Fôrtilsetningsstoff

Status

Rettsakten er vedtatt i EU og innlemmet i EØS-avtalen.

Sammendrag av innhold

Koksidiostatika som tilsetningsstoff til fôr godkjennes etter forordning (EF) nr. 1831/2003, og godkjenningen gjelder kun bruk i fôrblandinger til visse dyrearter og i bestemte mengder. Til visse dyrearter kan koksidiostatika, selv i små mengder, ha skadelig virkning, og det er krav om merking av fôret.

Fôrindustrien produserer mange ulike fôrblandinger på samme produksjonslinje, og det kan forekomme at rester fra en fôrblanding kan finnes i den etterfølgende blandingen som produseres. Dette betegnes som krysskontaminering, og den er teknisk uunngåelig. Det kan medføre at også spor av koksidiostatika vil gjenfinnes i fôrblandinger der det ikke er tillatt. Krysskontaminering kan skje i alle ledd i produksjonsprosessen, ved lagring og transport av fôr.

Fôrordning (EF) nr. 183/2005, fôrhygieneforordningen, stiller særskilte krav til virksomheter som benytter koksidiostatika i fôrproduksjonen, slik at krysskontaminering i størst mulig grad skal unngås. Nå er det fastsatt maksimumsgrenser for uunngåelig krysskontaminering med koksidiostatika i samsvar med direktiv 2003/32/EF, og disse skal være forenelig med virksomhetenes tiltak for å unngå krysskontaminering. EFSA har vurdert en krysskontamineringsgrad på 2%, 5% og 10% for koksidiostatika i fôr, der høyeste tillatte mengde koksidiostatika var tilsatt fôret. EFSA konkluderte med at krysskontaminering på disse nivåene verken er til skade for folkehelsa eller for helsa hos dyrearter som ikke skal ha koksidiotatika i fôret. Men maksimumsgrensen skal settes etter ALARA-prinsippet (As Low As Reasonably Achievable).

Etter forhandlinger i EUs faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelse, besluttet EU-kommisjonen at en krysskontamineringsgrad på ca 3% av høyeste tillatte innhold av koksidiostatika kan tillates i fôr til mindre sensitive, ikke godkjente dyrearter. Kommisjonen besluttet videre at en krysskontamineringsgrad på ca 1% er øvre grense i fôr til:

- Sensitive, ikke godkjente dyrearter og i sluttfôr, som brukes de siste dagene før slakting.

- Godkjente dyrearter der det ikke er tilsatt koksidiostatika i fôret.

- Ikke godkjente dyrearter i kontinuerlig produksjon, som melkekuer og verpehøner.

Dersom fôrmidler fôres direkte eller det brukes tilskuddsfôr, skal den totale dagsrasjonen ikke tilføre dyret større mengder koksidiostatika enn når dyret bare får fullfôr. For premiks er det fastsatt grenseverdier, som skyldes krysskontaminering med det enkelte koksidiostatikum, slik at innholdet ikke skal overstige 50% av tillatt innhold i det fôret premiksen benyttes i.

Koksidiostatika i fôr, som skyldes krysskontaminering, klassifiseres som uønskede stoff i fôr i tråd med direktiv 2002/32/EF, og fastsatte grenseverdier gå fram av vedlegget til direktivet. MRL-verdier er fastatt i samsvar med forordning (EØF) nr. 2377/90 etter prosedyren for å fastsette MRL-verdier for veterinære legemidler og forordning (EF) 1831/2003 om tilsetningsstoff til bruk i fôrvarer. Å fastsette felles grenseverdier for innhold og MRL-verdier i EU er nødvendig for å unngå handelshindringer for fôr og næringsmidler. Det er utviklet analysemetoder som er hensiktsmessige for å påvise krysskontaminering.

Ut fra erfaringer og teknisk- og vitenskaplig utvikling, skal grenseverdiene for krysskontaminering med koksidiostatika revurderes innen 1. juli 2011. Ved godkjenning, regodkjenning eller tilbaketrekking av godkjenning av koksidiostatika skal grenseverdiene fastsatt i dette direktivet legges til grunn.

Direktiv 2009/8/EFskal tre i kraft 3. mars og etterleves fra senest 1. juli 2009 i EU. Kommisjonen skal meddeles de endringene som er foretatt i deres regelverk, med henvisning til dette direktivet.

Merknader

I EU er det godkjent 11 ulike koksidiostatika for bruk i fôr til landdyr, mens kun 5 av disse er godkjente for bruk i Norge.

Koksidiostatika som tilsetningsstoff til fôr godkjennes etter forordning (EF) nr. 1831/2003. Ved implementeringen av denne forordningen fikk Norge en tilpasningstekst i EØS-avtalen, som gir oss rett til å opprettholde nasjonal lovgivning for koksidiostatika. Dette innebærer at Norge kan videreføre de 5 koksidiostatika som var godkjente i 2003.

For godkjente koksidiostatika følger Norge EUs regelverk fullt ut. Det medfører at de delene av direktivet som omhandler de fem godkjente koksidiostatika skal implementeres i norsk regelverk. Det som omhandler andre koksidiostatika, er ikke aktuelt å implementere. Bestemmelsene tas inn i fôrvareforskriften, vedlegg 1, ved en endringsforskrift.

Mattilsynet har holdt et orienterings-/høringsmøte for landdyrfôrbransjen om de foreslåtte grenseverdiene. Bransjen i Norge, som i enkelte andre EU-medlemsland, mener at bestemmelsene vil få store konsekvenser for deres fôrproduksjon. Nivået på 1% tillatt kryssforurensing av fôr til visse dyrearter er vanskelig å etterkomme, dersom det skal produseres fôrblandinger med og uten koksidiostatika på samme produksjonslinje, uansett om det "renses" grundig mellom hvert fôrslag som produseres. Norsk landdyrfôrbransje anbefalte heller et alternativ der den tilatte grensen ble satt høyere, og det ble innført en lavere varslingsgrense der virksomheten skal iverksette tiltak. Med egne produksjonslinjer eller anlegg for produksjon av fôr som inneholder koksidiostatika, vil det medføre betydelige kostnader, da mange av fôrvirksomhetene er forholdsvis små. Dette vil kunne favorisere de største virksomhetene, selv om også disse vil få store kostnader med mer spesialisering av anlegg. Kostnadene vil imidlertid overføres til produsentene, som økte fôrpriser.

EFSAs vurdering av de ulike nivå for krysskontaminering ligger betydelig over den fastsatte grensen på 1%, uten at dette er til skade for folkehelse og dyrehelse. Det må samtidig bemerkes at noen EU-medlemsland allerede har innført 0-toleranse. Dette bygger på produksjon av fôr som tilsettes koksidiostatika på separate linjer. 

Forordningen vil ikke få konsekvenser for Mattilsynets tilsynsvirksomhet, da prøvetaking av fôr og analyse for innhold av koksidiostatika allerede inngår i dagens tilsynsplan.

Rettsakten vil medføre endringer i forskrift 7. november 2002 nr 1290 om fôrvarer (fôrvareforskriften) vedlegg 1 Uønskede stoffer i fôrvarer for de koksidiostatika som er godkjent i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, som har representanter for Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vurdering

Matilsynet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel. Den får anvendelse for de koksidiostatika som er godkjente tilsetningsstoff til fôr etter norsk regelverk og som følger EUs bestemmelser på området.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Direktiv
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	2009/8/EF
Basis rettsaktnr.:	2002/32/EF
Celexnr.:	32009L0008

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	20.02.2009
Frist returnering standardskjema:	19.03.2009
Dato returnert standardskjema:	04.08.2009
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	04.12.2009
Nummer for EØS-komitebeslutning:	121/2009
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:	01.04.2009
Høringsfrist:	20.05.2009
Frist for gjennomføring:	05.12.2009
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring: