Økodesign, ventilasjonsaggregater

KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1253/2014 av 7 juli 2014 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF med hensyn til krav til miljøvennlig utforming av ventilasjonsaggregater

COMMISSION DELEGATED REGULATION (EU) No. 1253/2014 of 11 July 2014 supplementing Directive 2009/125/EU of the European Parliament and of the Council with regard to ecodesign for ventilation units

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 03.04.2012

Spesialutvalg: Energi

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 09.03.2014

Hovedansvarlig(e) departement(er): Olje- og energidepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg II. Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel i EØS-avtalen: XXVI. Energi

Status

Forordningen ble vedtatt 7. juli 2014 i EU. Rettsakten er under vurdering i spesialutvalget for energi, der berørte departementer er representert. Det forventes at forordningen tas inn i norsk rett i løpet av 2015.

Det er en del nye begreper og målepunkter som leder til manglende relevante standarder på området. Kommisjonen har initiert et oppdrag med utarbeidelse av en overgangsstandard på området. Arbeidet igangsettes 1. februar 2015 og forventes ferdig ultimo 2015.

Revisjon av forordningen forventes i januar 2020. Lekkasjekrav skal vurderes i januar 2017.

Sammendrag av innhold

EU-kommisjonen har vedtatt økodesignkrav til ventilasjonsaggregater for boliger (RVU - residential ventilations units) og til “ikke-boligformål" (NRVU- non residential ventilations units).

Kravene er utarbeidet på bakgrunn av en studie som har undersøkt potensialet for mer miljøvennlig utforming av produktene og eventuelle konsekvenser ved å stille krav til produktenes utforming.

Lovgivning ligger innenfor rammene av Økodesigndirektivet (2009/125/EF). Økodesigndirektivet fastsetter minstekrav til produkters energieffektivitet i tillegg til andre krav til miljøaspekter og forbruk av ressurser (f.eks. vann). Det skjer gjennom forordninger som pålegger produsenter og importører i EU-markedet å kun bringe produkter i omsetning som lever opp til kravene. Produkter som tilfredsstiller kravene, skal være CE-merket.

Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs vedtatte mål om innen 2020 å redusere klimagassutslippene med minst 20 %, øke andelen fornybar energi i det endelige energibruk til 20 %, og øke energieffektiviteten med 20 % i EU.

Effektiviseringspotensialet som følge av økodesign- og energimerkeforordningene for ventilasjonsaggregater er forventet å være på 360 TWh i 2025. Dette tilsvarer en reduksjon på 45% i forhold til «business as usual».

Produktene som omfattes:

  • Bolig ventilasjonsaggregater
  • Ikke bolig ventilasjonsaggregat
  • Enveisventilasjonsaggregater
  • Kanalmonterte aggregater
  • Ikke-kanalmonterte aggregater

Økodesignkrav

Typiske krav til ventilasjonsaggregater: (Se NVE.no for en mer detaljert beskrivelse)

  • Krav til maks. årlig energiforbruk for den gjennomsnittlige klimasone
  • Krav om at alle ventilasjonsaggregater, med unntak av aggregater til dobbelt anvendelse, skal være utstyrt med et flertrinnsdrev eller trinnløs regulering (VSD).
  • Krav om at alle ventilasjonsaggregater med filter skal ha et visuelt advarselssignal, som tennes, når filteret skal skiftes.
  • Krav til produktinformasjon og teknisk dokumentasjon
  • Krav til maks. støynivå LWA på 45 dB
  • Krav om at alle toveisventilasjonsaggregater skal ha en termisk bypass, det kan være sommerboks, stop rotor osv.

Kravene gjennomføres i to trinn. Trinn 1 har virkning fra 1. januar 2016 og trinn 2 fra 1. januar 2018.

Merknader

Hovedrettsakten – direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Union (TEU), EU-traktatens artikkel 95.
Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med underliggende forskrift 2011.02.23 nr. 0190: Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften).
Økodesigndirektiv II (direktiv 2009/125/EF) ble innlemmet i EØS-avtalen i 1.7.2011 ved EØS-komite-beslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom økodesignforskriften som trådte i kraft 1. mars 2011.

Rettslige konsekvenser for Norge:
Gjennomføring av kommisjonsforordning nr. 1253/2014 vil skje gjennom endringer i økodesignforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser for norske myndigheter:
Gjennomføringen av stadig flere kommisjonsforordninger under økodesigndirektivet, vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for norske myndigheter. Konsekvensen består i økt behov for administrative ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk (indirekte utgifter).

Økonomiske konsekvenser for private:
For produsenter antas det at nye krav til produktutforming kan medføre økte kostnader knyttet til en eventuell omlegging av produksjonsmetoder. Det antas at eventuelle kostnader ikke vil bli vesentlige. Det antas at forordningen ikke vil føre til noen vesentlige kostnadsøkninger for forbrukere.

Sakkyndige instansers merknader

Høring av «working documents» ble publisert som nyhet på NVE sine hjemmesider 27.4.2012 og det ble holdt et informasjonsmøte for bransjen den 31.10.2012. Informasjon om forordning 1253/2014 er lagt ut på NVE.no den 27.2.2015.

Vurdering

Norge, Danmark og Sverige har fremsatt mange kommentarer gjennom regelverksutformingen, som dels har omhandlet uklarheter i arbeidsdokumentet og dels omhandlet forslag som var uhensiktsmessige for nordisk næringsliv, myndigheter og energisparepotensialet. Arbeidet har ført til et akseptabelt resultat og det vurderes at forordningen er tilfredsstillende. Det er av NVE’s eksperter uført beregninger på en rekke aggregater som viser at formelen for spesifikk energibruk (SEC) vekter aggregatene fornuftig.

Der er enighet i den danske og norske bransje om at forordningen er fornuftig og en klar fordel for de nordiske produsenter, som generelt har gode, effektive produkter og vil oppnå en klar markedsfordel (eksport).

Energiforbrukskravene til boligventilasjonsaggregater er relativ strenge sammenlignet med den gjeldende norske lovgivning hva angår SFP (el-energiopptaket). Da mange av de norske produsenter også opererer på bl.a. det danske markedet, hvor kravene er langt strengere, anses dette ikke som et problem.

Gjennom prosessen med forordningen har det fra nordisk side vært stort press på å få kravene til å ligge opp mot SFP-verdien for ikke-boligventilasjonsaggregater. Men det har ikke lykkes og i stedet er det valgt å legge kravene opp mot en intern SFP, da man ikke ønsket å sette et trykkrav til kanalsystemet. Primært pga. svært forskjellige ventilasjonsbyggeskikk i EU og her tilhørende forskjellige trykktap fra land til land, samt mellom industri, bolig og kontorbygg.

Primærenergifaktoren (PEF) er brukt i utregning av spesifikk energibruk (SEC). Dette ansees ikke som et problem i dette tilfellet da det ikke medfører at noen teknologier forbys eller at energiklassen påvirkes på grunn av en vektet sammenligning mellom forskjellige energibærere.

Forordning 1253/2014 vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Kommisjonen
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.: 1253/2014
Basis rettsaktnr.: 2009/125/EF
Celexnr.: 32014R1253

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 26.11.2014
Frist returnering standardskjema: 18.03.2015
Dato returnert standardskjema: 20.03.2015
Dato innlemmet i EØS-avtalen: 12.12.2015
Nummer for EØS-komitebeslutning: 312/2015
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart: 06.07.2015
Høringsfrist: 01.09.2015
Frist for gjennomføring:
Dato for faktisk gjennomføring: 12.12.2015
Dato varsling til ESA om gjennomføring:

Lenker