Industriutslippsdirektivet (IED, tidl. IPPC)

Status

Industriutslippsdirektivet (direktiv 2010/75/EU) trådte i kraft 6. januar 2011.

IED-direktivet bble innlemmet i EØS-avtalen 25. september 2015 og implementert i forurensningsforskriften kapittel 9 og 36 og avfallsforskriften kapittel 10 den 1. august 2016. I tillegg ble det innført to nye kapitler i forurensningsforskriften, kapittel 31 om utslipp fra store forbrenningsanlegg (≥ 50 MW) og kapittel 32 om forurensning fra virksomheter som produserer titandioksid. Det ble også gjort endringer i forurensningsforskriften kapittel 27.

Sammendrag av innhold

EU-kommisjonen la 21. desember 2007 frem forslag til revisjon av Rådsdirektiv 96/61/EF om integrert forebygging og bekjempelse av forurensning (IPPC-direktivet), der seks andre direktiver som regulerer utslipp fra industrivirksomhet ble foreslått sammenslått med IPPC- direktivet. EUs sjette miljøhandlingsprogram og EUs strategi for bærekraftig utvikling har vært viktige drivkrefter for revisjon av direktivet. Arbeidet med rettsakten har også vært en del av innsatsen for bedre regulering. Undersøkelser har påvist mangelfull gjennomføring av det eksisterende IPPC-direktivet i medlemslandene og at kun omlag halvparten av industrien som omfattes av IPPC-direktivet var tildelt utslippstillatelser i tråd med direktivets krav i 2006. Kravene i IPPC-direktivet skulle vært oppfylt for i alt ca. 52 000 eksisterende virksomheter per 30.oktober 2007.  

Hovedelementer i rettsakten og øvrig lovgivning om industrielle utslipp handler om å forbedre miljøet og samtidig sikre en effektig ressursallokering, samt å medvirke til at den tekniske innovasjon på miljøområdet drives fremover.

Direktivet tar sikte på en skjerping av prinsippet om bruk av beste tilgjengelige teknikker (BAT) ved å gi aktuelle BREF-dokumenter (”BAT reference documents”) en sterkere stilling når vilkår for det enkelte anlegg skal fastsettes. Det gjeldende direktivet gir landene en videre skjønnsmargin i vurderingen av hva som skal anses som BAT for den enkelte virksomhet. Et annet viktig element ved rettsakten er at regelverket søkes rasjonalisert ved at i alt syv ”spesial”-direktiver som regulerer industrivirksomhet slås sammen et direktiv.

Disse er:

• 1996/61/EF, IPPC-direktivet
• 1999/13/EF, VOC-direktivet (utslipp av flyktige organiske forbindelser)
• 2000/76/EF, avfallsforbrenningsdirektivet
• 2001/80/EF, LCP-direktivet (Large Combustion Plants – store forbrenningsanlegg)
• Titandioksid-direktivene 78/176/EØF, 82/883/EØF, 92/112/EØF

Det stilles også krav til periodisk overvåking/tilsyn, til oppdatering av tillatelse senest fire år etter publisering av nytt referansedokument, og til utarbeidelse av en "baseline"-rapport, dvs. en tilstandsrapport om grunnforurensning. 

Merknader

Rettsakten er hjemlet i artikkel 192 TEUF. Den anses å ligge innenfor gjeldende norsk regelverk og praksis. Etter rettsaktens art. 21 nr. 3 skal myndighetene sørge for at alle tillatelser er oppdatert i henhold til – og at de aktuelle anleggene følger – oppdaterte BAT-konklusjoner innen fire år etter at disse konklusjonene er blitt publisert.

Det gjøres bare mindre endringer i rettsaktens virkeområde i forhold til virkeområdet til de eksisterende direktivene som slås sammen i rettsakten. Anlegg som nå også omfattes er (vedlegg I):

• Forbrenningsanlegg som benytter seg av gasifisering og flytendegjøring av andre typer energibærere.
• Støperier med smeltekapasitet over 4 tonn per dag for bly og kadmium, eller 20 tonn per dag for alle andre metaller.
• Produksjon av magnesiumoksid i ovner med produksjonskapasitet over 50 tonn per dag.
• Avfallsbehandling er endret til å dekke ulike behandlingsalternativer for ordinært og farlig avfall, inkl. behandling av slagg og aske, samt fragmentering av metallavfall. Avfallsforbrenning dekker også forbehandling av avfall før samforbrenning og underjordisk lagring av farlig avfall, samt midlertidig lagring av farlig avfall.
• Forbehandling av råvarer til fôrproduksjon.
• CCS (karbonfangst og -lagring) for CO2-strøm fra anlegg er omfattet av rettsakten for formål omfattet av lagringsdirektivet (2009/31/EF).
• Impregnering av tre og treprodukter med produksjonskapasitet over 75 m3 per dag unntatt der det kun behandles mot blåvedsopp.
• Uavhengig driftet avløpsrenseanlegg som ikke dekkes av direktiv 91/271/EØF og slippes ut fra anlegg omfattet av direktivets kapittel II.

16. juni ble det oppnådd enighet i trilogforhandlinger mellom Rådet og Parlamentet i forbindelse med Parlamentets andre lesning. Parlamentet vedtok rettsakten under plenumsbehandlingen 7. juli 2010. Coreper (de faste representanters komité) bekreftet enigheten i et vedtak 29. oktober 2010.

Arbeidet i EU har vært behandlet fortløpende av Spesialutvalget for miljøsaker, og det er avgitt et norsk skriftlig innspill.

Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.

Administrative og økonomiske konsekvenser

Rettsakten vil sannsynligvis ikke innebære økte administrative byrder. En økning i tilsynsfrekvensen for enkelte anlegg vil imidlertid forutsette noe økt ressursbruk. I lys av norsk praksis, vil ikke direktivet ha større økonomiske konsekvenser i Norge. Direktivet vil i praksis ikke medføre vesentlig forskjell hva gjelder utgifter for de virksomheter som har/får tillatelser etter forurensningsloven.  

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er redegjort for i EØS-referansegruppen for miljø 19. oktober 2008, 13. februar 2009 og 21. september 2012. Det er også avholdt høringsmøte 16. februar 2009 i Klima- og forurensningsdirektoratet. Rettsakten har vært behandlet i EØS-spesialutvalget for miljø flere ganger. Det er mottatt to skriftlige innspill etter høringsmøtet basert på Kommisjonens opprinnelige forslag, fra Norsk Industri (NI) og fra Yara International. NI anbefalte å legge vekt på sentrale elementer i den nordiske reguleringen som har vist å kunne oppnå rettsaktens intensjon uten at BREF-dokumentene ble gjort mer juridisk bindende. Utslippsgrenseverdier i tillatelser måtte fastsettes etter skjønn basert på informasjon om best tilgjengelige teknikker (BAT) bl.a. i BREF-dokumenter. Yara støttet forslaget om å styrke rollen til BREF-standardene. Yara fremholdt at Kommisjonens opprinnelige forslag ga mulighet til å heve standardene og sikre konkurransevilkårene på tvers i Europa.

Vurdering

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Direktiv
KOM-nr.:	KOM(2007)844
Rettsaktnr.:	2010/75/EF
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.:	32010L0075

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	17.12.2010
Frist returnering standardskjema:	28.01.2011
Dato returnert standardskjema:	24.01.2011
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	25.09.2015
Nummer for EØS-komitebeslutning:	229/2015
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Ja
Art. 103-forbehold:	Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:	19.06.2013
Høringsfrist:	27.09.2013
Frist for gjennomføring:	26.07.2016
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag
• Høringsbrev
• Annen dokumentasjon