Sertifiseringsforordningen

Status

Forordningen er vedtatt av Kommisjonen etter å ha vært forelagt, behandlet og godkjent i Single Sky Committee. Rettsakten ble publisert 21. desember 2006. Tidspunktet for publisering er viktig, siden plikten til å ha gjennomført sertifiseringen/oppfylle sertifiseringskravene er satt til ett år etter publiseringen av forordningen.

Sammendrag av innhold

Forordningen omhandler felles europeiske regler for sertifisering av utøvere av flysikringstjenester. Medlemslandene plikter å forestå sertifisering av sine hjemmehørende tjenesteutøvere i henhold til kravene. Tjenesteutøverne plikter å søke om sertifisering og må være formelt sertifisert innen utløpet av overgangsperioden på ett år etter publiseringen av forordningen.  

Forordningen representerer EUs egen gjennomføring av forpliktelsene etter vedtatte Eurocontrol Safety Regulatory Requirements (ESARR) 3 om krav om sikkerhetsstyringssystemer, ESARR 4 om risikoanalyser og sikkerhetsvurderinger, og ESARR 5 om sertifisering/godkjenning av ATM-personell, så langt de berører utøvelsen av flysikringstjenester. Så langt ESARRene gir grunnlag for krav som må stilles til tjenesteleverandørene og de nasjonale luftfartsmyndighetene, er de altså reflektert i forordningen.
 

Formålet med regelverket er å få et felles europeisk kvalifiseringsnivå for de forskjellige tjenesteytelsene som inngår i flysikringstjenester for derigjennom å sikre oppfyllelsen av sikkerhetsmålsettingene. Ved å innføre harmoniserte krav til sertifisering og gjensidig myndighets­anerkjennelse av sertifiserte tjenestetilbydere vil det være enklere for medlemslandene å åpne opp for grenseoverskridende tjenesteleveranser. Sertifiseringen gir tjenesteleverandøren mulighet til å tilby tjenesten innenfor hele EØS-området gjennom myndighetenes gjensidige anerkjennelse av sertifikater. Men det forutsetter at medlemslandene faktisk legger til rette for dette. For lufttrafikktjenesten og evt. flyværtjenesten forutsettesat hvert medlemsland utpeker operatør av slik tjeneste innenfor sitt luftrom.

Kravene omfatter følgende tjenestekategorier:

• Lufttrafikktjeneste (Air Traffic Services (ATS))
  Inndelt i:
  - Flygekontrolltjeneste (Air Traffic Control (ATC))
  - Flygeinformasjonstjeneste (Flight Information Services (FIS))
  - Alarmtjeneste (Alerting Services (ALR))
• Flynavigasjonstjeneste (Communications, Navigation, Surveillance (CNS))
• Flyværtjeneste (Meteorological Services (MET))
• Kunngjøringstjeneste (Aeronautical Information Services (AIS))

Merknader

Kravet om sertifisering av alle leverandører av flysikringstjenester er fastslått i flysikringstjenesteforordningen (forordning (EF) nr. 550/2004) som utgjør en del av grunnlaget for Single European Sky, men de harmoniserte kravene som skal legges til grunn for sertifiseringen, følger av denne forordningen. Hjemmelen for vedtakelse av forordningen er flysikringstjenesteforordningens artikkel 6.

Med hjemmel i luftfartsloven er betydelige deler av det materielle innholdet i forordningen allerede innført som norske bestemmelser gjennom følgende forskrifter inntatt i Bestemmelser for Sivil Luftfart (BSL):

• Forskrift av 11. november 2003 nr. 1345 om etablering, organisering og drift av lufttrafikktjeneste (BSL G 2-1)
• Forskrift av 21. november 2003 nr. 1380 om trafikkflytledelse (BSL G 3-1)
• Forskrift av 12. mars 2002 nr. 1342 om flynavigasjonstjeneste (BSL G 6-1)
• Forskrift av 21. august 2003 nr. 1068 om bruk av system for sikkerhetsstyring innen flysikringstjenesten og bakketjenesten (BSL A 1-9)
• Forskrift av 5. januar 2001 nr. 11 om kvalitetssystem i ervervsmessige luftfartsvirksomheter (BSL A 1-1)

Eurocontrol har vedtatt ESARR 3, 4 og 5. I henhold til vår folkerettslige forpliktelse har Norge i stor grad gjennomført ESARRene i norsk rett. Likevel er i dag ikke alle tjenestetypene innenfor flysikringstjenester forskriftsregulert og vi har heller ikke fullt ut gjennomført ESARR-kravene. Arbeidet med å gjennomføre Norges ESARR 4 forpliktelser har resultert i en egen forskrift om bruk av system for sikkerhetsvurdering og sikkerhetsoppfølgingsplaner innenfor flysikringstjeneste som trådte i kraft 1. november 2005.

For tjenestetilbyderne vil sertifiseringen kreve større grad av dokumentasjon på prosesser og rutiner enn hva som eksplisitt følger av dagens regler, men det er p.t. vanskelig å tallfeste nærmere konkrete konsekvenser siden i alle fall Avinor er godt i gang med nødvendige omstillinger m.v. i forkant av formell regulering siden kravene er kjent både gjennom ESARRene og nå også gjennom endelig tekst i forordningen. 

Økt tilsynsaktivitet må finansieres gjennom revisjon av gebyrregulativet, men det er vanskelig p.t. å gi realistiske anslag over nødvendigheten av en eventuell økning i eksisterende gebyrer. Uansett er det naturlig med en gjennomgang av gebyrstrukturen siden det vil være i tråd med praksis på andre områder å gebyrlegge selve sertifiseringen av tjenesteleverandører.

Sakkyndige instansers merknader

Luftfartstilsynet peker på at forordningen antakelig vil medføre et mer omfattende tilsyn med tjenesteleverandørene enn hva dagens ordning tilsier, jfr. praktiseringen av ”kontinuerlig tilsyn” i henhold til BSL G 2-1. I tillegg innføres tilsyn med nye kategorier av tjenesteleverandører. Det er sannsynlig at dette vil nødvendiggjøre ansettelse av mer personell.

Sertifiseringskravene er langt på vei sammenfallende med allerede eksisterende norske forskrifter så langt tjenestekategorien er regulert, og Luftfartstilsynet ser positivt på innholdet i forordningen.

Vurdering

Innholder informasjon unntatt offentligheten ihht. offentlighetsloven § 5.2.a

Andre opplysninger

De største markedsaktørene har vært løpende orientert om utviklingen av ESARR-regelverket gjennom Eurocontrol.

Under høringen av ”driftsforskriften” (BSL G 2-1) fremkom ingen store innsigelser til bestemmelsene, med unntak av bestemmelsene om tjenestetid. I forbindelse med at Eurocontrol overleverte forslaget til Common Requirements til Kommisjonen, sendte Luftfartstilsynet regelverket på nasjonal høring. Avinor pekte i sine høringskommentarer på at det ikke var ønskelig at flygeinformasjonstjenesten ble underlagt krav om sertifisering. Når den endelige forordningsteksten fastslår at også flygeinformasjonsenheter skal sertifiseres, kvalifiserer ikke Avinor med dagens organisasjonsmessige struktur for unntak fra Common Requirements. Kravene nedfelt i Common Requirements skal anvendes på Avinors organisasjon og således på alle enhetene som Avinor drifter. Hver enhet skal ikke sertifiseres individuelt.

Forordningen åpner for at en tjenesteleverandør kan søke om sertifisering for en enkelt type tjenester eller for flere typer tjenester samlet.

Avinor vil søke om sertifisering for utøvelse av flere tjenester, mens for eksempel Stord nok vil søke om sertifisering for utøvelse av lufttrafikktjeneste (begrenset til flygeinformasjonstjeneste) inklusiv alarmtjeneste, mens flynavigasjonstjenester kjøpes fra en sertifisert leverandør av flynavigasjonstjenester. Dette kan være Avinor, men også andre innenlandske eller utenlandske tjenesteleverandører.

Luftfartstilsynet har holdt høringsmøter med operatørene av flysikringstjenestene. 

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	2096/2005
Basis rettsaktnr.:	0550/2004
Celexnr.:	32096R2005

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	21.12.2005
Frist returnering standardskjema:	01.02.2006
Dato returnert standardskjema:	11.04.2006
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	01.02.2007
Nummer for EØS-komitebeslutning:	122/2006
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:	01.02.2007
Dato for faktisk gjennomføring:	01.02.2007
Dato varsling til ESA om gjennomføring:	12.02.2007