Vin

Status

Rettsakten er vedtatt i EU og er under innlemmet i EØS-avtalen.

Se vedlegg 1, 2 og 3 til EØS-notatet om forordning (EF) nr. 1234/2007 som endret ved forordning (EF) nr. 491/2009 (EUs felles markedsordning for landbruksprodukter, herunder vin) for en fremstilling av bakgrunnen for EUs revisjon av regelverket innen vinsektoren og landbrukspolitikken for øvrig og for en gjennomgang av hvilke forutsetninger Mattilsynet har lagt til grunn for skriving av EØS-notatene om de nye rettsaktene om vin, herunder eventuelle behov for tilpasningstekster med videre. Dette EØS-notatet må leses i sammenheng med EØS-notatene om EUs felles markedsordning for landbruksprodukter, herunder vin, og de tre andre nye forordningene som inneholder de ulike gjennomføringsbestemmelsene om vin (forordningene (EF) nr. 555/2008, 436/2009 og 607/2009).

Sammendrag av innhold

Forordningen inneholder gjennomføringsbestemmelser under EUs felles markedsordning for landbruksprodukter, herunder vin, for så vidt gjelder kategorier av druevin, ønologiske metoder og de gjeldende restriksjoner. Vi viser til fremstillingen i EØS-notatet om EUs felles markedsordning for landbruksprodukter, herunder vin, for en fremstilling av hovedinnholdet i basisbestemmelsene innen disse områdene, og mener at det ikke er nødvendig å gå nærmere inn på det detaljerte innholdet i gjennomføringsbestemmelsene i denne sammenheng.Forordningen opphever og erstatter i artikkel 16 de gamle gjennomføringsbestemmelsene under forordning (EF) nr. 1493/1999 (EUs gamle felles markedsordning for vin) om tilsvarende temaer. Det dreier seg om forordningene (EF) nr. 2676/90 om felles analysemetoder for vin og 423/2008 om ønologiske metoder (i tillegg 1 til protokoll 47 til EØS-avtalen er det fortsatt forordning (EF) nr. 1622/2000 som gjelder, men det materielle innholdet er i all hovedsak det samme som i forordning (EF) nr. 423/2008).

Merknader

Rettslige konsekvenser: Rettsakten krever endring i forskrift 11. oktober 2006 nr. 1147 om vin (vinforskriften) §§ 4 og 6, slik at det henvises til de nye gjennomføringsbestemmelsene i stedet for de gamle gjennomføringsbestemmelsene med tilhørende endringer.Økonomiske, administrative og andre konsekvenser: De største endringene i de nye vinforordningene sammenliknet med de gamle forordningene gjelder områder som per i dag ikke er gjort til en del av protokoll 47 til EØS-avtalen. Hovedinnholdet i bestemmelsene om vin som per i dag er gjort til en del av protokoll 47 videreføres i stor grad i de nye forordningene. Mattilsynet legger derfor i utgangspunktet til grunn at de nye forordningene ikke vil medføre økonomiske, administrative eller andre konsekvenser av betydning verken for norske virksomheter, forbrukere eller myndighetene sammenliknet med dagens rettstilstand. I denne vurderingen har vi også tatt i betraktning at Norge ikke har egen drue- og vinproduksjon av betydning.Arcus er per i dag den eneste virksomheten som blander og tapper vin på flasker og kartonger i Norge. Ellers er det bare ”ferdigpakket” vin som tas inn til Norge. For Arcus er det derfor spesielt viktig at de bestemmelsene i EUs regelverk som angår den virksomheten som de utøver og de produkter som de omsetter, blir gjort til en del av protokoll 47 til EØS-avtalen. Tilsvarende gjelder også for andre virksomheter som driver handel med ”ferdigpakket” vin i Norge. Sakkyndige instansers merknaderRettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler på skriftlig prosedyre, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Alle basisbestemmelsene i forordningen om EUs gamle felles markedsordning for vin (1493/1999), som regulerer tilsvarende forhold som er omfattet av denne forordningen (606/2009) er per i dag tatt inn i tillegg 1 til protokoll 47 til EØS-avtalen. Det er også de gamle gjennomføringsbestemmelsene om disse forholdene.

Derfor har vi også foreslått å ta de tilsvarende basisbestemmelsene i forordningen om EUs felles markedsordning for landbruksprodukter – herunder vin, inn i tillegg 1 til protokoll 47 til EØS-avtalen. Under henvisning til forutsetningene som fremgår av vedlegg 1 til EØS-notatet om EUs felles markedsordning for landbruksprodukter – herunder vin, legges det derfor til grunn at også alle bestemmelsene i denne nye forordningen (606/2009) skal tas inn i avtaleverket.

Det fremgår av artikkel 9 nr.1 at dersom direktiv 2008/84/EF ikke fastsetter egne renhets- og identifikasjonskriterier for substanser som brukes i visse ønologiske metoder, skal renhets- og identifikasjonskriteriene for disse substansene være de som er fastsatt i resolusjonene til den internasjonale vinorganisasjonen OIV.

Bestemmelsene om dette i den nye forordningen innebærer at EU har avgitt lovgivningsmyndighet til OIV for så vidt gjelder fastsettelse av renhets- og identifikasjonskriterier for de aktuelle substansene som brukes i visse ønologiske metoder. Gjennom bestemmelsen gjør EU at OIVs renhets- og identifikasjonskriterier blir direkte internrettslig gjeldende i EU, slik at kriteriene kan benyttes direkte av borgerne uten at det krever særskilt gjennomføring av hvert enkelt kriterium i lov. Dersom bestemmelsene i forordningen om dette uten tilpasninger gjøres til en del av tillegg 1 i protokoll 47 til EØS-avtalen, vil det på samme måte innebære at EFTA-landene avgir lovgivningsmyndighet på dette området – ikke til EU men til OIV. Etter norsk rett kreves Stortingets samtykke for å kunne inngå en avtale som overfører slik myndighet til en internasjonal organisasjon, jf. også tilsvarende problemstilling om analysemetodene til OIV i EØS-notatet om EUs felles markedsordning for landbruksprodukter – herunder vin.

På grunn av at det i dette tilfellet dreier seg om avgivelse av lovgivningsmyndighet på et meget snevert og svært teknisk område kan Stortingets samtykke innhentes etter Grunnloven § 26 annet ledd (lite inngripende myndighetsoverføring). Norge er dessuten medlem og har stemmerett i OIV, og vedtakelse av resolusjoner i OIV krever som hovedregel enstemmighet.

På grunn av at det er nødvendig med innhenting av Stortingets samtykke for å kunne ta denne bestemmelsen i forordningen inn i protokoll 47 til EØS-avtalen, må det også tas forbehold etter artikkel 103 i EØS-avtalen.

Det legges til grunn at bestemmelser som helt eller delvis regulerer EUs handel med tredjeland (eksport, import og krav til tredjelandsvin) ikke får anvendelse for EØS/EFTA-statene som følge av sektortilpasningene innledningsvis i protokoll 47, med mindre noe annet avtales særskilt i nye tilpasningstekster.

Videre legges det til grunn at henvisninger i rettsaktene som tas inn i tillegg 1 til protokoll 47, til rettsakter som ikke er innlemmet i EØS-avtalen, ikke gjelder rettslig sett, og at det ikke er nødvendig med en egen tilpasningstekst som presiserer dette. I praksis vil en imidlertid likevel kunne legge vekt på slike henvisninger, dersom innholdet i bestemmelsene som det henvises til er nødvendige for å gi EØS-regelverket et reelt og fornuftig innhold.

Konklusjon

Rettsakten ansees EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	0606/2009
Basis rettsaktnr.:	0479/2008
Celexnr.:	32009R0606

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	27.07.2009
Frist returnering standardskjema:	07.09.2009
Dato returnert standardskjema:	31.01.2011
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	30.04.2012
Nummer for EØS-komitebeslutning:	102/2012
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:	01.04.2013
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring: