ETAP

Sammendrag av innhold

Kommisjonens meddelelse KOM(2007)162 ligger til grunn for arbeidet med å utvikle et verifikasjonssystem for miljøteknologi i EU.

Utvikling av miljøteknologi er sentralt for å løse miljøutfordringene verden står overfor. ETAP (Environmental Technologies Action Plan) har siden 2004 vært rammen for EUs satsning for å stimulere utvikling og bruk av miljøteknologi, og er en viktig del av oppfølgingen av Lisboa erklæringen. Et av ETAPs 28 satsningsområder er å etablere europeiske nettverk for testing av miljøteknologi, verifisering av teknologiers ytelse og standardisering.

Bakgrunnen for å etablere en verifiseringsordning er at leverandører av ny miljøteknologi ofte møter utfordringer i å overbevise deres første kunder, konkurrenter og investorer om teknologiens ytelse. Likeledes er det for potensielle kunder ofte utfordrende å etterprøve leverandørers opplysninger om ytelse. Myndighetene har også behov for objektiv informasjon i politikkutforming, forvaltning og som kunde. Et virkemiddel er i så måte å tilby pålitelig og uavhengig informasjon om teknologiers påståtte ytelse. Canada har et system hvor leverandørenes fremlagte dokumentasjon om ytelse blir verifisert av nøytrale verifikasjonssentre. USA har et system hvor miljøteknologier blir testet og vurdert gjennom verifikasjonssentre og hvor systemet har et sterkere fokus på å være støtte til bedriftenes markedsføring. EU har jobbet med pilotprosjekter over flere år og Kommisjonen planlegger å fremme et forslag til forordning for et verifikasjonssystem i EU.

Gjennom et slikt system vil leverandørene av miljøteknologi få tilbud om en frivillig verifiseringsordning. Prestasjonskriterier og testresultater bedriften har fått dokumentert fremlegges for en verifiseringsinstitusjon som tar stilling til om kriteriene er fullstendige og om testene er av tiltrekkelig kvalitet. Ved behov utføres ytterligere tester etter avtale med bedriften. Teknologien vil deretter kunne få status som verifisert. Kunden av teknologien må i tillegg til informasjonen om verifisering, selv sørge for nødvendig vurdering om hvordan teknologien vil yte i det systemet kunden skal integrere teknologien i, samt besørge vurdering av teknologier opp mot hverandre. Når teknologien er verifisert er hensikten at alle land i EU og EØS skal akseptere beslutningen. Derfor vil regelverket foreslås som en forordning.

Systemet skal ikke erstatte eksisterende regelverk knyttet til utslippskrav, men være et supplement.

Det ligger an til at EUs verifikasjonssystem vil bestå av et fåtall verifikasjonssentre på forskjellige teknologiområder, og at disse igjen benytter forskningsinstitusjoner ved behov for testing. Valget av verifikasjonssentre vil skje på bakgrunn av offentlig utlysning. Et sentralt lite sekretariat under ledelse av Kommisjonen skal sikre helheten i systemet. Potensielle teknologiområder i første omgang er miljøovervåking, drikkevann og avløp, fornybar energi og energieffektivisering, luft (inkl. klimagasser) og renere teknologi (Cleantech) inkl. resirkulering av avfall og ressurser.

Estimerte kostnader for sentral drift av systemet er € 2-3 millioner pr år. Kostnad for verifisering anslås til € 66.000-84.000 pr. sak. Gjennomsnittlig testkostnad anslås til € 45.000. EU vurderer ulike måter å støtte leverandørene på gjennom sentrale og nasjonale ordninger, samt gjennom de normale støtteordningene.

Merknader

Norge, ved SFT/MD, deltar i arbeidsgruppen under ETAP hvor blant annet verifikasjon av miljøteknologi diskuteres.

Sakkyndige instansers merknader

Det ble orientert om forslaget på møtet i Referansegruppen for miljø 13.02.2009. Forslaget er behandlet i EØS-spesialutvalget for miljø 04.06.2009.