Krav til miljøvennlig utforming av støvsugere

Status

Studien ble avsluttet i februar 2009.

Forordningen ble vedtatt 27. februar 2013 ved avstemning i Regulatorisk Komite. 

Det tilsvarende forslag til delegeret forordning om energimerkning for samme produktgruppe er under udarbeidelse.

Sammendrag av innhold

EU-kommisjonen har vedtatt en forordning som setter økodesignkrav til støvsugere. Lovgivingen (forordningen) bygger på en forberedende studie for støvsugere. Studien har undersøkt potensialet for mer miljøvennlig utforming av produktene og eventuelle konsekvenser ved å stille krav til produktenes utforming. På bakgrunn av studien er det fremmet forslag om krav til produktenes utforming både når det gjelder energibruk og andre miljøpåvirkninger. Kravene til støvsugere vil føre til at man i 2020 vil spare 19 TWh/år i EU.  

Lovgivingen (forordningen) ligger innenfor rammene av Økodesigndirektivet (2009/125/EF). Økodesigndirektivet fastsetter minstekrav til produkters energieffektivitet i tillegg til andre krav til miljøaspekter og forbruk av ressurser (f.eks. vann). Det skjer gjennom forordninger som pålegger produsenter og importører i EU-markedet å kun bringe produkter i omsetning som tilfredsstiller kravene. Produkter som tilfredsstiller kravene, skal være CE-merket. 

Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs vedtatte mål om innen 2020 å redusere klimagassutslippene med minst 20 %, øke andelen fornybar energi i det endelige energibruk til 20 %, og øke energieffektiviteten med 20 % i EU, sammenlignet med 1990. 

Produktene som omfattes:

1. Elektriske støvsugere som kan kobles til elnettet, herunder hybridstøvsugere 

Følgende typer støvsugere er unntatt fra kravene:

1. Våtstøvsugere

2. Våt- og tørrstøvsugere

3. Batteridrevne støvsugere

4. Robotstøvsugere

5. Industristøvsugere

6. Sentralstøvsugere

7. Gulvpoleringsmaskiner

8. Utendørs støvsugere

Økodesignkrav

Det settes spesifikke krav til effekt og funksjon gjennom et økodesign regelverk. Økodesignforordningen setter krav til effekt (watt), støv opptak, filtrering, støy og levetid. Tilført effekt på husholdningsstøvsugere har de senere år blitt kunstig presset i været av markedsføringsårsaker. Dette forhold sammen med kravet til støvopptak gjør at funksjonen til støvsugere blir bevart selv om tilført effekten reduseres.
1. september 2014 vil kravet til effektforbruk være 1600 W mens det fra 1. september 2017 reduseres til 900 W samtidig som kravet til støvopptak økes.

Alle omfattede produkter: 

1. Krav til produkternes energieffektivitet (Trinn 1 og Trinn 2)

2. Krav til produkternes evne til å samle opp støv (dog ikke for produkter med vannfilter) (Trinn 1 og Trinn 2)

3. Krav til utslipp av støv fra produktet (Trinn 2)

4. Krav til produkternes støynivå (Trinn 2)

5. Krav angående levetiden til støvsugernes slange og motor (Trinn 2)

6. Krav om produktinformasjon (Trinn 1) Energi- og kvalitetskravene innføres i to trinn. Trinn 1 har virkning fra 1. september 2014 og trinn 2 har virkning fra 1. september 2017.

Merknader

Hovedrettsakten – direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Union (TEU), EU-traktatens artikkel 95.

Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med underliggende forskrift 2011.02.23 nr 0190: Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften).

Økodesigndirektiv II (direktiv 2009/125/EF) ble innlemmet i EØS-avtalen i 1.7.2011 ved EØS-komite-beslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom økodesignforskriften som trådte i kraft 1. mars 2011.

Gjennomføring av kommisjonsforordning nr. 666 /2013 vil skje gjennom endringer i økodesignforskriften.

Sakkyndige instansers merknader

b) EØS-relevant og akseptabel

Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for energi, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Får rettsakten økonomiske og administrative konsekvenser for Norge?

Gjennomføringen av stadig flere økodesign kommisjonsforordninger vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for Norge. Konsekvensen består i økt behov for administrative ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk (indirekte utgifter).

Får rettsakten økonomiske konsekvenser i Norge for private?

For Produsenter vil nye krav til produktutformingen potensielt medføre økte kostnader knyttet til omlegging av produksjonsmetoder samt dokumentasjon og testing. Økodesignforskriften åpner også for at bedriftene kan pålegges å avstå gratis eksemplarer av et produkt for testing.
Forordningen ventes ikke å få vesentlige økonomiske konsekvenser for produsenter eller deres kunder.

Rettsakten vurderes å være EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2013)666
Rettsaktnr.:	0666/2013
Basis rettsaktnr.:	0125/2009
Celexnr.:	32013R0666

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	01.01.2014
Frist returnering standardskjema:	01.01.2014
Dato returnert standardskjema:	15.09.2013
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	12.12.2015
Nummer for EØS-komitebeslutning:	307/2015
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:	17.01.2014
Høringsfrist:	03.03.2014
Frist for gjennomføring:
Dato for faktisk gjennomføring:	12.12.2015
Dato varsling til ESA om gjennomføring:

Lenker

• Høringsbrev
• Annen dokumentasjon