Arbeidstidsdirektivet - endringsforslag 2008

Status

Et forslag til revisjon av arbeidstidsdirektivet ble første gang fremsatt for Parlamentet og Rådet allerede i september 2004, men på grunn av stor politisk uenighet mellom medlemslandene har det ikke vært mulig å få endringsdirektivet vedtatt.

Det ble 10. Juni 2008 oppnådd politisk enighet i Rådet om et revidert arbeidstidsdirektiv. Kommisjonen støtter dette forslaget. Forslaget skal etter planen behandles i Europaparlamentet 17.desember 2008.

Enighet ble oppnådd nå fordi et flertall av landene støttet en pakkeløsning hvor man både aksepterer forslag til endringer i arbeidstidsdirektivet samt forslag til et nytt direktiv om vikarbyråer. Det er uklart i hvilken grad Europaparlamentet er villig til å behandle direktivforslagene samlet, slik de nå foreligger. For 3 års siden stemte Europaparlamentet med stort flertall for at opt-out-bestemmelsen skulle fases ut fra 2012, og det er de samme parlamentarikerne som sitter der ennå.

Innhold

Forslaget til endringsdirektiv definerer begrepene "on call-time", "workplace" og "inactive part of on call time". Det foreslås at periodene av "on call-time" (perioder der arbeidstaker står til rådighet for arbeidsgiver på arbeidsplassen, men ikke utfører oppgaver) ikke skal anses som arbeidstid med mindre det ved tariffavtaler eller lov fastsettes noe annet. Disse forslagene er et svar på EF-domstolens uttalelser i Simap og Jaeger-dommene hvoretter all den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver på arbeidsstedet skal regnes som arbeidstid i forhold til direktivets rammer, uavhengig av om arbeidsperioden består av lange perioder uten aktivt arbeid. Den inaktive delen av on call - time skal videre ikke kunne tas med ved beregningen av den daglige (art. 3) eller ukentlige (art. 5) hvileperiode med mindre dette fastsettes i tariffavtale eller ved lov etter forutgående konsultasjon med de sosiale parter.

Endringsforslaget viderefører den såkalte opt-out-bestemmelsen i direktivets art. 22(1). Etter denne bestemmelsen kan statene unnlate å anvende begrensningen på 48 timer for den maksimale ukentlige arbeidstid dersom den enkelte arbeidstaker gir sitt samtykke til å ha en slik arbeidstid. Det fastsettes videre at anvendelse av denne muligheten bare kan skje dersom dette er uttrykkelig avtalt i en tariffavtale eller fastsatt i lov etter konsultasjon med partene. Samtidig innføres bestemmelser som skal gjøre arbeidstakers samtykke mer reelt og gi ytterligere beskyttelse. Dette omfatter blant annet regler om følgende forhold:

- Samtykke som er gitt ved tiltredelse av ansettelseskontrakt eller i løpet av de første 4 uker av ansettelsesforholdet er ikke gyldig

- Adgang for arbeidstaker til skriftlig å trekke tilbake sitt samtykke med øyeblikkelig effekt innen 6 mnd etter at samtykke er gitt eller 3 mnd etter at prøvetiden er utløpt. Etter dette må arbeidstaker gi et varsel på 2 mnd.

- Innføring av tak på 60 timer ukentlig arbeidstid over en periode på 3 mnd (eventuelt 65 timer dersom inaktiv on call time regnes som arbeidstid) for arbeidstakere som gir samtykke med mindre annet er bestemt i tariffavtale.

Arbeidstakere med ansettelseskontrakter på mindre enn 10 uker er imidlertid ikke omfattet av reglene om at samtykke innen 4 uker ikke er gyldig og reglene om tak på 60/ 65 timer arbeidstid pr uke.

Medlemsstatenes adgang til å fastsette gjennomsnittberegningsperioden for den ukentlige arbeidstid ved lov eller forskrift utvides fra 4 måneder (6 måneder for visse sektorer) til 12 måneder. Etter det gjeldende direktivet kan en 12 måneders gjennomsnittsberegningsperiode bare fastsettes ved tariffavtale.

I henhold til endringsforslagets art. 22a er det ikke adgang for statene til både å gjøre bruk av opt-out-adgangen og å tillate gjennomsnittsberegning over en 12 måneders periode ved lov eller forskrift.

I endringsforslagets art. 17 (2) bokstav b foreslås det en presisering som åpner for at den kompenserende hvilen kan komme innen en rimelig periode. Hva som skal anses som en rimelig periode fastsettes av medlemsstatene ved lov eller tariffavtaler.

I art. 2b foreslås en ny bestemmelse om at medlemsstatene skal oppfordre arbeidslivets parter til å inngå avtaler som gjør det enklere å forene arbeidsliv og familieliv. Arbeidsgivere skal videre oppfordres til å vurdere anmodninger fra arbeidstakere om endringer i arbeidstid ut fra hensynet til både arbeidsgivers og arbeidstakers behov for fleksibilitet. Medlemslandene skal sørge for at arbeidsgiver i god tid informerer arbeidstakerne om endringer i organiseringen av arbeidstiden.

I art 24a fastsettes en plikt for medlemsland som benytter opt-out-adgangen til å inngi en rapport til Kommisjonen som angir blant annet hvordan adgangen brukes, konsekvenser for arbeidstakeres helse og sikkerhet og synspunkter fra arbeidslivets parter. En lignende bestemmelse foreslås i forhold til art. 19 om gjennomsnittsberegning over 12 måneder fastsatt ved lov. Disse rapportene skal følges opp av Kommisjonen overfor Parlamentet, Rådet og ECOSOC. Rådet skal evaluere bruken og Kommisjonen kan på denne bakgrunn eventuelt fremsette forslag om endring.

Vurdering

Innholder informasjon unntatt offentligheten ihht. offentlighetsloven § 5.2.c

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Direktiv
KOM-nr.:	KOM(2008)568
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag