Økodesign, produkter til luftbasert varme og produkter til kjøling

KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 2016/2281 av 30. november 2016 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF om fastsettelse av en ramme for å fastsette krav til miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter, med hensyn til krav til miljøvennlig utforming for luftoppvarmingsprodukter, kjøleapparater, prosesskjølere til bruk ved høye temperaturer og viftekonvektorer

Commission Regulation (EU) 2016/2281 of 30 November 2016 implementing Directive 2009/125/EC of the European Parliament and of the Council establishing a framework for the setting of ecodesign requirements for energy-related products, with regard to ecodesign requirements for air heating products, cooling products, high temperature process chillers and fan coil units

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 03.04.2012

Spesialutvalg: Energi

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 15.02.2016

Hovedansvarlig(e) departement(er): Olje- og energidepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg IV. Energi

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Forordningen ble publisert i Official Journal 20. desember 2016.

Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 27.10.2017 og gjennomført i Norge 02.11.2017.

Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordning nr. 2016/2281 om produkter til luftbasert varme og produkter til kjøling er gjennomført ved endring i økodesignforskriften.

Forordningen ligger innenfor rammene av Økodesigndirektivet (2009/125/EF). Økodesigndirektivet fastsetter minstekrav til produkters energieffektivitet i tillegg til andre krav til miljøaspekter og forbruk av ressurser (f.eks. vann). Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs vedtatte mål om innen 2020 å redusere klimagassutslippene med minst 20 %, øke andelen fornybar energi i det endelige energibruk til 20 %, og øke energieffektiviteten med 20 % i EU. Produkter som tilfredsstiller økodesignkravene, skal være CE-merket.

Produkter omfattet av forordningen:

  • Væskekjølere, såkalte ”chillers” med kjøleeffekt opp til 2MW og som nyttes til avkjøling av bygninger. Væskekjølere avkjøler vann/væske som deretter pumpes rundt i bygningene.
  • Store AC-anlegg (>12 kW). Det kan være single splitt-anlegg, som teknisk tilsvarer små AC-anlegg i forordning 206/2012 (men større), samt andre varianter av AC-anlegg, herunder VRF og multisplitt-anlegg, hvor det typisk er flere innendørs komponenter. Det kan også være takanlegg som ofte er anlegg som kjøler luft via et kanalsystem (ventilasjonssystem). Disse anleggene er ofte reversible (både kjøling og oppvarmning).
  • Høytemperatur-væskekjølere til prosesskjøling. Mange industrielle prosesser er avkjølt med høytemperatur-væskekjølere, f.eks. avkjøling av gjæringsprosesser eller avkjøling av plaststøpemaskiner. Det er ofte de samme produkter som benyttes til luftkondisjonering av store bygninger og avkjøling av industrielle prosesser.
  • Sentrale og desentrale luftvarmeaggregater (kalorifere) opp til en varmeytelse på 1 MW. Luftvarmeaggregatene kan være fyrt med olje, gass eller elektrisitet (elektriske varmeelementer).
  • Sentrale og desentrale luft-til luft-varmepumper inkl. reversible AC-anlegg som ikke er omfattet av forordning 206/2012 (>12 kW).
  • Viftekonvektorer (utelukkende informasjonskrav).

Økodesignkrav: Det stilles krav til energieffektivitet, utslipp av NOx og informasjon om bla lydnivå og kjøle- og varmekapasitet. Les mer om de spesifikke kravene under Andre opplysninger.

Virkningsdatoer for kravene er 1. januar 2018, 26. september 2018 og 1. januar 2021. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Hovedrettsakten –  rammedirektivet 2009/125/EF (økodesigndirektivet) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Union (TEU), EU-traktatens artikkel 95.

Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) og forskrift 2011.02.23 nr 0190: Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften). 

Økodesigndirektiv I (direktiv 2005/32/EF) ble innlemmet i EØS-avtalen i 2007 med virkning i 2008. Økodesigndirektiv II (direktiv 2009/125/EF), som avløser økodesigndirektiv I, ble innlemmet i EØS-avtalen i 2011 ved EØS-komite-beslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom økodesignforskriften som trådte i kraft 1. mars 2011.

Kommisjonsforordning 2016/2281 er gjennomført ved endring i økodesignforskriften. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

For statlige myndigheter vil gjennomføringen av stadig flere forordninger under økodesigndirektivet på lengre sikt medføre behov for økte administrative ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk (indirekte utgifter).

For næringslivet antas det at økonomiske konsekvenser kan komme til å oppstå pga økte utgifter til å utforme produktene i tråd med kravene og til utforming av produktinformasjon.  

Rettsakten grupperes i gruppe 2.

Sakkyndige instansers merknader

Regelverksutformingen for denne forordningen har vært blant NVEs prioriterte saker fordi den inneholdt oppvarmingsprodukter som kunne fyres med enten olje, gass eller elektrisitet. Primærenergifaktoren er lagt til grunn i beregningen av energieffektivitetskravene for noen av de elektriske oppvarmingsproduktene.

NVE gjennomførte en høring den 11. november 2015 av utkast til forordning forut for behandling i EUs økodesign forskriftskomite. Videre har NVE gjennomført en høring av forslaget til kommisjonsforordningen i forbindelse med høring om forskriftsendring som ble utført i perioden 30.juni 2016-15. august 2016. NVE mottok ingen høringsinnspill i forbindelse med de to høringene.

Rettsakten vurderes av NVE som EØS-relevant og akseptabel.

Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for energi, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

NVE er ikke kjent med noe serieproduksjon av store luftkondisjoneringssystemer og høy-temperatur prosess-kjølere i Norge, men det finnes flere produsenter, som produserer væskekjølere enkeltvis til forskjellige formål, herunder til luftkondisjonering og til prosesskjøling. Mange norskproduserte væskekjølere er myntet på lavere temperaturer og reguleres av forordning (EU) 2015/1095.

Primærenergifaktoreren (PEF) innebygget og benevnes i denne forordning CC, "conversion coefficient" og er satt til 2,5. Det er satt separate krav til forskjellige teknologier og energibærere og kravet til elektriske varmluftvarmere er satt til 31%. NVE vurderer det som akseptabelt at det settes separate, og oppnåelige krav, for de ulike energibærerne/-teknologiene. .   

Norges ønske om å få RSW væskekjølere (til bl.a. fiskebåter) unntatt av forordningene er dekket gjennom unntaket for skreddersydde produkter. Når det gjelder aggregater for bruk ved smoltproduksjon så styres de etter utgående temperatur på varm side og er derfor å definere som varmepumper. De faller derfor utenfor forordningene for luftbasert sentralvarme.

Rettsakten vurderes av NVE for å være EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

Mer om de spesifikke kravene til de ulike produktene:

Luftvarmeprodukter:
Minstekrav til energieffektivitet på romoppvarming, uttrykt i ”seasonal space heating energy efficiency %”.
Minstekravene til energieffektivitet innføres i to trinn, hvor første trinn blir implementert den 1. januar 2018 og andre trinn trer i kraft 1. januar 2021.

Produkter til luftkondisjonering:
Minstekrav til produktenes energieffektivitet, uttrykt i ”seasonal space cooling energy efficiency %”. Minstekravene er definert for spesifikke anleggstyper, hvor væskekjølere er de mest brukte i Norge og i EU.
Minstekravene til energieffektivitet innføres i to trinn, hvor første trinn blir implementert den 1. januar 2018 og andre trinn trer i kraft 1. januar 2021.

Høytemperatur prosess-væskekjølere:
Minstekrav til energieffektivitet uttrykt i ”seasonal energy performance ratio”.
Minstekravene til energieffektivitet innføres i to trinn, hvor første trinn blir implementert den 1. januar 2018 og andre trinn trer i kraft 1. januar 2021.

Luftvarmeaggregater, som bruker gass- eller flytende brensler inkl. luft-luft-varmepumper med intern eller ekstern forbrenning: motordrevne eller varmedrevne:
Maks. krav til NOx-utslipp, baserte på øvre brennverdi (GCV).
Krav til NOx-utslipp innføres i to trinn, hvor første trinn blir implementert den 26. september 2018 og andre trinn trer i kraft 1. januar 2021.

Viftekonvektorer:
Utelukkende informasjonskrav, herunder elektrisk input effekt, lydnivå og kjølekapasitet (sensibel og latent) og varmekapasitet skal angis.
Informasjonskrav er gjeldende fra 1. januar 2018.

Alle omfattede produkter:
Krav til produktinformasjon. Informasjonskrav er gjeldende fra 1. januar 2018.

Produkter som ikke er omfattet av forordningen:

  • Skreddersydde produkter, som kun blir produsert i ett eksemplar og sammenstilt på stedet.
  • Høytemperatur-prosess-væskekjølere som leverer vann med temperaturer høyere enn +12 0C.
  • Høytemperatur-prosess-væskekjølere, som benytter en absorpsjons-kjøleprosess.
  • Luftvarmeaggregatene fyrt med faste brensler eller brensler som primært er biomasse (mere enn 50 %- for eksempel bioolje).
  • Produkter omfattet av andre økodesignforordninger, herunder forordning 2015/1188, 206/2012, 813/2013, 2015/1095

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Kommisjonen
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.: 2016/2281
Basis rettsaktnr.: 2009/125/EF
Celexnr.: 32016R2281

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 27.01.2016
Frist returnering standardskjema: 12.05.2016
Dato returnert standardskjema: 20.05.2016
Dato innlemmet i EØS-avtalen: 27.10.2017
Nummer for EØS-komitebeslutning: 142/2017
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart: 30.06.2016
Høringsfrist: 15.08.2016
Frist for gjennomføring:
Dato for faktisk gjennomføring: 02.11.2017
Dato varsling til ESA om gjennomføring:

Lenker