Økodesign, varmtvannsberedere og lagringstanker

Status

Økodesignforordningen for varmtvannsberedere og varmtvannslagringstanker følger komitologiprosedyren "Regulatory Procedure with Scrutiny".

NVE kom med i regelverksutformingen ved årsskiftet 2009/2010. Varmtvannsberedere inngår som en av de prioriterte produktgruppene som NVE gir særlig oppfølging gjennom alle faser i EUs regelverksutvikling.

Arbeidet med økodesignforordningen for produktgruppen startet i februar 2006 med et forberedende studium som utreder produktdefinisjoner, eksisterende standarder og lovgivning i EU, teknisk-/økonomisk-/markedsanalyser, forbrukerkrav, miljømessige og økonomiske vurderinger av base-cases, tekniske analyser av beste tilgjengelige/beste ikke-enda- tilgjengelige teknologier på området, økodesign forbedringspotensial samt analyser av politikk og virkning samt sensitivitetsanalyser. Den forberedende studien ble avsluttet i oktober  2007. Et arbeidsdokument, som representerer første skisse til en forordning, ble første gang behandlet i et møte i Consultation Forum i februar 2008. På grunn av kompleksitet og ulike og motstridende interessr (varmepumpebransjen mot gassbransjen) har arbeidsdokumentet senere gjennomgått flere høringer og vært gjenstand for diskusjon i egne tekniske ekspertgruppemøter. 

Det er også vedtatt krav om energimerking for varmtvannsberedere. Varmtvannsberedere og kjeler har fulgt et parallelt forløp i arbeidet med utvikling av forordninger.

Rettsakten ble vedtatt av EU den  2.august 2013. 

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for energi der berørte departementer er representert 04.04.2014. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Sammendrag av innhold

EU-kommisjonen har vedtatt lovgivning om økodesignkrav til varmtvannsberedere og lagringstanker. Lovgivningen er basert på en studie, som har undersøkt potensialet for mer miljøvennlig utforming av produktene og eventuelle konsekvenser ved å stille krav til produktenes utforming -  både når det gjelder energibruk, forbruk av ressurser og andre miljøpåvirkninger.

Økodesigndirektivet fastsetter rammene for utforming av minstekrav til produkters energieffektivitet i tillegg til andre krav til miljøaspekter (eks utslipp) og forbruk av ressurser (eks vann). De konkrete kravene for hvert produkt settes i egne produktspesifikke forordninger som pålegger produsenter og importører i EU-markedet kun å markedsføre produkter som lever opp til kravene. Produkter som tilfredsstiller kravene skal være CE-merket. Denne type energikrav vil være relatert til å bringe i omsetning energirelaterte produkter i det indre marked og er samtidig ett av flere virkemidler for å nå EUs vedtatte 2020-mål om å øke energieffektiviteten med 20 % i EU, sammenlignet med 1990.

Virkeområde for forordningen

Forordningen gjelder for varmtvannsberedere med ytelse ≤ 400 kW og varmtvannslagringstanker med volum ≤ 2000 liter. 

Produkter omfattet av økodesignkrav:

• Olje- og gassfyrte (brenselfyrte) og elektriske varmtvannsberedere (både gjennomstrømningsberedere og med tank) inkludert beredere designet for innblanding av opp til 50 % biobrensel
• Varmtvannsberedere varmet med varmepumper - luft-vann og væske-vann
• Varmtvannsberedere varmet av solvarme
• Separate varmtvannslagringstanker (beholdere som lagrer varmt tappevann eller vann til romoppvarming, og beholdere som varmer eller kjøler vann indirekte fra en ekstern energikilde)

Produkter som ikke omfattes:

• Varmtvannsberedere som varmes av fast brensel og biomasse er omfattet av EUs lovforberedelser under produktgruppen fastbrenselkjeler.
• For varmtvannsberedere som er designet for å bruke gassøse eller flytende brensler hvor mer enn 50 % av brenslet stammer fra biomasse, pågår det per i dag ingen lovforberedelser.
• Produkter til kombinert rom- og tappevannsoppvarming er omfattet av økodesignforordningen for kjeler og kombikjeler.

Økodesignkrav  

Krav til alle omfattede varmtvannsberedere:

Krav om varmtvannsberederes virkningsgrad er basert på standardiserte forbruksmønstre for varmt tappevann. Avhengig av varmtvannsberederens kapasitet, benyttes ett av ti forskjellige forbruksmønstre med betegnelser mellom 3XS og 4XL.

Det stilles krav om produktinformasjon som innebærer at leverandøren skal gi en rekke nærmere spesifiserte opplysninger både i produktets tekniske dokumentasjon og på en hjemmeside for produktet.

Krav til omfattede produkter som varmes ved forbrenning av olje og gass :

• Krav om maksimalt utslipp av NO.

Krav til separate varmtvannslagringstanker:

• Krav til produktets varmetap. 

Krav til varmtvannsberedere varmet av varmepumper:

• Krav til produktenes lydnivå.

Kravene gjennomføres i tre trinn og de viktigste kravene er:

• 26.09. 2015: Krav til virkningsgrad, krav til kapasitet knyttet til definerte forbruksmønstre blir gjeldende for alle typer varmtvannsberedere. I tillegg stilles krav til lydnivå for varmtvannsberedere varmet med varmepumper.
• 26.09.2017: Krav til virkningsgrader skjerpes. I tillegg innføres krav til varmetap for separate varmtvannslagringstanker.
• 26.09.2018: Krav til NOx-utslipp blir gjeldende for brenselfyrte varmtvannsberedere. Krav til virkningsgrader for 2-4XL varmtvannsberedere skjerpes ytterligere slik at 2-4XL (fra ca 300 liter tankstørrelse og oppover) direktevirkende elektriske varmtvannsberedere ikke lenger klarer å oppfylle kravene. Kravene for de tre størrelseskategoriene er henholdsvis 60%, 64% og 64%.

Ny gjennomgang av foordningen/revisjon  

Senest tre år etter ikrafttredelse: I lys av den teknologiske utviklingen skal kommisjonen senest tre år etter ikrafttredelse vurdere om det kan være hensiktsmessig å sette separate økodesignkrav for varmtvannsberedere med ulike teknologier eller energibærere, eksempelvis elektriske varmtvannsberedere og gassfyrte varmtvannsberedere. 

Senest fem år etter ikrafttredelse: I lys av den teknologiske utviklingen skal kommisjonen senest fem år etter ikrafttredelse se nærmere på følgende forhold med tanke på revisjon av forordningen:   

• Produktenes klimapåvirkning fra kjølemidler (det såkalte Global Warming Potential, GWP).
• Utslipp av karbonmonoksyd og hydrokarboner samt strengere krav til NO-utslipp.
• Hensiktsmessighet av å stille krav til varmtvannsberedere som er designet for å bruke gassøse eller flytende brensler der mer enn 50 % av brenslet stammer fra biomasse.  
• Beregningsmetoden for energieffektivitet - anvendelse av en primærenergifaktor lik 2,5.
• Hensiktsmessighet av å innføre 3. parts sertifisering.

Merknader

Hovedrettsakten - direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) - er hjemlet i Traktat om den Europeiske Union (TEU), EU-traktatens artikkel 95.

Økodesigndirektiv II (direktiv 2009/125/EF) ble innlemmet i EØS-avtalen i 1.7.2011 ved EØS-komite-beslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift 23. februar nr 190 om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften) som trådte i kraft 1. mars 2011.

Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1976-06-11 nr. 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med den underliggende økodesignforskriften.

Gjennomføring av kommisjonsforordning nr. 814/2013 vil skje gjennom endringer i økodesignforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser for Norge

Gjennomføringen av det stadig økende antall forordninger under økodesigndirektivet vil medføre økonomiske og administrative konsekvenser for offentlige myndigheter i Norge grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk (indirekte utgifter).

Økonomiske konsekvenser i Norge for private

For næringslivet antas det at alle nye krav til produktutforming kan medføre økte kostnader på grunn av omlegging av produksjonsmetoder. Økodesignforskriften åpner også for at bedriftene kan pålegges å avstå gratis eksemplarer av et produkt for testing. Dersom produktet er kostbart, kan avståelsen representere en ekstra økonomisk byrde for bedriften. Mest sannsynlig vil aktørene hente inn igjen denne utgiften gjennom å sette høyere priser på produktene som tilbys den enkelte forbruker. 

Rettsakten grupperes i gruppe 2 som krever forskriftsendring som vurderes å ikke gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet.

Sakkyndige instansers merknader

• Synspunkter knyttet til spesialutvalgets behandling av saken.

• Nasjonal høring

Norge deltok ikke i den innledende fasen for regelverksutformingen, dvs i det forberedende studium som danner grunnlaget for den senere forordningen. Det foreligger derfor ingen høringsinnspill til NVE fra norske interessenter i denne fasen. Arbeidsdokumenter og senere forslag til forordninger har vært på nasjonal høring i 2011 og i 2012. Den 29. april 2011 ble arbeidsdokumenter for økodesign- og energimerkekrav sendt på høring per e-post til produsenter, NHO, bransjeorganisasjoner, standardiseringsorganisasjoner og relevante statlige etater. En elektronisk høring av forslag til økodesign- og energimerkeforordning ble publisert på NVEs nettsider den 8. februar 2012 og NVE avholdt også et informasjonsmøte om de samme forslagene den 8. mars 2012. Siste høringsrunde fant sted i fabruar/mars 2013 i forbindelse med det forestående møte i regulatorisk komite.   

• Høringssvar og andre innkomne synspunkter

Hovedsynspunktet i høringssvarene (Norsk Teknologi og Norsk Industri) har vært at bruken av en primærenergifaktor på 2,5 på produktnivå må avvises. Norske produsenter har på et tidligere tidspunkt fastslått at kravene til de største varmtvannsberederne er uoppnåelige og at de derfor ikke vil kunne bringe slike i omsetning i EØS dersom kravene blir gjeldende i Norge også.   

Vurdering

Elektriske varmtvannsberedere er langt mer utbredt i Norge enn i andre land på grunn av den norske infrastrukturen for energiforsyning med omfattende bruk av elektrisitet som energibærer til sluttbrukere.

Innskjerpelser av kravene den 26.9.2018 medfører at de store elektriske varmtvannsberederne (fra ca 300 liter i tankvolum og større) blir utestengt fra EU på grunn av uoppnåelige virkningsgradskrav. Den bakenforliggende årsaken til at kravene er uoppnåelige, er innregningen av en primærenergifaktor lik 2,5 for elektrisitetsforbruk. Med innregningen av en slik faktor lik 2,5, vil den teoretisk maksimale virkningsgraden, eller energieffektiviteten, til ethvert elektrisk produkt, teoretisk maksimalt kunne bli 40 %. Når det stilles felles energieffektivitetskrav til de ulike teknologier (inkl ulike energibærere) for varmtvannsberedere, vil i utgangspunktet alle krav høyere enn 40 % ekskludere elektriske produkter. 

Etter påtrykk fra flere land, deriblant Norge, har kommisjonen gått med på å føye til et ekstra punkt 2 under artikkel 7 Revisjon i forordningen. I punkt 2 sies det at kommisjonen skal, allerede senest innen tre år etter ikrafttredelse av forordningen, dvs 26.09.2016 og i lys av den teknologiske utviklingen på feltet, undersøke om det er hensiktsmessig å sette separate økodesign energieffektivitetskrav til ulike teknologier av varmtvannsberedere.  

Det er viktig at Norge er aktiv i prosessen med å vurdere separate økodesignkrav og at vi husker på å ta med tappevannsdelen for kombikjeler (forordning 813/2013) i samme vurdering da det ikke er lagt opp til noen egen tilsvarende prosess under 813/2013. 

Separate økodesignkrav vil trolig føre til strengere krav for varmtvannsberedere som varmes med brensel samt varmepumpeteknologi. Men det innebærer også muligheter for at de aktuelle store elektriske varmtvannsberederne kan gis mildere krav slik at de gjeninnføres på markedet. 

Arbeidet med forordningen har vært fulgt med spesiell årvåkenhet fra norsk side og det har lykkes å få redusert energieffektivitetskravene til store varmtvannsberedere i trinn to (2017). Dersom de nåværende foreslåtte økodesign energieffektivitetskrav på 60 % og høyere blir stående også etter revisjonen, vil dette kunne ha konsekvenser for norske forbrukere og norske produsenter dersom kravene gjøres gjeldende for Norge også. Forbrukerne vil oppleve økte kostnader ved ny teknologi og produsentene vil måtte kutte ut omsetningen av store elektriske varmtvannsberedere i EØS.   

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	0814/2013
Basis rettsaktnr.:	0125/2009
Celexnr.:	32013R0814

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	06.09.2013
Frist returnering standardskjema:	18.10.2013
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant:	Ja
Akseptabelt:	Ja
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:	17.01.2014
Høringsfrist:	03.03.2014
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag