Plastforordningen - PIM

Status

Rettsakten ble vedatt i EU 14. januar 2011 og er innlemmet i EØS-avtalen.

Sammendrag av innhold

Forordning (EF) nr. 1935/2004, rammeforordningen for materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler (matkontaktmaterialer), inneholder generelle bestemmelser om matkontaktmaterialer. Direktiv 2002/72/EF (plastdirektivet) inneholder særskilte bestemmelser om matkontaktmaterialer i plast. Plastdirektivet er blitt endret seks ganger. For å gjøre regelverket tydeligere blir det nå konsolidert i en ny forordning - Kommisjonsforordning (EF) nr. 10/2011. Overflødig og foreldet tekst blir fjernet, og noe nytt blir tilført.

Virkeområde:

Når det gjelder forordningens virkeområde, er ikke dette vesentlig utvidet i forhold til dagens plastregelverk, og omfatter:

• matkontaktmaterialer utelukkende bestående av plast, med eller uten trykkfarger eller overflatebelegg
• matkontaktmaterialer bestående av flere lag plast som er holdt sammen ved hjelp av lim eller lignende, med eller uten trykkfarger eller overflatebelegg
• plastlag eller plastbelegg som fungerer som tettningsmateriale i lokk, som samlet består av to eller flere typer materialer
• plastlag i matkontaktmaterialer som består av flere lag der ikke alle lagene er plast.

Plast i flerlagsmaterialer der ikke alle lagene er plast, er for første gang omfattet av regelverket. Migrasjonsgrensene gjelder ikke for denne plasten, men den skal tilfredsstille øvrige krav i forordningen.

Liste over stoffer - unionslisten: 

Plastdirektivet inneholder én liste over godkjente monomerer og andre startsubstanser og én liste over tilsetningsstoffer godkjent for produksjon av matkontaktmaterialer i plast. I tillegg har det vært tillatt å bruke andre stoffer i henhold til nasjonal lovgivning. Den nye forordningen har kun én unionsliste over alle disse stoffene samlet, og det er med visse unntak kun tillatt å bruke stoffer som står på denne EU-harmoniserte listen. Søknader om å få nye stoffer på unionslisten skal sendes via et medlemsland og ikke direkte til Kommisjonen. Når det gjelder prosedyren vedrørende søknader blir det henvist til detaljerte bestemmelser i rammeforordningens artikel 8-12.

Foreløpig liste over tilsetningsstoffer - "provisional list":

Det eksisterer en foreløpig liste fra 2008 over tilsetningsstoffer til plast som regelmessig skal bli oppdatert. Stoffer vil fjernes fra listen når:

• De blir inkludert i unionslisten
• Kommisjonen gjør et vedtak om ikke å inkludere stoffet i den forløpige listen
• EFSA ikke får utfyllende data de måtte be om innen tidsfristen de har satt

Migrasjon (overføring av stoffer fra plast til næringsmidler):

Forordningen fastsetter grenseverdier for både totalmigrasjon (TM) som angir den samlede migrasjon av alle inngående stoffer i plasten, og spesifikk migrasjon (SMG) som angir migrasjon av enkeltstoffer. Ved analytisk kontroll av migrasjonen kan næringsmiddelsimulanter benyttes istedenfor det virkelige næringsmiddelet.

De oppdaterte bestemmelsene om simulanter og migrasjonstesting i den nye forordningen vil erstatte tilsvarende bestemmelser i direktiv 78/142/EEC og vedlegget til Rådsdirektiv 82/711/EEC av 18. oktober 1982.

Annexet til Rådsdirektiv 85/572/EEC som omhandler bruk av simulanter er erstattet med en henvisning til vedlegg III til den nye forordningen, som gir oppdaterte bestemmelser om dette emnet.

Kommisjonen har vært opptatt av å presisere hvorfor det er nødvendig med endringer i testsystemer; at det er migrasjon som er det sentrale og at migrasjon har økt i omfang spesielt etter økt bruk av plast i "flerlagsfilmer". Det er blant annet endringer i testregimer rundt tid og temperatur, og simulanten vann skal erstattes av 10% etanol. Kommisjonen presiserer også at man ikke kan ignorere den migrasjonen som skjer til tørre matvarer, og derfor er det innført en simulant for tørre matvarer.

Direktivene 80/766/EEC og 81/432/EEC om analysemetoder for testing av vinylklorid-monomerer er utdatert og blir opphevet.

Funksjonell barrière-konseptet er uendret:

I de senere år er det blitt vanlig at matkontaktmaterialer i plast består av opp til 15 lag av ulike plasttyper, eller en kombinasjon av plastlag og lag av andre materialer. Det er, som tidligere, tillatt at ett eller flere lag inneholder stoffer som ikke er inkludert i unionslisten dersom de ikke er i direkte kontakt med næringsmiddelet og er separert fra næringsmiddelet ved hjelp av en såkalt funksjonell barrière. En funksjonell barrière er en barrière som hindrer migrasjon av stoffer fra lag bak barrièren og over i næringsmiddelet. Stoffene som brukes i lag bak en slik barrière må likevel ikke være stoffer klassifisert som mutagene, karsinogene eller reproduksjonstoksiske. De må heller ikke være i nanoform. Det faktum at nanoform nevnes er nytt i forhold til det eksisterende regelverket.

Samsvarserklæring og dokumentasjon:

Forordningen gir, som tidligere, bestemmelser om at matkontaktmaterialer i plast skal ledsages av en samsvarserklæring som beskrevet i rammeforordningens artikkel 16. Samsvarserklæringen skal bekrefte at materialene er i samsvar med regelverket. Videre skal myndighetene på forespørsel kunne få fremlagt nødvendig dokumentasjon som underbygger samsvaret.

Merknader

Rettslige konsekvenser: Rettsakten krever endring i forskrift 21. desember 1993 nr. 1381 om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler (matkontaktforskriften).

Administrative, økonomiske og andre konsekvenser:
Konsekvenser for næringen: 

Den nye forordningen vil kunne påføre produsenter av matkontaktmaterialer i plast økte kostnader, dersom de allerede har investert mye i å etablere rutiner og systemer for testing av migrasjon, og dette nå må endres. For øvrig vil et enklere og mer systematisert regelverk kunne redusere byrdene til industrien ved at det er lettere å lese og forstå regelverket. I Norge har industrien gjennom Emballasjekonvensjonen vært involvert i utviklingen av dette regelverket og har hatt mulighet til å komme med synspunkter underveis. Mattilsynet forstår det slik at forordningen ikke vil få nevneverdige konsekvenser for industrien i Norge.

Det er imidlertid idag uklarheter i regelverket rundt kravet til samsvarserklæringer og dokumentasjon. Det er rom for ulike tolkninger, og det er store variasjoner mellom landene mht hvordan de leser og håndhever regelverket. Kommisjonen har derfor satt ned en teknisk komité bestående av representanter fra myndigheter og industri som skal komme med forslag til hvordan regelverket kan bli mer entydig og realistisk, for deretter å nedfelle dette i en veileder til den nye forordningen.

Konsekvenser for Mattilsynet:

Et enklere, mer spesifikt regelverk og klare krav til dokumentasjon vil kunne lette tilsynet og bidra til å unngå klagesaker på vedtak fattet av et generelt regelverk. Det er et ønske fra Kommisjonen at medlemslandene ikke videresender alle innkomne søknader om nye stoffer i plast ukritisk til EFSA, men at medlemslandene selv vurderer søknadene og kun sender videre til EFSA de som tilfredsstiller noen definerte minstekrav. Slike søknader har ikke hittil kommet fra Norge, og det er dermed lite trolig at dette vil få konsekvenser for Mattilsynet. Plast i flerlagsmaterialer der ikke alle lagene er plast, for eksempel i melkekartonger, er ikke regulert mht migrasjonsgrenser. Dette betyr i praksis at myndighetene ikke har hjemmel til å forby et slikt produkt kun basert pga for høy migrasjon av et innholdsstoff fra plasten til melken dersom de finner dette ved en inspeksjon. For å kunne forby produktet må det kunne vises til brudd på øvrige krav i forordningen, for eksempel at stoffet medfører en endring i smak eller lukt på melken, at stoffet representerer en helsefare med mere. Dette har det vært stor diskusjon om i arbeidsgruppen, der mange land i lang tid har ytret ønske om at plast i kombinasjon med for eksempel papp skulle underlegges de samme restriksjonene som plast alene. Kommisjonen har ikke villet gi etter for medlemslandenes uttrykkelige ønske. Regulering av dette området vil imidlertid sannsynligvis komme på et senere tidspunkt.

Konsekvenser for forbrukerne:

Forordningen får ikke nevneverdige konsekvenser for forbrukerne.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	10/2011
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.:	32011R0010

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	21.01.2011
Frist returnering standardskjema:	04.03.2011
Dato returnert standardskjema:	21.02.2011
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	02.12.2011
Nummer for EØS-komitebeslutning:	129/2011
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:	01.03.2011
Høringsfrist:	01.06.2011
Frist for gjennomføring:	03.12.2011
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag