Utbygging og driftsfase av Galileo

Status

Kommisjonen fremmet forslaget 14.07.2004. Forslaget ble behandlet i Parlamentet 06. september 2005, hvor det ble vedtatt noen endringer til Kommisjonens opprinnelige forslag.

EU (Transport, Telecommunication and Energy Council) fattet 23. november 2007 et prinsippvedtak om iverksettelse, full offentlig finansiering og en fremdriftsplan for Galileo-prosjektet (Council Resolution on Galileo. 2805th Council meeting, Luxembourg, 6-8 June 2007). Programmet finansieres nå utelukkende over EUs budsjetter, etter at et privat konsortium trakk seg fra prosjektet i 2007.

Sammendrag av innhold

Formålet med forslag til rådsforordning 477/2004 er å sikre den offentlige finansieringen av utbyggings- og driftsfasene til Galileo gjennom opprettelsen av en egen budsjettlinje på Fellesskapsbudsjettet med avsetning av det forventede finansielle behov på 1 milliard euro i perioden 2007 – 2013. Galileo-programmet skal få på plass et verdensomspennende satellittbasert navigasjonssystem for sivile formål. Det har betydelige teknologiske, politiske og økonomiske konsekvenser. Markedet for denne teknologien vokser med 25 pst. årlig, og det forventes skapt 100 000 arbeidsplasser som følge av Galileo.   

Norge har deltatt gjennom den europeiske romorganisasjonen ESA i Galileos utviklingsfase. Norge har bedt EU om forhandlinger om en bilateral samarbeidsavtale om Galileo slik at Norge kan delta i utviklingsfasen av Galileo også på EU-siden. Det er bevilget midler fra norsk side, men en endelig avtale er ikke på plass. Forhandlinger med EU om norsk deltakelse forventes å starte opp våren 2008. Avtalen vil også omfatte norsk deltakelse i den kommende utbyggings- og driftsfasen.  

En avtale forventes å være ferdigforhandlet i løpet av 2008. Dersom Norge skal delta i utbyggings- og driftsfasene til Galileo må dette gjøres gjennom et tillegg til den kommende bilaterale samarbeidsavtalen med EU.

Merknader

I framtiden vil Galileo og GPS være de viktigste navigasjonssystemene. Systemene vil være uavhengige men kompatible slik at mottakerne kan ta inn begge signalene. To selvstendige systemer vil gi økt sikkerhet. Dette er viktig både for kritiske navigasjonsoperasjoner (eksempelvis blindflyging, landing, havneanløp, posisjonering av boreskip og -plattformer) og for systemer som synkroniseres ved hjelp av nøyaktig tid fra satellittnavigasjonssystemer (eksempelvis kraftforsyningen og betalingssystemer).  

Med stort territorium, spredt befolkning og økende økonomisk aktivitet i områder med røft klima, mørketid og ekstremt vær er satellittbasert navigasjon spesielt godt anvendbart for Norge. Norge har særlige interesser i forhold til utformingen av Galileo og dekningen i nordområdene, der GPS har dårligst dekning. Ivaretakelse av disse interessene kan best gjøres gjennom deltakelse i utbyggings- og driftsfasene av Galileo.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget har vært behandlet i speialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Justisdepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert.

Status

Forslaget er til behandling i Europaparlamentet og Rådet.

Vurdering

Spørsmålet her er om rådsforordning 477/2004 bør inkluderes i EØS-avtalen. Inkludering av forordningen i EØS-avtalen vil ikke i seg selv gi Norge rett eller plikt til deltakelse i Galileos utbyggings- og driftsfase. Eventuell deltakelse, herunder finansielle bidrag, vil måtte fastlegges gjennom bilaterale forhandlinger om et tillegg til den kommende bilaterale samarbeidsavtalen med EU. Spørsmålet om norsk deltakelse i utbyggings- og driftsfasen vil måtte legges fram for Regjeringen, og Stortinget vil måtte informeres på egnet måte.  

Forordningen vil ikke medføre rettigheter eller forpliktelser for private rettssubjekter, og det vil derfor ikke være behov for å gjennomføre lov- eller forskriftsvedtak i norsk rett. Inkludering av forordning 477/2004 i EØS-avtalen vil ikke i seg selv medføre økonomiske forpliktelser for Norge.

Inkludering av rådsforordning 477/2004 i EØS-avtalen vil kunne ses som et uttrykk for Norges interesse i Galileoprosjektets i utbyggings- og driftsfase. Det vil være i tråd med at rådsforordning 876/2002 om etablering av Galileo Joint Undertaking og rådsforordning 1321/2004 om etableringen av Galileo Supervisory Authority er inkludert i EØS-avtalen som samarbeidsområde.

Norske interesser

I framtiden vil Galileo og GPS være de viktigste navigasjonssystemene. Systemene vil være uavhengige men kompatible slik at mottakerne kan ta inn begge signalene. To selvstendige systemer vil gi økt sikkerhet. Dette er viktig både for kritiske navigasjonsoperasjoner (eksempelvis blindflyging, landing, havneanløp, posisjonering av boreskip og -plattformer) og for systemer som synkroniseres ved hjelp av nøyaktig tid fra satellittnavigasjonssystemer (eksempelvis kraftforsyningen og betalingssystemer).

Med stort territorium, spredt befolkning og økende økonomisk aktivitet i områder med røft klima, mørketid og ekstremt vær er satellittbasert navigasjon spesielt godt anvendbart for Norge. Norge har særlige interesser i forhold til utformingen av Galileo og dekningen i nordområdene, der GPS har dårligst dekning. Ivaretakelse av disse interessene kan best gjøres gjennom deltakelse i utbyggings- og driftsfasene av Galileo.

Norsk industri deltar nå i utviklingen av Galileo. For at norsk industri skal få kontrakter i utbyggings- og driftsfasen av Galileo må Norge inngå en avtale med EU om deltakelse i disse fasene.

 

Forhandlingssituasjonen

Forordningen er ikke markert som EØS-relevant tekst i Official Journal.

Spørsmålet om inkorporering av resolusjonen er tatt opp i EFTA Transportarbeidsgruppe. Island og Liechtenstein har ikke tatt stilling til om det er aktuelt å slutte seg til Galileos utbyggings- og driftsfaser.

Ettersom en eventuell norsk deltakelse i utbyggings- og driftsfasen av Galileo vil bero på bilaterale forhandlinger, er det på nåværende tidspunkt for tidlig å angi sikre kostnadsoverslag. I forordning 477/2004 angir EU en forventning om at det offentlige bidraget i utbyggings- og driftsfasen vil utgjøre 1 milliard euro. Dette beløpet er usikkert. Et norsk bidrag på BNP-nivå av dette vil kunne tilsvare ca 160 mill. kroner. 

Alternativ

Etter Nærings- og handelsdepartementets vurdering foreligger følgende alternativer:

a.       Forordningen tas inn i EØS-avtalen som et samarbeidsområde, men uten finansielle forpliktelser, jf. forordning 876/2002 om Galileo Joint Undertaking og forordning 1321/2004 om Galileo Supervisory Authority som er inkludert som samarbeidsområde. Dersom Norge skal delta i utbyggings- og driftsfasene, vil dette måtte fastlegges gjennom bilaterale forhandlinger om et tillegg til den kommende bilaterale samarbeidsavtalen med EU. Spørsmålet om deltakelse i Galileos utbyggings- og driftsfase legges fram for Regjeringen.

b.       Norge vurderer deltakelse i Galileos utbyggings- og driftsfaser uten at det foretas noen kobling mot EØS-avtalen. Dersom Norge skal delta i utbyggings- og driftsfasene, vil dette måtte fastlegges gjennom bilaterale forhandlinger om et tillegg til den kommende bilaterale samarbeidsavtalen med EU. Spørsmålet om deltakelse i Galileos utbyggings- og driftsfase legges fram for Regjeringen.

  Konklusjon

Rådsforordning 477/2004 om implementering av utbyggings- og driftsfasene til det europeiske satellittbaserte radionavigasjonsprogrammet er relevant for Norge. Saken følges prinsipalt opp i samsvar med punkt 7.a ovenfor. Dersom Island og Liechtenstein ikke anser forordningen som EØS-relevant, følges saken subsidiært opp i samsvar med punkt 7.b ovenfor.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2004)477
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag