FUA-forordningen

Status

Arbeidet med en IR på FUA ble igangsatt av Eurocontrol i april 2004 med bakgrunn i mandat gitt av EU på dette området til å utvikle forslag til regelverk. Etter en omfattende prosess internt i Eurocontrol, ble en endelig rapport med utkast til et FUA-direktiv overlevert Kommisjonen i januar 2005. Kommisjonen har etter dette foretatt en rekke endringer i utkastet av både materiell og lovteknisk art. Bl.a. ble rettsakten omgjort til en forordning.

Kommisjonens reviderte forslag ble første gang presentert for Single Sky Committee i april 2005. Forslaget fra Kommisjonen ble godkjent av komiteen i juli 2005 og vedtatt av Kommisjonen 23. desember 2005 med ikrafttredelse 13. januar 2006. Forut for avstemningen i Single Sky Committee uttrykte Norge støtte til vedtakelsen av forordningen.

Sammendrag av innholdet

Formålet med en forordning om 'fleksibel bruk av luftrommet' (heretter omtalt som 'FUA', på grunnlag av den engelske betegnelsen) er, i tillegg til å bedre flysikkerheten, å bedre kapasitetsutnyttelsen av luftrommet i Europa gjennom en bedre koordinering av behovet for luftrom for sivil og militær lufttrafikk. Det er målsettingen at luftrom ikke lenger skal reserveres enten til militært eller til sivilt bruk, men innrettes slik at det kan betraktes som ett sammenhengende område som kan brukes fleksibelt av alle luftromsbrukere basert på dag-til-dag behov. Det legges til rette for midlertidig reservering av luftrom for å ivareta ønsket om adskillelse av OAT (primært militær trafikk) fra GAT (sivil trafikk).

Hovedprinsippene i forordningen redegjøres for i Artikkel 3 i forordningen. Forordningen gir ikke detaljerte regler om det operasjonelle innholdet i FUA, men kun regler om den mer overordnede organisering og gjennomføring for å oppnå ønskelig koordinering mellom militær og sivil side. FUA som konsept er utviklet av Eurocontrol og opprettholdes/videreføres gjennom forordningen. Eurocontrols manualer og prosedyrer knyttet til FUA vil derfor fortsatt være nødvendige verktøy.

Medlemsstatene ilegges konkrete plikter til i større grad å formalisere samarbeidet mellom sivil og militær luftfartsmyndighet når det gjelder det strategiske, pre-taktiske og taktiske nivået innenfor luftromsforvaltning enn det som gjøres i dag – i hvert fall i Norge. Dagens ordning i Norge er basert på en avtale mellom Avinor og Forsvaret.

På det strategiske nivå, pålegger forordningen medlemsstatene en rekke oppgaver som vil lede til fastsettelsen av vilkår og fremgangsmåter som danner plattformen for et velfungerende regime for tildeling av luftrom i den pre-taktiske fasen av luftromsforvaltningen. Oppgavene skal utføres i en felles sivil-militær prosess. Hvordan en slik prosess sikres på nasjonalt nivå, overlates til medlemsstatene.

Selve forvaltningen skal forestås av en ”Airspace Management Cell” (AMC) som består av både sivile og militære representanter. Ordningen med en AMC for den daglige forvaltning av luftrommet, er for så vidt velkjent allerede etter den eksisterende avtale om FUA mellom Avinor og Forsvaret.

For å muliggjøre en optimal utnyttelse av tilgjengelig luftrom til enhver tid, plikter medlemsstatene innen ett år etter forordningens ikrafttredelse å sørge for taktisk luftromsforvaltning, dvs. aktivisering, deaktivisering og omfordeling i sanntid av luftrom fordelt på pre-taktisk nivå.

Merknader

10. mars 2004, vedtok EU forordning (EF) Nr 551/2004 vedrørende organisering og bruk av luftrommet (luftromsforordningen). Denne forordningen er en del av Single European Sky pakken, som består av i alt fire hovedforordninger. Gjennom luftromsforordningens Artikkel 7(3), legges det opp til at det ved behov skal utvikles implementeringsbestemmelser (IR) for å oppnå en harmonisert og styrket anvendelsen av konseptet ”Flexible Use of Airspace” (FUA) beskrevet av ICAO og operasjonalisert/utviklet av Eurocontrol.

I Norge baserer FUA seg på en avtale mellom Forsvaret og lufttrafikktjenesten etter mal utarbeidet av Eurocontrol og på en forskrift gitt av Luftfartstilsynet. Forsvaret kan etter denne avtalen be om at forhåndsdefinerte områder i avtalen ”aktiveres”, slik at forsvarets fly kan øve i området mens sivil lufttrafikk ledes utenfor området etter anvisning fra lufttrafikktjenesten. Disse områdene omtales som Temporary Segregated Areas (TSA) når de ligger innenfor norsk luftrom. Tilsvarende øvingsområder i internasjonalt luftrom har en annen betegnelse fordi man ikke kan garantere total segregering av sivil og militær trafikk fra lufttrafikktjenestens side. Gjennom publisering av forhåndsdefinerte områder vil de berørte aktørene kunne innrette ruteføringen for sine flyginger deretter, og et evt. omdirigeringspåbud som følge av at en TSA aktiviseres vil ikke komme som en overraskelse på sivile brukere av luftrommet.

Forordningen fremtvinger behovet for en nærmere internrettslig avklaring av ansvarsforholdet mellom militær og sivil luftfartsmyndighet. Det kan ikke være særlig tvil om at ansvaret som legges på medlemsstatene i forhold til den strategiske luftromsforvaltningen, naturlig hører til Luftfartstilsynets ansvarsområde. Den foreskrevne prosess for å sikre involvering og ivaretakelse av militære behov i løsningen av de konkrete oppgaver, må beskrives i forbindelse med den internrettslige gjennomføringen av forordningen.

Dagens forskrift om fleksibel bruk av luftrommet fastsatt av Luftfartstilsynet 16. januar 2003 vil måtte oppheves og erstattes med en ny gjennomføringsforskrift for forordningen om FUA. 

Gjennomføring av forordningen vil innebære økt arbeidsbelastning for Luftfartstilsynet, som må drive utviklingen av FUA med den foreskrevne involvering av militær luftfartsmyndighet. Mye av dette arbeidet har Avinor gjort frem til i dag. Ressurser vil også måtte stilles til disposisjon på militær side og i større grad enn det som har vært prioritert frem til i dag. Prosessen frem mot etableringen av taktisk luftromsforvaltning i sanntid, vil i tillegg muligens kreve investeringer i teknisk utstyr for å gi tilfredstillende radio- og radardekning til enhver tid. Forsvaret har anslått merbelastningen til inntil 10 årsverk / 3,5 mill NOK. Det antas at kostnadene er tilsvarende tall på sivil side, fordelt på Luftfartstilsynet og Avinor. De administrative, økonomiske og budsjettmessige konsekvenser vil være avhengig av hvilke løsninger som kan finnes på prosessen med sivil-militær koordinering og i forhold til kravet om sanntidsforvaltning av luftrommet. Det er derfor ikke mulig å tallfeste konsekvensene fullt ut ennå. Det forutsettes at eventuelle økte utgifter dekkes innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer.

Sakkyndige instansers uttalelser

Luftfartstilsynet ser positivt på forordningen om fleksibelt bruk av luftrommet og på en eventuell innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen og i norsk rett. FUA har frem til i dag fungert tilfredsstillende på visse områder, mindre tilfredstillende på andre. Gjennom den foreskrevne sivil-militære prosess for å løse de konkrete utfordringer for sivile og militære brukere med klare motstridene interesser med hensyn til forvaltningen av luftromsressursene, legges det opp til en bedre forståelse for hverandres behov og derigjennom grunnlag for samfunnstjenlige løsninger. Det er på det rene at flysikkerhetsmessig har FUA-systemet for Norges del vært udelt positivt.

Vurdering

Innholder informasjon unntatt offentligheten ihht. offentlighetsloven § 5.2.a

Andre opplysninger

Forordningen er forelagt berørte parter i forbindelse med EØS-prosessen og blir gjenstand for ordinær høring i forbindelse med internrettslig gjennomføring.

Luftfartstilsynet, Avinor og Forsvaret har deltatt i den forberedende prosessen som har vært i Eurocontrol. Videre har Forsvaret og Luftfartstilsynet deltatt i Single Sky Committee der forordningen har blitt drøftet og godkjent.

Forordningen trådte i kraft 13. januar 2006. Taktisk (sanntids) luftromsforvaltning skal etter forordningens egen bestemmelse gjøres fra 13. januar 2007.

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	2150/2005
Basis rettsaktnr.:	0551/2004
Celexnr.:	32005R2150

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	11.01.2006
Frist returnering standardskjema:	14.02.2006
Dato returnert standardskjema:	11.04.2006
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	01.02.2007
Nummer for EØS-komitebeslutning:	122/2006
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:	01.11.2006
Høringsfrist:	01.12.2006
Frist for gjennomføring:	01.02.2007
Dato for faktisk gjennomføring:	01.04.2007
Dato varsling til ESA om gjennomføring:	19.03.2007