Håndhevingsdirektivet

Status

Det ble presisert fra Kommisjonen at forslagene til Håndhevingsdirektiv og Monti II-forordning ble lagt frem som en pakke. Når det gjelder forslaget til forordning varslet imidlertid Kommisjonen 12. september 2012 at den vil trekke forslaget tilbake fordi de mener det ikke er politisk mulig å få det vedtatt. 

Prosessen med Håndhevingsdirektivet går likevel som ordinært, og direktivet er for tiden til behandling i Rådet og Parlamentet.  Det irske formannskapet antas å legge frem en statusrapport på arbeidsministermøtet i juni 2013. Tre komiteer i EP behandler forslaget. Det er stor uenighet, ikke minst mht forslagene til artikkel 9 (tillatte kontrolltiltak) og artikkel 12 (solidaransvar). Foreløpig dato for plenumsbehandling av direktivet i Parlamentet er 23. oktober 2013. 

Arbeidsdepartementet deltar i en ekspertgruppe under Kommisjonen som behandler spørsmål knyttet til utsendingsdirektivet, samt spørsmål knyttet til de nye forslagene. Partene i arbeidslivet på europeisk nivå deltar også i gruppen. Det er opprettet en undergruppe som arbeider med å utarbeide et elektronisk system for utveksling av informasjon om regelverk, virksomheter og arbeidstakere som er omfattet av utsendingsdirektivet. Arbeidstilsynet deltar i denne undergruppen, og Norge deltar i et pilotprosjekt på systemet. Neste møte i ekspertgruppen er 29. juni 2013. Arbeidsdepartementet følger prosessen nøye, både gjennom arbeidsråden, deltakelse i ekspertgruppen og gjennom samarbeid med de andre nordiske landene. Departementet har i tillegg arrangert en nordisk konferanse om forslaget, samt drøftet forslaget i Nordisk-baltisk-polsk EU-informasjongruppe og med Kommisjonen. Politisk ledelse i departementet har blant annet hatt møter med flere parlamentsmedlemmer og med ansvarlig Kommisær Laslo Andor.

Den 21. mars 2012 la EU-kommisjonen frem en pakke med forslag om et håndhevingsdirektiv knyttet til Utsendingsdirektivet (direktiv 96/71/EF om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting), og forslag til forordning om forholdet mellom de økonomiske frihetene og de grunnleggende rettighetene, herunder retten til streik (Monti II-forordningen). Kommisjonen har besluttet å trekke det sistnevnte forslaget. Bakgrunnen for forslagene er EU-domstolens avgjørelser i den såkalte Laval-kvartetten (Viking Line, Laval, Luxembourg og Rüffert) som har ført til debatt om hvilken adgang statene har til å stille krav til virksomheter som yter tjenester over landegrensene, blant annet når det gjelder hvilke lønns- og arbeidsvilkår statene kan kreve at virksomhetene gir sine arbeidstakere. Sakene har også reist spørsmål om forholdet mellom retten til kollektive forhandlinger og kampskritt, og etableringsretten og retten til å tilby tjenester. Lovgivningsinitiativ på disse områdene ble lansert i EU-kommisjonens Handlingsplan for det indre marked (Single Market Act).EU-kommisjonen uttaler at forslaget til håndhevingsdirektiv har til formål å styrke den praktiske anvendelsen av utsendingsdirektivet. Forslaget har følgende hovedinnhold:

-          Regler som skal forhindre misbruk og omgåelse (herunder motvirke "postboksfirmaer")

-          Regler som forplikter medlemsstatene til å gi lett tilgjengelig informasjon om arbeidsvilkår

-          Regler om administrativt samarbeid over grensene

-          Tillatte og påkrevde kontrollmekanismer

-          Håndheving – herunder krav om betinget solidaransvar overfor direkte underentreprenør

-          Inndrivelse av administrative bøter over grensene

-          Bruk av informasjonssystemet for det indre marked

Vurdering

Forslaget har vært forelagt Spesialutvalget for personvegelighet, arbeidsliv og arbeidsliv, Arbeidstilsynet og arbeidslivets parter. Arbeidstakerorganisasjoner mener at initiativet til styrket etterlevelse er positivt, men er kritisk til enkelte elementer i forslaget. Virke og NHO påpeker at de er mot forslaget om solidaransvar. Finansdepartementet har en generell merknad knyttet til solidaransvar, mens Nærings- og handelsdepartementet har en generell merknad knyttet til tjenestefrihetens betydning for et velfungerende indre marked.  I samråd med spesialutvalget for personbevegelighet, arbeidsliv og arbeidsmiljø er det utformet en norsk posisjon til forslaget. Hovedpunktene i denne gjengis her:

-          Forslaget er et viktig skritt i riktig retning, og dets formål om bedre etterlevelse av utsendingsdirektivet er i utgangspunktet et positivt bidrag til regjeringens arbeid mot sosial dumping. Arbeidstilsynets erfaring viser at det er et klart behov for å styrke etterlevelsen av utsendingsdirektivet, særlig når det gjelder utsendte arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår i henhold mottakerlandets regelverk.

-          På flere punkter er det imidlertid behov for ytterligere klargjøringer av innholdet i og konsekvensene av reguleringene. Enkelte elementer i forslaget støttes ikke.

-          Forslaget i artikkel 3 om kriterier for å definere når det er tale om utsending av arbeidstakere er i utgangspunktet positivt med tanke på å hindre omgåelse og misbruk. Vi mener likevel at bestemmelsene må suppleres slik at den angir hva som blir konsekvensene av at en arbeidstaker ikke regnes som utsendt. Det bør komme til uttrykk i direktivet hvilke regler som da gjelder.

-          Forslaget i artikkel 9 om en uttømmende liste som angir hvilke nasjonale kontrollmekanismer som tillates, støttes ikke. På prinsipielt grunnlag er en slik uttømmende regulering lite heldig på dette området. Forslaget vurderes som for restriktivt, og vi mener det bør åpnes for å ta i bruk også andre kontrollmekanismer. Dessuten bør det åpnes for nasjonale regler som anses nødvendige for å møte særlige utfordringer i spesielt utsatte bransjer i de enkelte land. Forslaget antas å få betydning for gjeldende regelverk knyttet til id-kort i bygg- og anleggsbransjen, registreringsplikt for bemanningsforetak og godkjenningsordingen i renholdsbransjen.

-          Direktivforslagets artikkel 11 første ledd omhandler blant annet klageordninger. Det er foreløpig ikke helt klarlagt hvorvidt forslaget innebærer at det må etableres særskilte ordninger hvor utsendte arbeidstakere kan rette direkte klager mot arbeidsgiveren, som krever endringer i gjeldende lovgivning eller praksis. Dette må avklares før det tas endelig stilling til forslaget.

-          Vi støtter forslaget om å innføre solidaransvar, jf. art 12. Det bemerkes at forslaget er betydelig snevrere enn den norske ordningen for solidaransvar, og det legges til grunn at forslaget ikke er til hinder for at vi kan opprettholde vår ordning for solidaransvar.

-           Forslagets kapittel VI om håndhevelse av administrative bøter og straffer mellom landene må klargjøres ytterligere både når det gjelder innhold og konsekvenser før det kan tas endelig stilling til. 

Det antas at særlig de nordiske landene har sammenfallende interesser som Norge når det gjelder hovedelementene i håndhevingsdirektivet. På bakgrunn av det vi har av kunnskap om nasjonale ordninger og reguleringer antas det at også Tyskland, Belgia og Frankrike har sammenfallende interesser som Norge. Norge har, sammen med de andre EFTA-landene, utarbeidet en felles posisjon til forslaget i samsvar med den norske posisjonen .

Andre opplysninger

Innholder informasjon unntatt offentligheten ihht. offentlighetsloven § 15 jf.

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Direktiv
KOM-nr.:	KOM(2012)131
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag