Europeisk privat selskap

Status

Forslaget er til behandling i Parlamentet og Rådet. Det er usikkert hva som vil bli den endelige utfallet av forhandlingene, for eksempel når det gjelder spørsmålet om aksjekapital og reglene om arbeidstakernes medbestemmelse.

Sammendrag av innhold

Forslaget til forordning inneholder forslag om en ny europeisk selskapform Societas Privata Europaea, forkortet "SPE". 

Etter forslaget skal blandt annet følgende regler gjelde for denne selskapsformen:

- Et SPE skal ha begrenset ansvar, og andelene skal ikke kunne tilbys eller omsettes i et allment tilgjengelig marked (artikkel 3).

- Et SPE skal kunne være registrert i en hvilken som helst medlemsstat, uansett hvor virksomheten drives og hvor den ledes fra, så lenge det registrerte hovedkontoret og hovedsetet eller forretningsstedet er i en medlemsstat (artikkel 7).

- Et SPE skal kunne flytte registreringen til en annen medlemsstat etter prosedyrene i kapittel VII.

- Et SPE skal  være underlagt de selskapsrettslige reglene i det landet hvor det har sitt registrerte forretningssted, som også er der selskapet skal være registrert (artikkel 4 jf. artikkel 9).

- Nasjonale selskapsrettslige regler skal bare komme til anvendelse på SPE-selskaper så langt forholdet ikke er regulert i forordningen eller i selskapets vedtekter (artikkel 4). Forordningen regulerer ikke anvendelsen av reglene på andre rettsområder enn det selskapsrettslige. På andre rettsområder, som arbeidsrett, skatterett, regler om regnskap og revisjon, konkurs- og insolvensrett osv., vil medlemsstatenes nasjonale lovgivning gjelde på vanlig måte for et SPE.

- Selskapet skal ha en aksjeeierbok, som skal være tilgjengelig for aksjeeierne og for tredjepersoner.

- Kommisjonen foreslår at aksjekapitalen skal være 1 Euro (artikkel 19). Reglene om kapitalbeskyttelse skal være basert på en såkalt "balance sheet test", i form av et krav om at selskapets aktiva må være tilstrekkelig til å dekke selskapets forpliktelser fullt ut (artikkel 21 flg.)

- Et SPE skal ha et administrativt ledelsesorgan ("management body"). Utover dette er organiseringen overlatt til selskapet, jf. artikkel 26, men slik at en rekke forhold må være nærmere regulert i selskapets vedtekter.

- Visse beslutninger er lagt til aksjeeierne, men uten at det kreves generalforsamling.

- Annex I inneholder en lang liste over forhold som i henhold til artikkel 8 skal være regulert i selskapets vedtekter.

- Selskapsledelsens ansvar utad skal være regulert av nasjonal rett (jf. artikkel 31 jf. artikkel 2 nr. 1 bokstav c). (Dette gjelder også styrets ansvar, for eksempel overfor selskapets kreditorer.)

- Etter artikkel 34 skal reglene om de ansattes medbestemmelsesrett i utgangspunktet følge reglene i registreringsstaten.  

- Artikkel 38 regulerer situasjonen der selskapet flytter forretningskontoret til en annen medlemsstat. Dersom arbeidstakerne i det landet forretningskontoret flytter fra utgjør mer enn en tredel av det totale antallet arbeidstakere i selskapet, og lovgivningen i det landet forretningskontoret flytter til ikke gir de samme rettighetene til medbestemmelse, skal det innledes forhandlinger mellom selskapet og arbeidstakerne om en avtale om medbestemmelsesrettighetene.

Merknader

Forslaget medfører ikke behov for endringer i de eksisterende norske selskapsformene, men krever at  Norge gjennomfører forordningen ved at SPE blir en ny selskapsform i norsk rett. Videre vil Norge på selskapsrettens område ikke kunne regulere SPE-selskaper som er registrert i andre europeiske land. Slike selskaper vil på selskapsrettens område følge registreringslandets rett. På andre rettsområder vil norsk rett regulere selskapets virksomhet på vanlig måte, der virksomheten har en slik tilknytning til Norge at norsk rett gjelder.

Forordningen regulerer ikke styrets ansvar utad, men overlater dette til nasjonal rett. Forslaget artikkel 4 nr. 1 jf. Annex 1 kapittel 5 har skapt noe uklarhet med hensyn til om spørsmålet om revisjonsplikt er overlatt til nasjonal rett, eller om dette hører til de spørsmålene som skal reguleres i selskapets vedtekter. På møter i Kommisjonens ekspertgruppe i selskapsrett (Company law experts Group) har imidlertid Kommisjonen gitt uttrykk for at hensikten er at spørsmålet om revisjonsplikt ikke skal reguleres i forordningen, men skal overlates til nasjonal rett, og at dette bør klargjøres i teksten.

Forslaget innebærer at Foretaksregisteret ved nyregistrering av et SPE-selskap, må gå gjennom selskapets vedtekter for å kontrollere at de regulerer alle spørsmål som forordningen krever vedtektsregulert. Hva dette kan komme til å bety i praksis for Brønnøysundregistrene, er for tidlig å si. Muligens kan det komme til å medføre en del merarbeid knyttet til selskapsregistreringen, behov for endringer av dagens saksbehandlingssystemer og lengre behandlingstid i Brønnøysundregistrene. Om og i hvilken grad forordningen får slike virkninger for Brønnøysundregistrene kan blant annet avhenge av hvor utbredt selskapformen blir og hva som blir innholdet i den endelige forordningen. 

Inntil man ser innholdet i den endelige forordningen , herunder kravet til aksjekapital, er det vanskelig å vurdere hvor utbredt man kan forvente at selskapsformen blir, og hvem som vil benytte seg av den.

Formålet med forordningen er forenkling for små og mellomstore bedrifter, spesielt for slike som driver virksomhet i flere europeiske land. Dette formålet mener man å avstedkomme blant annet gjennom at selskapet skal regulere sin egen interne organisering i vedtektene og kan velge å ha den samme organiseringen uavhengig av i hvilket land selskapet er registrert.

Det forhold at selskapets interne organisering må reguleres i vedtektene, og ikke i loven (forordningen/nasjonal rett), kan muligens komme til å medføre større transaksjonskostnader (for eksempel til advokatutgifter) ved etableringen av et SPE, enn ved etableringen av en annen form for selskap med ubegrenset ansvar (herunder norsk aksjeselskap). Videre kan dette medføre at det kan komme til å knytte seg større usikkerhet til ulike rettslige spørsmål som kan oppstå når det gjelder selskapsformen, for eksempel knyttet til hvilken myndighet og hvilke plikter som hører til en bestemt posisjon i ledelsen, og derved større transaksjonskostnader når slike spørsmål oppstår, enn det som er tilfellet for aksjeselskaper.

Selskapsformen SPE tar i første rekke sikte på selskaper som driver virksomhet i flere europeiske land, og som ønsker den fleksibiliteten selskapsformen gir når det gjelder muligheten for lik organisering på tvers av landegrensene. For andre selskaper kan behovet for den forutsigbarheten som de velkjente rammene i den norske aksjeselskapslovgivningen byr på, muligens innebære at SPE-formen kan være noe mindre aktuell.

Artikkel 34 innebærer at de norske reglene om medbestemmelse ikke vil gjelde for et SPE som registreres i en annen medlemsstat, selv om all virksomheten og alle de ansatte er i Norge. Dersom registreringsstaten gir de ansatte en lavere grad av representasjon enn det som ville følge av norsk rett, vil dette føre til at arbeidstakerne i den norske delen av virksomheten får dårligere rettigheter enn om selskapet var norskregistrert. (På samme måte som arbeidstakerne i andre utenlandske selskapsformer med ansatte i Norge).

Ved flytting av det registrerte forretningskontoret til et SPE ut av Norge og til en annen medlemsstat, innebærer artikkel 38 at norske arbeidstakere kan miste rettigheter dersom de utgjør mindre enn en tredel av selskapets ansatte, og det landet selskapet flytter registreringen til ikke gir de samme rettighetene til medbestemmelse.

Sakkyndige instansers merknader

Kommisjonens foreløpige forslag har vært på høring. Fjorten høringsinstanser har svart, og av disse er det ni som har kommentarer til forslaget. (Akademikerne, Bedriftsforbundet, Brønnøysundregistrene, HSH, LO, NHO, Norges Bank, Revisorforeningen og Statistisk sentralbyrå). Bedriftsforbundet, NHO, HSH og Revisorforeningen uttrykker at man i utgangspunktet er positive til forordningen, og de to førstnevnte nevner i den forbindelse blant annet særlig forslaget til 1 Euro i aksjekapital som positivt. Revisorforeningen derimot, gir uttrykk for at visse elementer i forslaget kan gi selskapsformen en lignende lav status som "NUF" har i dag.  Akademikerne, LO, Brønnøysundregistrene og Statistisk sentralbyrå påpeker at forslaget ikke i tilstrekkelig grad er egnet til at SPE som selskapsform kan skape tilit, blant annet på grunn av kravet til 1 Euro i aksjekapital. Brønnøysundregistrene påpeker den rettslige usikkerheten som kan komme til å knytte seg til selskapsformen på grunn av manglende lovregulering av innholdet i myndigheten og pliktene som hører til rollene i selskapsledelsen, og mener forordningen burde inneholde en deklaratorisk regulering av selskapsorganene, som eventuelt kan fravikes i vedtektene. NHO viser til behovet for å utarbeide standardvedtekter på europeisk nivå (hvilket det arbeides med i Kommisjonen), og viser til at det også bør utarbeides slike standardvedtekter for enpersonselskaper.  Norges Bank slutter seg generelt til departementets vurderinger i høringsbrevet. LO og Akademikerne har vist til at forslaget kan svekke medbestemmelsesrettighetene til norske arbeidstakere, dersom selskapet registreres i en medlemsstat med et annet regelverk, men virksomheten faktisk utføres i Norge. LO viser til at det bør sikres tilsvarende ordninger for SPE som for SE-selskaper når det gjelder videreføring av representasjon og etablering av samarbeidsutvalg. Akademikerne har vist til at aksjelovens regler om de ansattes medbestemmelse bør komme til anvendelse på selskaper som har sin virksomhet i Norge.

Vurdering

Forslaget er EØS-relevant.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2008)396/3
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:	20.08.2008
Høringsfrist:	01.10.2008
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag