Økodesign - Kjeler for fast brensel

Status

Økodesignforordning 1189/2015 ble publisert i O.J. den 21.07.2015 og trådte i kraft i EU den 10.08.2015. Økodesignforordninger følger komitologiprosedyren ”Regulatory Procedure with Scrutiny”.

Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen.

Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordning nr 1189/2015 om økodesignkrav til fastbrenselkjeler ble publisert i O.J. den 21.07.2015. Forordningen er gjennomført i norsk rett ved endring av økodesignforskriften. Endringen trådte i kraft 2. mars 2016.
Forordningen ligger under økodesigndirektivet (2009/125/EF) som fastsetter rammene for hvordan ulike energieffektivitets-, miljø- og ressurskrav kan utformes for energirelaterte produkter. Produsenter og importører til EØS kan kun bringe i omsetning eller ta i bruk i næringsvirksomhet, produkter som oppfyller kravene. Produkter som tilfredsstiller kravene skal være CE-merket.
Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs vedtatte mål om innen 2020 å redusere klimagassutslippene med minst 20 %, øke andelen fornybar energi i vårt endelige energiforbruk til 20 %, og øke energieffektiviteten med 20 % i EU.

Virkeområde for forordningen:

• Kjeler til fyring med pellets, flis og annet fast biobrensel med nominell nytteeffekt ≤ 500 kW
• Kjeler til fyring med koks, kull og annet fast brensel med nominell nytteeffekt ≤ 500 kW
• Pakkeløsninger hvor kjeler inngår (f.eks kjel+solpanel+styring+akkumuleringstank)

Produkter som faller utenfor virkeområdet: 

• Kjeler som distribuerer varmen som luftbåret medium (damp eller luft) (f eks kaloriferer).
• Kjeler utelukkende beregnet til fyring med ikke-treformig biomasse, f eks halm.
• Fastbrenselsfyrte vannvarmere beregnet til kun å levere varmt tappevann eller drikkevann.
• Kjeler som samtidig produserer elektrisitet og varme, hvor den elektriske ytelse overstiger 50 kW.

Økodesignkrav:

• Krav til kjelenes energieffektivitet på bakgrunn av produktets årsvirkningsgrad beregnet på grunnlag av øvre brennverdi. Biomassefyrte kjeler favoriseres i beregningen av energieffektivitetsindeks under energimerkeforordningen.
• Krav til kjelenes utslipp av nitrogenforbindelser (NOx), kullos (CO), partikler (PM), uforbrente hydrokarboner (OGC).
• Krav om produktinformasjon.

Virkningsdato: 1. januar 2020.

Senest innen 22. august 2018 skal forordningen vurderes med sikte på en eventuelle innføring av krav om en uavhengig tredjepartssertifisering. Frem til da er det produsentene selv som sertifiserer kjelene, dvs at de selv setter CE-merket på produktet.

Senest innen 01. januar 2022 skal Kommisjonen ha gjennomgått forordningen i lys av den teknologiske utviklingen. I gjennomgangen skal man spesielt vurdere om virkeområdet skal utvides til å omfatte kjeler ≤ 1000 kW og kjeler som fyres med biomasse som stammer fra annet enn trevirke. Videre skal det vurderes om kravene til energieffektivitet og utslipp til luft bør skjerpes og om toleranseverdiene som benyttes ved testing i tilsynsøyemed skal skjerpes.

Merknader

Hovedrettsakten – direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Union (TEU), EU-traktatens artikkel 95. Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med underliggende forskrift 2011.02.23 nr 0190: Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften). Økodesigndirektiv II (direktiv 2009/125/EF) ble innlemmet i EØS-avtalen i 1.7.2011 ved EØS-komite-beslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom økodesignforskriften som trådte i kraft 1. mars 2011. Videre reguleres fastbrenselkjelene av forskrift 26. mars 2010 nr. 489 om tekniske krav til byggverk og forskrift 17. desember 2013 nr. 1579 om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk som bygningsmyndighetene har ansvar for. Tilgrensende lovverk som regulerer luftkvalitet, forskrift 1. juni 2004 nr. 931 Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), ligger under miljømyndighetene. Lokal luftkvalitet reguleres av kapittel 7 i forskriften.

Rettslige konsekvenser for Norge:

Kommisjonsforordning nr. 1189/2015 er gjennomført ved endring i økodesignforskriften. Endringen trådte i  kraft 2. mars 2016.

Administrative og økonomiske konsekvenser for offentlige myndigheter i Norge:

Gjennomføringen av stadig flere økodesignforordninger vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for norske myndigheter. Konsekvensen består i økt behov for administrative ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk (indirekte utgifter).

Økonomiske konsekvenser for private:

For produsenter av fastbrenselkjeler, antas det at nye krav til produktutforming kan medføre økte kostnader knyttet til en eventuell omlegging av produksjonsmetoder. Det antas at eventuelle kostnader ikke vil bli vesentlige.

Det antas at forordningen ikke vil føre til noen vesentlige kostnadsøkninger for forbrukere.
 

Sakkyndige instansers merknader

b) EØS-relevant og akseptabel

Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for energi, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

NVE informerte kort om forslag til forordning i spesialutvalget den 19.09.2014 og den 09.03.2015

NVE har hatt arbeidsdokumenter og utkast til forordning på elektroniske høringer i 2012, 2013 og 2014. NVE har avholdt et informasjonsmøte om de kommende økodesign- og energimerkekravene til fastbrenselkjelene 15.12.2014. Høringsuttalelser er mottatt fra produsenter, bransjeorganisasjoner og miljø- og bygningsmyndigheter. Essensen i de norske høringsuttalelsene har vært et ønske om strenge, men realistiske, utslippskrav til kjelene. Dette ønsket er oppfylt.

Fastbrenselkjeler har vært blant NVEs prioriterte produkter. Det vil si at NVE har fulgt opp regelverksutformingen aktivt og benyttet konsulentbistand for utforming av posisjoner. Siden fastbrenselkjeler også reguleres under regelverk hos Direktoratet for byggkvalitet og Miljødirektoratet har ansvar for regelverk om luftkvalitet, har de tre direktoratene hatt et tett samarbeid i utformingen av de norske posisjonene. Problemstillingen med målemetode for partikkelutslipp er ikke kritisk på samme måte for denne kjeler som for vedovner.

Vurdering

Fremdriften i regelverksutformingen har vært preget av uenighet om utslippskrav og energieffektivitetskrav. I likhet med økodesignforordningen for fastbrenselovner til lokal romoppvarming, er det satt inn en artikkel 8 i forordningen som sier at nasjonale energi- og utslippskrav opprettholdes eller endres i tiden frem mot virkningsdatoen i 1. januar 2020.

Anvendelsen av en primærenergifaktor for elektrisitet lik 2,5 i beregningen av energieffektiviteten til kjeler som er montert sammen med elektrisk utstyr, gjør at kjelene oppnår en lavere energieffektivitetsverdi. Siden elektrisitetsforbruket utgjør en relativt liten andel av det totale energiregnskapet for produktet, vil ikke utslaget ha noen vesentlig betydning verken for minimumskravet til energieffektivitet eller for plassering i energiklasse. Energiklassene er uansett såpass romslige at stort sett alle fastbrenselkjeler, både de gode og de mindre gode, vil havne i samme energiklasse eller bli fordelt over to tilstøtende energiklasser.

NVE har vurdert forordningen til å være EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

EØS-notatet er utarbeidet på grunnlag av den publiserte forordning nr 1189/2015.

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	1189/2015
Basis rettsaktnr.:	2009/125/EF
Celexnr.:	32015R1189

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	01.11.2014
Frist returnering standardskjema:	02.03.2015
Dato returnert standardskjema:	09.04.2015
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	05.02.2016
Nummer for EØS-komitebeslutning:	025/2016
Tekniske tilpasningstekster:	Ja
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:	06.07.2015
Høringsfrist:	01.09.2015
Frist for gjennomføring:	06.02.2016
Dato for faktisk gjennomføring:	02.03.2016
Dato varsling til ESA om gjennomføring:	18.03.2016

Lenker

• Kommisjonens forslag
• Annen dokumentasjon