Europeisk institutt for innovasjon og teknologi

Status

Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (European Institute of Innovation and Technology – EIT) ble formelt vedtatt i EU 11. mars 2008 ved europaparlaments – og rådsbeslutning 294/2008/EF. Man har arbeidet for at EØS/EFTA-statene skal kunne delta i instituttet på lik linje med EUs medlemsland, og dette er det nå formelt åpnet for.

Deltakelse i EIT innebærer økonomiske forpliktelser for Norge over flere år (2008-2013). Stortingets samtykke til deltakelse i beslutningen i EØS-komiteen er derfor nødvendig, jf. Grunnloven § 26, annet ledd. For at Norge og de øvrige EØS/EFTA-statene skal kunne delta i instituttets aktiviteter så tidlig som mulig, ble Stortingets samtykke innhentet før det treffes beslutning i EØS-komiteen. Stortinget besluttet 29. mai at Norge skal delta i EIT.

Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi er ment å være et flaggskip i Europa for fremragende innovasjon, og er nært knyttet til EUs Lisboa-strategi for økt sysselsetting og vekst. EIT skal fremme og integrere høyere utdanning, forskning og innovasjon av høy kvalitet, og skal komplettere andre initiativer og programmer innenfor forskning, utdanning og innovasjon i EU og deltakerlandene. EIT skal utnytte hele bredden av kunnskap og kompetanse som trengs for å bidra til å møte strategiske og langsiktige innovasjonsutfordringer knyttet til f.eks. energi- og klimaspørsmål og informasjons- og kommunikasjonsteknologi. EIT skal ikke bli et stort institutt i tradisjonell forstand, men en nettverkbasert  institusjon med en liten sentraladministrasjon. Styret skal legge til rette for etableringen av nettverk og samarbeid gjennom såkalte kompetansenettverk (Knowledge and Innovation Communities - KICs). Dette vil være grupper bestående av forsknings- og utdanningsinstitusjoner og næringslivsaktører som sammen søker på felles prosjekter med elementer av forskning, innovasjon og utdanning. Nettverkene skal bestå av aktører fra alle deler av det såkalte kunnskapstriangelet: forskning, innovasjon og utdanning. Energi og klima er trukket frem som særlig aktuelle områder for etableringen av de første KICs. NTNU, SINTEF og Universitetet i Bergen har allerede vist interesse gjennom å være med på felleseuropeiske søknader hvor formålet er å teste ut nettverkssamarbeid med relevans for EIT. Disse deltar også sammen i ett av totalt fire pilotprosjekter som har fått innvilget støtte i en forberedende fase.  

Nettverkene skal velges ut av EITs styre på bakgrunn av en åpen prosess basert på kvalitetskriterier, og skal være selvstendige nettverk av høyere utdanningsinstitusjoner, forskningsorganisasjoner, bedrifter og andre relevante aktører. Styret skal i startfasen peke ut to eller tre KICs. EIT skal også etablere en strategisk innovasjonsagenda som skal godkjennes av Europaparlamentet og Rådet, og som skal ligge til grunn for etableringen av ytterligere KICs.

Gjennom sine aktiviteter og sitt arbeid skal EIT bidra til økt mobilitet i det europeiske forskningsområdet og det europeiske høyere utdanningsområdet. Grader og vitnemål skal tildeles av de deltakende høyere utdanningsinstitusjoner, som skal oppmuntres til å gi disse betegnelsene EIT-grader og -vitnemål.

EIT vil få et sentralt sekretariat, som er lagt til Budapest. Hvert av de enkelte kompetansenettverkene skal også ha et sekretariat, så også her vil det bli konkurranse.

Vurdering

I kraft at EØS-avtalen deltar Norge fullt ut i EUs rammeprogrammer for forskning. Internasjonalt forskningssamarbeid er av grunnleggende betydning for å sikre kvalitet i forskningen og tilgang på ny kunnskap og kompetanse som skapes i internasjonale nettverk. Internasjonalisering er følgelig en av hovedprioriteringene i norsk forskningspolitikk. Internasjonalt samarbeid er ikke minst viktig på områder som energi og klima som både er sentrale satsingsområder for denne regjeringen, etablerte prioriteringer i norsk forskningspolitikk og tegner til å bli sentrale områder for de første samarbeidsnettverkene under EIT.  Norge med sine ambisjoner og prioriteringer på forskningsområdet og aktive engasjement i europeisk og internasjonalt forskningssamarbeid, kan vanskelig kan stille seg utenfor en samarbeidsmekanisme som EIT nå tegner til å bli. EIT skal bidra til å forene aktører fra akademia, næringsliv og utdanning i et samarbeid om å løse felles utfordringer på sentrale områder.

Andre opplysninger

Kunnskapsdepartementet gjennomførte en nasjonal høring basert på Kommisjonens to første meddelelser sommeren 2006. De fleste miljøene sa seg enige i Kommisjonens analyse om behovet for en bedre sammenheng mellom utdanning, forskning og innovasjon i Europa, men mente ikke EIT var svaret på dette.

Ettersom Kommisjones formelle forslag avvek betydelig fra de første meddelelsene, gjennomførte KD en ny konsultasjon med de mest relevante aktørene. Forslaget ble da ansett for å være akseptabelt, og i tråd med norske interesser.

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2006)604
Rettsaktnr.:	294/2008
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.:	32008R0294

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	21.01.2008
Frist returnering standardskjema:	03.03.2008
Dato returnert standardskjema:	03.03.2008
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	05.07.2008
Nummer for EØS-komitebeslutning:	093/2008
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Nei
Høringsstart:	07.04.2006
Høringsfrist:	15.06.2006
Frist for gjennomføring:	05.07.2008
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag