunntaket for regional investeringsstøtte støtte kom på plass 1. januar 2007. Det medfører betydlig forenkling ved innføring av nye regionale investeringsstøtteordninger.
- Det er mulighet til å gi driftsstøtte til nyetableringer innenfor virkeområdet. En slik ordning må notifiseres til ESA for godkjennelse før den iverksettes.
7. Administrative, økonomiske, budsjettmessige og rettslige konsekvenser
Endringene i regelverket gjør at norske myndigheter har måttett:
- må godkjenne støtteområdet på nytt
- må notifisere eksisterende ordninger på nytt
- må utarbeide nye forskrifter for regionalpolitisk det virkeområdet
Andre opplysninger
For å legge til rette for rask saksbehandling og for å unngå forsinkelser, ble det forut for notifikasjonene holdt en tett dialog med ESA for å avklare usikre tolkninger av retningslinjene og for å kartlegge handlingsrommet for de ulike virkemidlene. Det var pr 28. februar 2006 avholdt to møter mellom norske myndigheter og ESA på administrativt nivå (18. januar og 13. februar). Et eget r-notat om nytt regelverk for regionalstøtte fra 2007 – rammer for dialog med ESA ble behandlet i r-konferanse 6. februar. Det har også vært avholdt et møte med norske, svenske og finske medlemmer i den nordiske statsstøtteekspertgruppen (16. februar). Videre møtte kommunal- og regionalministeren, statssekretær Inge Bartnes i Kommunal- og regionaldepartementet og statssekretær Kjersti Markusson i Finansdepartementet ESAs president Bjørn Grydeland 9. februar for å formidle Norges tolkning av regelverket mht. differensiert arbeidsgiveravgift og virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene. ESA har overfor norske myndigheter understreket at de ikke har kapasitet til å behandle alle notifikasjoner samtidig og fremhevet ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift og virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene som de notifikasjonene som har høyest prioritet.
Nøkkelinformasjon
Type sak | Annet |
KOM-nr.: | |
Basis rettsaktnr.: |
Norsk regelverk
Høringsstart: | |
Høringsfrist: | |
Frist for gjennomføring: |