Økologisk akvakultur

Status

Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.

Sammendrag av innhold Forordning (EF) nr. 710/2009 fastsetter gjennomføringsregler for økologisk produksjon av akvakulturdyr og tang. Reglene trådte i kraft 1. juli 2010 i EU. Inntil da gjaldt nasjonale eller private regler som var anerkjent av nasjonale myndigheter. Debios regler for akvakulturproduksjon er anerkjent av norske myndigheter.  I tillegg til akvakulturregler innfører rettsakten også arealkrav til slaktegris over 110 kg, både innendørs og utendørs, og bruk av karensfôr. Det har hittil vært tillatt å bruke inntil 20 % fôr fra 1. års karensareal med eng eller andre flerårige fôrvekster. Dette er nå utvidet til også å gjelde for proteinvekster. Kommisjonen har videre endret småfeil i forordning (EF) nr. 889/2008, som bl.a. overskrift i en tabell som var direkte feil. Disse endringene trådte i kraft i EU straks forordningen ble vedtatt i EU.   EUs regelverk på økologiområdet er basert på forordning (EF) nr. 834/2007 (økologiforordningen). Forordning (EF) nr. 834/2007 er en rammeforordning, mens detaljerte produksjonsregler er gitt i forordning (EF) nr. 889/2008. Forordning (EF) nr. 710/2009 endrer forordning (EF) nr. 889/2008.   Forordning (EF) nr. 834/2007 med tilhørende endringsforordninger er ikke tatt inn i EØS-avtalen enda. Forordningene (EF) nr. 834/2007, (EF) nr. 889/2008 og (EF) nr. 710/2009 samt ytterligere fire forordninger er sendt samlet på høring, og tas inn i EØS-avtalen som en pakke.  

Nærmere om økologisk akvakulturproduksjon:

Rettsakten sier spesielt at det er viktig å ivareta artenes spesifikke behov, velferden til dyra og legge forholdene til rette for en bærekraftig produksjon. Det er derfor gjennomgående stilt krav til bl.a. vannkvalitet, miljøforhold, naturlige temperatur- og lysforhold, bunnforhold, tetthet med spesifikke krav for ulike fiskearter, gjennomstrømningsforhold og forhold til omgivelser, fôr, sykdomsforebygging og sykdomsbehandling. For å hindre sammenblanding og påvirkning av konvensjonell drift, er det gitt spesifikke krav til avstand mellom konvensjonelle og økologiske anlegg. Produksjonsforløpet skal foregå etter økologisk regelverk, men konvensjonell yngel kan i en overgangsperiode frem til 2015 brukes i en viss grad, hvis økologisk yngel ikke er å få tak i. For å ivareta fiskens velferd stiller økologiregelverket krav til renhold, vannkvalitet, tetthet og oksygen når fisken produseres og under transport. Det er gitt krav til maksimal tetthet for ulike arter ved produksjon. Maksimal tetthet for laks og sjørøye i ferskvann er 20 kg/m3 og for bekkørret og regnbueørret 25 kg/m3. Mens maksimal tetthet for laksefisk og torsk er henholdsvis 10 kg/m3 og 15 kg/m3. I likhet med konvensjonell drift, er det krav om at fisken skal bedøves umiddelbart før slakting. Når det gjelder forlengelse av naturlig dagslys, er det bl.a. begrenset til 16 timer per døgn, med unntak for reproduksjonsforhold. Økologiregelverket legger vekt på at fisken skal kunne utvikle seg naturlig, og bruk av hormoner er derfor forbudt. I konvensjonelt regelverk er det i enkelte tilfeller tillatt å bruke hormoner dersom dette ikke har negativ innvirkning på fiskevelferden, jf. forskrift 17. juni 2008 nr. om 882 om drift av akvakulturanlegg (akvakulturforskriften), § 32. I Norge blir hormoner brukt i konvensjonell stamfiskproduksjon.  Rettsakten fokuserer på at det er viktig å forebygge sykdom og parasittangrep. Dette følges opp bl.a. med regler for krav til at fiskehelsepersonell skal besøke oppdrettsanlegg for fisk minst en gang per år og ikke mindre enn hvert andre år når det gjelder produksjon av skjell. Videre stilles det i regelverket ekstra krav til brakklegging av utstyr og oppdrettsplasser, krav til å fjerne rester av fôr, avføring og døde dyr. Dette er mer konkrete og strengere krav enn hva som gjelder ved konvensjonell produksjon i henhold til fiskehelsedirektivet (Rådsdirektiv 2006/88/EF). Forordningen er likevel ikke strengere enn hva som gjelder ved konvensjonell produksjon i Norge i henhold til vårt nasjonale regelverk, jf. akvakulturforskriften.  Rettsakten sier at en allopatisk medisin bør brukes med varsomhet i økologisk produksjon. Før en tar i bruk allopatisk medisin skal en derfor fortrinnsvis bruke homøopatisk medisin. Parasittbehandling som ikke inngår i en obligatorisk bekjempelsesplan i regi av en medlemsstat, er begrenset til to ganger per år når produksjonssyklusen er mer enn 18 måneder, eventuelt en gang per år når produksjonssyklusen er mindre enn 18 måneder. I økologisk produksjon legger man også vekt på ”føre var” prinsippet. Sammenlignet med konvensjonell produksjon er reglene for økologisk produksjon dobbel tilbakeholdelsestid av produkter hvor det under produksjon har vært brukt allopatiske eller antiparasittiske medikamenter. Rettsakten legger vekt på at dyrene får fôr som sikrer god dyrehelse og god kvalitet. Videre sier forordningen at man skal sikre at fôr produsert av en fiskeart ikke brukes til å fôre samme fiskeart. Forordningen sier at fôr til kjøttetende dyr skal komme fra økologisk fôr, fiskemel og fiskeolje fra avskjær etter økologisk akvakulturproduksjon. Men i og med at økologisk akvakultur fremdeles er i oppstartsfasen, er det gitt regler for å kunne bruke andre kilder til fôr i en viss periode, som fiskemel og fiskeolje og avskjær fra fisk fanget til menneskelig konsum fra bærekraftig fiskeri.   Rettsakten stiller spesielle krav til fôrtilsetningsstoffer og prosesshjelpemidler. Disse kravene kommer i tillegg til kravene som stilles i det konvensjonelle regelverket for fôrtilsetningsstoffer og prosesshjelpemidler. Dessuten sier forordningen at vitaminer, antioksidanter og lecitin primært skal være av naturlig opprinnelse, men at det er tillatt å bruke syntetiske vitaminer som er identiske med naturlige vitaminer. Astaxanthin kan brukes for oppdrett av torsk og laksefisker, slik at det fysiologiske behovet til fisken opprettholdes. Astaxanthin skal primært komme fra økologiske kilder. Hvis det ikke er tilgjengelig, kan det brukes andre naturlige kilder, som Phaffia-gjær.  Når det gjelder økologisk tang-produkjon, er hensynet til miljøet den viktigste faktoren som det fokuseres på i rettsakten. Det skal ved denne type produksjon derfor utarbeides miljøvurderinger og bærekraftige ledelsesprogrammer. Forordningen stiller også krav til hvilken type gjødsel som kan brukes.

Merknader

Rettsakten vil få rettslige konsekvenser i Norge, og må innarbeides i ny økologiforskrift, se innledning til EØS-notatet fjerde avsnitt.   Rettsakten vil få økonomiske konsekvenser. Økologisk akvakultur anses å være et interessant område i Norge, og et felles EU-regelverk for økologisk akvakultur er positivt i forhold til eksportmuligheter. Dette vil kunne gjøre nye markeder bedre tilgjengelig og bidra til videre utvikling av nisjen. Rettsakten vil få administrative konsekvenser. Økologisk akvakultur er et nytt område innenfor det økologiske regelverket, og krever oppfølging av kontrollorgan/kontrollmyndigheter og krav til produsentene om sertifisering og godkjenning av akvakulturproduksjon. Dette vil føre bl.a. til flere inspeksjoner innen økologiområdet og behov for flere inspektører. Per 1. januar 2010 hadde Debio sertifisert 6 fôrblandingsanlegg, 4 lakseoppdrett, 2 smoltanlegg, 1 blåskjellanlegg med flere lokaliteter, 1 ørretoppdrett og 3 fiskeslakterier etter sitt private regelverk. Offentlige regler for økologisk akvakultur er nytt for forvaltningen. Kravene til dokumentasjon og til kontroll av produksjon av økologiske akvakulturprodukter vil imidlertid være tilsvarende som for produksjon av økologiske landbruksprodukter. Når forordning (EF) nr. 710/2009 trer i kraft i Norge, må det være på plass en kontrollordning i offentlig regi. Mattilsynet ønsker en enhetlig og helhetlig økologisk kontrollordning, og foreslår derfor at Debio også skal være sertifiserings- og kontrollorgan for økologisk akvakultur, jf. Mattilsynets høringsnotat av 26. mars 2010 om forslag til nye regler om økologisk produksjon og merking av økologiske produkter. Kostnader forbundet ved sertifisering og tilsyn med økologisk akvakulturproduksjon har hittil vært dekket av næringen, og det ønskes videreført. Kostnadene vil imidlertid nå bli dekket inn ved offentlige gebyrer, gitt i ny økologiforskrift. Forslaget er en videreføring av gjeldende satser.   Rettsakten trådte i kraft 1. juli 2010 i EU. Inntil da var private anerkjente regler av nasjonale myndigheter eller nasjonale regler gjeldende. Virksomheter som hadde produksjon før 1. juli 2010 kan produsere etter private anerkjente eller nasjonale regler fram til 1. juli 2013. Produkter som er produsert etter private anerkjente eller nasjonale regler kan imidlertid ikke merkes med EU logoen.  Endringene i forordningen som omfatter slaktegris, er uten betydning for Norge, mens utvidet bruk av karensfôr kan være positivt for enkelte husdyrprodusenter som har vansker med tilstrekkelig fôrtilgang.

Sakkyndige instansers merknader

Skriftlige og muntlige innspill har vært sendt inn til Kommisjonen fortløpende gjennom hele vedtaksprosessen. I Norge har det vært tett kontakt mellom næringen, Debio, forskningsmiljø, Fiskeri- og kystdepartementet og Mattilsynet. I forbindelse med krav til tetthet har Norge også vært med på felles innspill fra Spania, Frankrike, Irland, UK, Finland og Island.  Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Det har fra norsk hold blitt sendt innpill til arbeidet som har pågått fortløpende til de ulike versjonene som har tatt form. Norge har fått gjennomslag for flere viktige forhold som bl.a.;
    •    Annet kvalifisert fiskehelsepersonell enn veterinærer kan utføre helserådgivning og helsekontroll, jf. fiskehelsebiologer i Norge.
    •    Astaxanthin kan brukes i fôret til laks og torsk for å dekke fysiologiske behov fisken må ha.
    •    Hvis myndighetene krever at fisk skal parasittbehandles mer enn to ganger per år, kan fisken fremdeles omsettes som økologisk.
    •    Fisk som gjennomgår smoltifisering, er unntatt fra tidskravet i definisjonen for "nursery".
    •    Kan bruke kunstig lys utover 16 timer for å påvirke fiskens reproduksjon.

 Norge fikk ikke aksept for å øke tetthetskravene for torsk og laksefisk, hvilket gjør at oppdrett av økologisk laks og torsk blir dyrere enn dagens produksjon. Tettheten for økologisk laks og torsk er på henholdsvis 25 og 15 kg/metter Debios anerkjente regelverk.  

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

Arbeid i to ekspertgrupper har dannet grunnlag for det første utkastet til gjennomføringsregler. Her har to norske eksperter deltatt - Finden (Debio) og Kvenseth (Villa Organic).

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	0710/2009
Basis rettsaktnr.:	889/2008
Celexnr.:	32009R0710

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	21.08.2009
Frist returnering standardskjema:	02.10.2009
Dato returnert standardskjema:	02.11.2010
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	17.03.2017
Nummer for EØS-komitebeslutning:	49/2017
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:	26.03.2010
Høringsfrist:	01.07.2010
Frist for gjennomføring:
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring: