Oppheving av gruppefritaket for sjøtransport

Status

Forordning (EF) nr. 1419/2006 ble ved EØS-komiteens beslutning 8. desember 2006 (besl. nr. 153/2006) vedtatt innlemmet i EØS-avtalen med forbehold om Stortingets samtykke.

St. prp. nr. 42 (2006-2007) Om samtykke til godkjenning av EØS-komittens beslutning ble behandlet i Stortinget 25. mai 2007. I vedtak 445 samtykket Stortinget i godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 153/2006 av 8. desember 2006 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordningenen.

EFTA-sekretariatet formidlet 4. juni 2007 til EFTAs faste komité, Norges meddelelse om at forfatningsrettslige krav er oppfylt. EØS-komiteens vedtak om innlemmelse av rådsforordning (EF) nr. 1419/2006 trådte i kraft i EØS 1. august 2007.

EFTAs overvåkningsorgan (ESA) fikk pr. 8. oktober 2007 kompetanse tilsvarende Kommisjonens, ved endring av Protokoll 4 i Avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol (ODA). 

Forskrift 27. juni 2007 nr. 828 om endring i forskrift om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen og forskrift 27. juni 2007 nr. 829 om endring i forskrift om prosessuelle konkurranseregler i EØS-avtalen trådte i kraft 1. august 2007.

Sammendrag av innhold
Rådsforordning (EF) nr. 1419/2006 opphever rådsforordning (EØF) nr. 4056/86 og artikkel 32 i rådsforordning (EF) nr. 1/2003. Anvendelsen av konkurransereglene i sjøtransportsektoren har vært underlagt bestemmelsene i rådsforordning (EØF) nr. 4056/86 siden 1987. Forordningen hadde opprinnelig to funksjoner:

For det første hadde den saksbehandlingsregler som ga Kommisjonen prosessuell kompetanse til å håndheve nåværende artikkel 81 og 82 i EF-traktaten på sjøtransportområdet. Det var nødvendig fordi sjøtransport ikke var underlagt de generelle prosessuelle bestemmelsene i rådsforordning (EØF) nr. 17/62. For det andre inneholdt rådsforordning (EØF) nr. 4056/86 gruppefritaket for linjekonferanser (i artikkel 1 nr. 3 bokstav b og c, artikkel 3 til 7, artikkel 8 nr. 2 og artikkel 26). Linjefaret er rutefart hvor last transporteres hovedsakelig i container. Fritaket fra EF-traktaten artikkel 85 og 86 (nåværende artikkel 81 og 82) gir aktørene i konferansesamarbeidet mulighet til på visse vilkår å fastsette priser og regulere kapasiteten. Gruppefritaket var i motsetning til de fleste andre gruppefritak tidsubegrenset, og hadde ikke vært revidert siden forordningen trådte i kraft for snart tjue år siden.

Sjøtransport ble underlagt de generelle håndhevingsreglene for konkurransereglene i rådsforordning (EF) nr. 1/2003 da denne ble vedtatt som erstatning for rådsforordning (EØF) nr. 17/62. Artikkel 32 i rådsforordning (EF) nr. 1/2003 unntok imidlertid kabotasje (innenriksfart) og trampfart fra Kommisjonens håndheving. Nasjonale myndigheter har hittil håndhevet konkurransereglene på disse markedene. Trampfart omfatter det som ikke er rutefart, og hvor lasten ikke transporteres i container, som f. eks. kjemikalier og landbruksprodukter.
 
Bestemmelsene i gruppefritaket skal, ifølge artikkel 1 i rådsforordning (EF) nr. 1419/2006, gjelde i en overgangsperiode på to år fra forordningens ikrafttredelsesdato 18. oktober 2006. Det fremgår av fortalen pkt. 16 at overgangsordningen er gitt for at medlemsstatene skal kunne tilpasse sine internasjonale forpliktelser. I dette ligger bl.a. mulig behov for tilbaketrekking av ratifisering av UNCTAD-konvensjonen.         
 
Opphevingen av øvrige bestemmelser i rådsforordning (EØF) nr. 4056/86 og artikkel 32 i rådsforordning (EF) nr. 1/2003 trådte i kraft i EU 18. oktober 2006, og innebærer at Kommisjonens håndhevingskompetanse utvides, slik at den omfatter kabotasje (innenriksfart) og internasjonal trampfart.
 
EFTAs overvåkningsorgan (ESA) får kompetanse tilsvarende Kommisjonens ved endring av Protokoll 4 i Avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol (ODA) når EØS-komiteens vedtak om innlemmelse av rådsforordning (EF) nr. 1419/2006 trer i kraft i EØS og endringer i ODA er godkjent av EFTA-EØS landene. Da norske konkurransemyndigheter har hjemmel til å håndheve EØS-avtalen artikkel 53 og 54 (jf. EØS-konkurranseloven § 6 og konkurranseloven § 9), vil oppheving av artikkel 32 i rådsforordning (EF) nr. 1/2003 også føre til at norske konkurransemyndigheters kompetanse til å anvende EØS-avtalen artikkel 53 og 54 utvides. Muligheten til å anvende forbudsbestemmelsene i konkurranseloven § 10 og § 11 på innenriksfart og trampfart vil innsnevres tilsvarende, ettersom EØS-avtalen skal ha forrang i forhold til konkurranseloven..
 
Merknader
Rådsforordning (EØF) nr. 4056/86 er inkorporert i EØS-avtalen, og gjennomført i norsk rett ved forskrift av 4. desember 1992 nr. 964 om materielle konkurranseregler kapittel XI. Den gjenstående prosessuelle regelen i rådsforordning (EØF) nr. 4056/86 er gjennomført i forskrift av 4. desember 1992 nr. 966 om prosessuelle konkurranseregler i EØS-avtalen m.v. kapittel IX artikkel 26. Kapittel II i forskriften gjennomfører rådsforordning (EF) nr. 1/2003, inkludert artikkel 32, som nevnt ovenfor. Forskriftene er gitt med hjemmel i lov av 27. november 1992 nr. 110 om konkurranseregler i EØS-avtalen m.v. Rådsforordning (EF) nr. 1419/2006 kan gjennomføres i norsk rett som endring i ovenstående forskrifter.
 
Gjennomføring av forordningen i norsk rett vil dessuten trolig kreve at Norge sier opp FNs konvensjon av 6. april 1974 om et regelverk for linjekonferansers virksomhet (UNCTAD Code of Conduct for liner conferences (UNCTAD CC)). Lov 8. juni 1986 nr. 55 om linjekonferanser m.v. gjennomfører konvensjonen i norsk rett. En oppsigelse av konvensjonen vil medføre behov for oppheving av loven samt endring i forskrift 6. desember 1985 om linjekonferanser.
 
I og med at gjennomføring av forordningen i norsk rett nødvendiggjør lovendring, er Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nødvendig i henhold til Grunnloven § 26 annet ledd. Samtykkeprosposisjon St. prp. nr. 42 (2006-2007) ble fremmet 16. februar 2006. 

Sakkyndige instansers merknader
Kommisjonen sendte i 2003 ut et høringsnotat med en rekke konkrete spørsmål med tanke på revisjon av gruppefritaket i rådsforordning (EØF) nr. 4056/86.

Den 15. oktober 2004 kom Kommisjonens hvitbok om revisjon av rådsforordning (EØF) nr. 4056/86 på høring. Kommisjonens oppfatning var at gruppefritaket i forordningen ikke oppfylte vilkårene i EF-traktaten artikkel 81(3) slik markedet ser ut i dag, og at det derfor ikke kunne opprettholdes. 

Konkurransetilsynet hadde en høringsrunde på hvitboken i Norge, og mottok svar fra Norges Rederiforbund, Transportbrukernes Fellesorganisasjon og Næringslivets Hovedorganisasjon.

Norske myndigheter sendte 16. desember 2004 en uttalelse om hvitboken til Kommisjonen, basert på innspill fra høringsinstansene. I brevet ble det gitt støtte til forslaget om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 4056/86 og at trampfart og innenriksfart underlegges de vanlige prosessreglene i forordning 1/2003 fordi det vil styrke håndhevingen av konkurranse­reglene for markedene innen maritim transport, og bidra til en ensartet anvendelse av EØS-konkurransereglene. Samtidig ble det bedt om at Kommisjonen utarbeidet tilstrekkelige veiledning etter eventuell tilbaketrekking av gruppefritaket for å redusere rettsusikkerheten som følge av manglende praksis fra Kommisjonen på området. Det ble også etterlyst mer presise definisjoner av ulike fartstyper. På bakgrunn av skipsfartens globale karakter ble det også påpekt at det var behov for en mest mulig harmonisert konkurranselovgivning for linjekonferanser i forhold til andre land, særlig USA.

Kommisjonen gjennomførte også en studie om økonomiske konsekvenser av en eventuell tilbaketrekning av gruppefritaket for linjekonferanser som er hjemlet i forordning (EØF) nr. 4056/86, og bekjentgjorde 10. november 2005 resultatene av studien. Hovedkonklusjonene var at tilbaketrekking av gruppefritaket vil gi økonomiske gevinster. Dette var bakgrunnen for at Kommisjonen 14. desember 2005 vedtok forslaget om å trekke tilbake rådsforordningen.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet sendte 6. februar 2006 Kommisjonens vedtatte forslag på høring til berørte i Norge. Bare Norges Rederiforbund hadde merknader. Ifølge Rederiforbundet deltok ingen norske rederier i linjekonferanse samarbeid, men konkurrerer i markeder der dette er utbredt. Forbundet tok Kommisjonens forslag til etterretning og merket seg at det er lagt opp til både uformell og formell veiledning før gruppeunntaket oppheves. Rederiforbundet hadde heller ikke prinsipielle innvendinger mot at trampfart og innenriksfart faller inn under fellesskaplig håndhevings­kompetanse. Forbundet gjentar imidlertid synspunktet fra den tidligere høringen om at det foreligger rettsusikkerhet på dette området som følge av fravær av rettspraksis grunnet Kommisjonenes tidligere manglende kompetanse. Norske
myndigheter ble på denne bakgrunn oppfordret til igjen å understreke behovet for rettledning fra Kommisjonen i god tid før et eventuelt nytt regelverk for håndheving for skipsfarten herunder trampfart og poolsamarbeid trer i kraft.  
 
På basis av utkast fra NHD ble det sendt en ny henvendelse til Kommisjonen 5. juli 2006 om behov for retningslinjer. 

Saken er  behandlet i Spesialutvalget 22. mars 2006, 30. november 2006 og 25. oktober 2007. 

Vurdering

Konkurranserettslig
Vedtaket om å trekke tilbake rådsforordning (EØF) nr. 4056/86 samt å innlemme trampfart og nasjonal kystfart i anvendelsesområdet for rådsforordning (EF) nr. 1/2003 var i stor grad i overensstemmelse med hva som var presentert for og diskutert i Rådgivende komité for konkurransesaker, hvor Norge og de andre EØS-EFTA statene har deltatt. Uttalelsene fra de deltakende land har gitt inntrykk av stor enighet om at konkurransehensyn nødvendiggjør oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 4056/86. Behovet for forutberegnelighet for næringen i en situasjon med manglende EU-rettspraksis utløste anbefalinger fra en rekke land, inklusive Norge, om at Kommisjonen skulle gi retningslinjer for anvendelse av konkurransereglene på maritim transport. Etter bred høring av et problemnotat gikk Kommisjonens utkast av 13. september 2007 til retningslinjer gjennom en ny høringsprosess før endelige retningslinjer ble vedtatt 1. juli 2008. 

Det er ifølge opplysninger fra Norges Rederiforbund ingen norske aktører som deltar i linjekonferanser, slik at forslaget om revidering av gruppefritaket for linjekonferanser neppe vil få stor direkte betydning for norske rederier. De rederiene som konkurrerer med linjekonferanser vil imidlertid få mer like konkurransevilkår som deltakerne i dette samarbeidet. For transportbrukerne kan endringen få positive virkninger ved at konkurransen øker. Trampfart og nasjonal kystfart er allerede i dag underlagt konkurransregler. Håndheving tilligger nasjonale myndigheter. Det er det grunn til å tro at den foreslåtte revisjonen av rådsforordning (EØF) nr. 4056/86 og innlemmelsen av disse markedene under EØS-rettslig hånd­heving kan få en viss betydning ved at håndhevingen av konkurransereglene effektiviseres.

Folkerettslig/sjørett:

FNS konvensjon av 6. april 1974 om et regelverk for linjekoneransers virksomheter tillater prissamarbeid, markedsdeling og kvotefordeling i linjekonferanser. Ved rådsforordning (EF) nr. 1419/2006 vil et slikt samarbeid forbys for linjefart mellom havner i EU/EØS-området og til og fra havner i EU/EØS-området, med en to års overgangsperiode, til 10. oktober 2008. Når overgangsperioden er utløpt, vil det dermed være motstrid mellom konvensjonen og rådsforordningen. Kommisjonen har hevdet at det ikke foreligger slik konflikt fordi det ikke i noen jurisdiksjon er forpliktelser til å delta i linjekon­feranser som eventuelt ville kunne være i motstrid med et forbud mot slik deltakelse. Man kan kan argumentere for at det i utgangspunktet ikke foreligger noen slik konflikt i norsk rett. Men, selv om konvensjonen ikke gir en ”plikt”, skaper den likevel en ”rett”. Retten til å samarbeide mht. pris osv. Regelverk som skaper en plikt eller gir en rett bør være klart, og motstrid i rammeverket for en virksomhet bør unngås. Selv om man ved hjelp av juridisk metode vil kunne løse en tilsynelatende lovkonflikt, bør en slik tilstand om mulig unngås. Rettstilstanden bør være klar, slik at man unngår at Norge er part i en traktat som tillater prissamarbeid, mens vi på den annen side har et nasjonalt regelverk som ikke tillater slikt samarbeid. Vi bør ikke være part i konvensjonen når den to-årige overgangsperioden er utløpt.

Kommisjonen har gitt signaler om at medlemslandene vil måtte si opp sin tiltredelse til konvensjonen. Det har vært forventet at dette vil bli gjort etter at Kommisjonen fremmer forslag om å oppheve rådsforordning (EØF) 954/79. Når forordningen oppheves må også EØS-avtalens vedlegg XIII nr. 52 (rådsforordning (EØF) nr. 954/79 om stater tilsluttet Det europeiske økonomiske samarbeidsområdes ratifikasjon av eller tiltredelse til De forente nasjoners konvensjon om et regelverk for linjekonferansers virksomhet) fjernes/oppheves.  

Kommisjonen foreslo sommeren 2007 å oppheve forordning 954/79 når overgangsperioden for gruppeunntaket for linjekonferanser til å drive med konkurranseregulerende samarbeid i henhold til forordning 1419/2006 utløper den 18.10.2008.
Rådet ble på sitt møte den 07.06.2007 enige om en "general approach" som støttet Kommisjonens forslag.
I en resolusjon av 10.07.2007 ga EP sin tilslutning til Kommisjonens forslag om å oppheve forordning 954/79.
 
Nasjonalt regelverk:
Innlemming av forordningen i EØS-avtalen og norsk rett krever lov- og forskriftsendringer på sjørettens område og forskriftsendringer på konkurranserettens område. 

Lov 8.6.1984 om linjekonferanser gjennomfører regelverket i linjekonferansekonvensjonen i lovens enkeltbestemmelser og inkorporer rådsforordning (EØF) nr. 954/79, jf. § 1 A. Loven tillater altså prissamarbeid, markedsdeling og kvotefordeling i linjekonferanser. Et slikt samarbeid forbys i og til og fra EU/EØS gjennom forordning (EF) nr. 1419/2006. For at det skal være samsvar mellom forordningen og norsk lov må nevnte lov oppheves i forbindelse med Kommisjonens varslede oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 954/79. Lovendringen vil ikke berøre eksisterende norske skipsfartsinteresser, da ingen norske rederier opererer i linjekonferanse.

Forskrift om linjekonferanser av 6. desember 1985 vil måtte endres (oppheves) tilsvarende, ref oppheving av lovhjemmel.

Rådsforordning (EØF) nr. 4056/86 som oppheves ved rådsforordning (EF) nr. 1419/2006, er gjennomført i norsk rett ved forskrift av 4. desember 1992 nr. 964 om materielle konkurranseregler kapittel XI og forskrift av 4. desember 1992 nr. 966 om prosessuelle konkurranseregler i EØS-avtalen m.v. kapittel IX artikkel 26. Artikkel 32 i rådsforordning (EF) nr. 1/2003, som også oppheves ved forordningen, er gjennomført i norsk rett ved Kapittel II i forskrift av 4. desember 1992 nr. 966 om prosessuelle konkurranseregler i EØS-avtalen. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 1419/2006 i norsk rett vil således kreve endringer i foranstående forskrifter.

Lov- og forskriftsendringene vil ikke få administrative, økonomiske eller budsjettmessige konsekvenser. 

Konklusjon
Rådsforordning (EF) nr. 1419/2006 er EØS-relevant. Da innlemming av forordningen i EØS-avtalen medfører lovendringer samt oppsigelse av FNs konvensjon av 6. april 1974 om et regelverk for linjekonferansers virksomhet må samtykke fra Stortinget innhentes.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Rådet
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2005)651
Rettsaktnr.:	1419/2006
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.:	32006R1419

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	03.10.2006
Frist returnering standardskjema:	17.10.2006
Dato returnert standardskjema:	10.11.2006
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	08.12.2006
Nummer for EØS-komitebeslutning:	153/2006
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:	01.08.2007
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring:	18.10.2007

Lenker

• Kommisjonens forslag