Action Plan Offshore Wind

Status

Handlingsplanen for offshore vind var en del av EU-kommisjonens 2. strategiske energigjennomgang (Strategic Energy Review II) som ble fremlagt den 13.11.2008. Hele denne pakken behandles nå på ulike nivåer i EU-systemet. Det forventes at energiministrene til EU vil ha en gjennomgang av de saker som krever oppfølging inkludert elementer i handlingsplanen for offshore vind.

En kan også forvente at medlemslandene til EU vil adressere offshore vind i de handlingsplaner som skal innrapporteres under fornybardirektivet innen medio 2010.

Handlingsplanen vil også følges opp gjennom aktuelle TEN initiativ,  FP7-programmet ( rammeprgrammet for forskning) og SET-plan (strategisk energitekniologiplan) samt gjennom IEE-programmet (Intelligent Energy for Europe-programmet).  

Dette faktanotatet tjener primært som informasjon om meddelsen om handlingsplan for offshore vind. Dette er ikke en plan og en meddelse fra EU som i seg selv skal gjennomføres i EØS-avtalen som regelverk. 

 

Meddelelse fra EU-kommisjonen vedrørende Offshore Wind Energy – Nødvendige tiltak for å oppfylle politiske målsettinger for 2020 og fremover har følgende hovedinnhold;

Meddelelsen var en viktig del av den såkalte "Strategic Energy Review II" som ble lagt frem som en pakke den 23. november 2008. Handlingsplanen om "Offshore vind" var et resultat av en bred konsultasjonsrunde i løpet av 2008. Saken kan også sees på som en del av EUs oppfølging av den fremlagte energi og klimapakke fra 23. januar 2008. Fornybardirektivet ( se eget EØS-notat) var en del denne pakken. Handlingsplanen om offshore vind må derfor leses som en oppfølging av de anstrengelser som gjøres fra EU for å nå sitt politiske mål om 20 prosent andel fornybar energi i  2020. Dette er også svært tydelig i selve tittelen på meddelelsen fra Kommisjonen.

Denne meddelelsen slår fast at vindkraft vil spille en sentral rolle for å nå målene for den nye energipolitikken i Europa (COM(2007)1).  I dag står vindkraft for en betydelig andel av total energiproduksjon i bare i et fåtall av medlemslandene, men dens betydning er økende. Mer enn 40 % av ny kapasitet tilført nettet i EU i 2007 var vindkraft. Modellscenariene fra Second Strategic Energy Review (COM(2008) 738) antyder at vindkraft vil stå for mer enn en tredjedel av all energiproduksjon basert på fornybare energikilder i 2020 og nærmere 40 % i 2030, noe som vil innebærer investeringer på minst 200-300 mrd. euro innen 2030.  

Det meste av dagens vindkraftproduksjon skjer fra landbaserte vindmøller. For at de ambisiøse målsettingene skal kunne la seg oppfylle må offshore vindkraft i større grad tas i bruk. I dag er imidlertid offshore vindkraft mer komplisert og kostnadskrevende enn tradisjonelle vindkraftanlegg. Kommisjonen har blant annet pekt på høyere kostnader til vedlikehold og installasjon som viktige faktorer for at offshore vindkraft skal bli realisert. Samtidig har offshore vindkraft enkelte fordeler. Offshore vindkraft har et høyt produksjonspotensial, kan benytte større vindmøller, bedre vindforhold og ha mindre miljømessige ulemper.Offshore vind omtales som et nytt marked under utvikling ("emerging market"). Det referes til at det eksisternede rammeverket er definert i den tredje energimakredspakken foreslått fra 2007 og i enegi og klimapakken presentert i januar 2008 (inklusive fornybardirektivet). Vedtak av disse pakkene vil i følge Kommisjonen danne et viktig bidrag til utvikling av offshore vind. Konsultasjonsprosessen med interesserte parter i 2008 ( "stakeholder consultation") har imidlertid identifisert en rekke barrierer som utgjør viktige utfordringer fremover.

For å utnytte fornybarpotensialet kreves det gode og stabile rammebetingelser. På EU-nivå er rammene lagt i den generelle lovgivningen om det interne energimarkedet (OJ L 176, 15.7.2003), Fornybardirektivet (OJ L 283 27.10.2001), Kvotedirektivet (OJ L 275, 25.10.2003) og statsstøttereglene (OJ C 82, 1.4.2008). Kommisjonen har identifisert fire hovedutfordringer for at offshore vindkraft kan gi et betydningsfullt bidrag til målsettingene om bedre forsyningssikkerhet, reduserte utslipp av klimagasser og økt konkurransekraft. Utfordringene kommisjonen peker på er knyttet til teknologiske og industrielle utfordringer, manglende grenseoverskridende og strategisk planlegging, manglende informasjons- og kunnskapsdeling og balansehåndtering og flaskehalshåndtering i distribusjonsleddet.

Disse fire hovedutfordringene er eksemplifisert med følgende: For de teknologiske og industrielle utfordringene pekes det blant annet på at tidligere offshore vindkraftprosjekter har avdekket problemer med for eksempel transformatorer. Dette har gjort potensielle investorer tilbakeholdne med pengetilførselen. I tillegg er offshore vindkraft et umodent foretningsområde med flaskehalser innenfor ulike deler av verdikjeden. Disse er blant annet knyttet til begrenset utvalg av komponenter, manglende fartøy for transport og montering, manglende fasiliteter i havnene og kvalifisert personell. Det er en utfordring å overføre kompetanse fra onshore vind og kople dette med kompetasne og teknologi utviklet for olje- og gassoperasjoner offshore.

I forhold til manglende grenseoverskridende og strategisk planlegging pekes det på manglende erfaring med arealplanlegging i marine områder og til en viss grad manglende strukturer for en rasjonell beslutningsprosess. I tillegg er det begrenset tilgang til nett og manglende infrastruktur når det gjelder offshore el-nettverk og samtidig koordinering onshore/offshore nettverk. Videre pekes det på behov for økt grad av greneoverskridende koordinering offshore. Når det gjelder kunnskaps og informasjons utveksling mener Kommisjonen dette knytter seg til fravær av informasjon om hvilke havområder som er tilgjengelige.

Videre er det slik at manglende kartlegging av miljøkonsekvenser kan fordyre prosjektene. I den siste utfordringen vedrørende flaskehalshåndtering og balansehåndtering peker kommisjonen på at dette potensielt kan bli et problem i et scenario med stor produksjon fra offshore vindkraft. Dette skyldes blant annet at det ikke er etterspørsel i nærområdene ved vindkraftverkene, at det ikke er etablert et dedikert nett for offshore vindkraft og at innmatningspunktene er lokalisert langs kysten med begrenset overføringskapasitet.

Det vil i følge kommisjonen kreves stor satsing i flere tiår for å utvikle teknologi og infrastruktur for at offshore vindkraft kan skal bli et konkurransedyktig investeringsalternativ til dagens energiproduksjon. Innenfor rammen av SET planen - ”The Strategic Energy Technology Plan (COM(2007) 723, 22.11.2007), det sjuende rammeprogram for forskning FP7 ((OJ L 412, 30.12.2006) og ”Intelligent Energy Programme” (OJ L 310, 9.11.2006) ønsker kommisjonen å styrke den teknologiske utviklingen og kompetansen samt samarbeidet mellom offentlig og privat sektor slik at offshore vindkraftprosjekter kan bli mer konkurransedyktige.

Kommisjonen mener at det er lagt til rette for en mer strategisk og koordinert prosess for å utvikle offshore vindkraft gjennom bl.a. rapporteringsforpliktelsene under fornybardirektivet. Her kan landene oppstille konkrete handlinger og mål for utviklingen. Fra et nettståsted har en gjennom forslaget om å opprette det nye European Network of Transmission System Operators lagt til rette for en mer koordinert utvikling innenfor det indre marked for EU/EØS og også regionalt innen EU/EØS.

Hoveddelen av befolkningen i Europa er positive til å utvikle offshore vindkraftproduksjon pga. dens potensielle betydning for klimagassutslipp, lokale utslipp og forsyningssikkerheten. Lokalt kan det imidlertid pga. mulighetene for visuell forurensing og negative effekter for dyrelivet være motstand mot enkeltprosjekter. Slike problemer kan unngås ved utbygging lenger ut i havet hvor selv store vindkraftprosjekter kan gjennomføres uten stor negativ effekt på det biologiske mangfoldet. Kommisjonen mener at en på dette området kan ha en god forvaltning med bakgrunn i de systemer for konsekvensutredninger EU-lovgivningen legger opp til.

Offshore vindkraftutbygging i stor skala kan forårsake flaskehalser i overføringssystemet. Denne problemstillingen blir nå utredet og det er sannsynlig at tiltak som ny overføringskapasitet, energilagring og ”smart grid” vil være en del av løsningen på dette området.

Kommisjonen konkluderer med at offshore vindkraft har et stort potensial til å forsyne Europa med fornybar energi i fremtiden. Dette vil imidlertid ikke skje av seg selv. De utfordringene som er identifisert må løses innenfor rammen av den lovgivningen som er etablert i Europa, en bedring av rammebetingelsene og et tettere samarbeid mellom landene. Det vies til det bindende mål som er nedfelt fro fornybar energi for EU gjennom fornybardirektivet som ble vedtatt i desember 2008. Dette rammeverket vil også kunne brukes for å fremme offshore vind gjennom de nasjonale handlingsplaner som skal skrives.

I tillegg vises det i konklusjonen til eksisterende relevante EU inititiaver som kan bidra til å fremme offshore vind som f.eks. regionalt samarbeid om nettuutvikling og koordinerginsplatform etablert gjennm europeiske koordinatorer under transeuropeisek nettverk (TEN). Koordineringsplatformen i TEN anses som viktig, spesielt for Nordsjøen og østersjøregionen. Det vises til at  det er behov for å se på storskala integering av offshore nettverket med elektrisitetsnettet på land. Studier og analyser av TSOene* er spesielt viktig. De marine miljøhensyn må løpende tas hensyn til.

Det oppmuntres til arealplanlegging og samarbeid mellom TSoer og regulatorer på tvers av landegrensene. Teknologiprogrammet (FP 7) og det mer markedsnære Intelligent Energy for Europe (IEE) skal anvendes aktivt.

* Transmission System Operators (TSO);Selskaper ansvarlig for koordinering og drift av det høyspente overførkingsnett for elektrisitet.

Vurdering

Handlingsplanen fior offshore vind vil måtte følges fra norsk side i lys av at vi i Norge arbeider med ny lovgivning som skal dekke offshore vind. Videre er det referert i handligsplanen til initiativer vi møter i EØS-sammenheng. Eksempler på dette er fornybardirektivet, TSO-samarbeidet, FP7-programmet og IEE-programmet (under CIP).  

Norge har også under den energipolitiske dialog med EU ønsket å styrke samarbeidet på fornybar energi. Koordinator for offshore vind i EU (Adamowitsch) har følgelig vist en interesse for utviklingen på offshore vind i Norge og det har vært ekspertmøter mellom Norge og Kommisjonen på dette området. (dette arbeidet sorterer under TEN-ordningen**)

** Transeuropean Energy Network ( formelt sett ikke en del av EØS)

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Type sak	Politiske dokumenter
KOM-nr.:	KOM(2008)0768
Basis rettsaktnr.:	0768/2008/EF

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag