Energimerking - varmeovner

Status

Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen.

Forslaget til delegert forordning ble behandlet i Energy Labelling Expert Group den 23. og 24. september 2013. Den delegerte forordning ble publisert den 21.07.2015 i O.J. og trådte i kraft i EU den 10.08.2015.

Delegert forordning nr 1186/2015 ligger under energimerkedirektivet (2010/30/EU) om angivelse av energirelaterte produkters energi- og ressursforbruk ved hjelp av merking og standardiserte produktopplysninger. Under energimerkedirektivet vedtas delegerte forordninger som pålegger leverandører og forhandlere informasjonsplikter i forbindelse med fremskaffing og fremvisning av energimerker, datablader, teknisk dokumentasjon, reklamemateriell og salgsannonser etc. 
Energimerking av produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs vedtatte mål om innen 2020 å redusere klimagassutslippene med minst 20 %, øke andelen fornybar energi i det endelige energibruk til 20 %, og øke energieffektiviteten med 20 % i EU, sammenlignet med 1990.

Virkeområde for forordningen:

Lokale romoppvarmingsprodukter (f.eks. vedovner, gasskaminer eller oljekaminer) med en nominell ytelse ≤ 50 kW. Forslaget omfatter ikke produkter hvor varmen fordeles til flere rom med vannfordelingssystemer eller ventilasjonskanaler. Disse er omfattet av delegert kommisjonsforordning for fastbrenselkjeler, nr. 1187/2015.

Produkter som faller utenfor virkeområdet:
• Elektriske produkter til lokal romoppvarming (for eksempel panelovner, stråleovner og  varmekabler)
• Strålevarmepaneler beregnet til loftmontering
• Ovner med innebygget kjel hvor mindre enn 6 % av varmeytelsen avgis direkte til rommet da slike kjeler defineres som ordinære kjeler som inngår i virkeområdet for forslag om energimerking av fastbrenselkjeler.
• Ildsteder som kun er beregnet til forbrenning av ikke-treaktig biomasse
• Lokale romoppvarmingsenheter, som virker ved et varmepumpeprinsipp, både elektriske såvel som brenselfyrte
• Ildsteder eller andre lokale varmekilder beregnet utelukkende til utendørs bruk
• Lokale romoppvarmingsenheter beregnet til andre formål enn å levere innendørs oppvarming for mennesker
• Lokale romoppvarmingsenheter, som er beregnet til montering på bruksstedet og som ikke består av komponenter eller deler fra kun en enkelt leverandør (f.eks. unike peiser eller peisinnsatser bygget etter mål fra bruksstedet)
• Saunaovner

Energimerkekrav:
De ulike produktteknologier med de ulike energibærere, innpasses på samme energiklasseskala. Energiklassen tildeles på bakgrunn av en beregnet energieffektivitetsindeks (EEI) der den høyeste indeksen gir den beste energiklassen. I beregningen av aktuell energiklasse, inngår ulike kompensasjonsfaktorer. Biomassefyrte ovner favoriseres i forhold til de fossilfyrte i beregningen. Disse får en høyere EEI da det innkalkuleres en biomassemerkefaktor (BLF) satt lik 1,45. Ovner som fyres med fossilt fastbrensel tildeles en BLF lik 1,0 ved utregningen av EEI. Det skal fremgå av energimerket om en romoppvarmingsenhet kun avgir varme direkte til rommet, eller om det også avgis indirekte varme til vann.

Virkningsdato for ulike krav: 
1. januar 2018: Et energimerke som viser energiklassene A++ til G skal medfølge produkter til lokal romoppvarming som i) ikke er fastbrenselbaserte produkter til oppvarming uten avtrekk eller ii) som ikke er fastbrenselbaserte produkter som er åpen mot skorstein. Forhandler er pliktig til å fremvise energimerket sammen med de utstilte produktene i salgsøyeblikket. Ytterligere plikter for forhandler og leverandør av nevnte produkter inntreffer 1. april 2018.
1. januar 2022: Et energimerke som viser energiklassene A++ til G skal medfølge i) fastbrenselbaserte produkter uten avtrekk og ii) fastbrenselbaserte produkter som er åpen mot skorstein. Forhandler er pliktig til å fremvise energimerket sammen med de utstilte produktene i salgsøyeblikket. Ytterligere plikter for forhandler og leverandør av nevnte produkter inntreffer 1. april 2022.

Forordningen skal, i lys av den teknologiske utviklingen, senest innen 1. januar 2024, gjennomgås. I gjennomgangen skal man spesielt vurdere om omfanget av produkter som faller utenfor virkeområdet, skal begrenses.

Merknader

Hovedrettsakten – direktiv 2010/30/EF (energimerkedirektiv II) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Unions Funksjonsmåte (TEUF- traktaten),artikkel 194 (2).
Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1981-12-18 nr 90: Lov om merking av forbruksvarer m.v. (Lov om merking av forbruksvarer) med underliggende forskrift 2013.05.27 nr 0534: Forskrift om energimerking av energirelaterte produkter (energimerkeforskriften for produkter).
Energimerkedirektiv II ble innlemmet i EØS-avtalen i 07.12.2012 ved EØS-komite-beslutning 217/2012 og er gjennomført i norsk rett gjennom energimerkeforskriften for produkter som trådte i kraft 01.06.2013.

Rettslige konsekvenser:
Delegert forordning nr. 1186/2015 er gjennomført ved endring i energimerkeforskriften for produkter.

Økonomiske og administrative konsekvenser:
Gjennomføringen av stadig flere delegerte kommisjonsforordninger vil medføre behov for økte økonomiske og administrative ressurser for norske myndigheter grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk (indirekte utgifter).

Det antas at ordningen har en økonomisk konsekvens for leverandører og forhandlere. De økte kostnadene forbundet med produksjon, distribusjon og synliggjøring av etiketter og datablader antas å være beskjedne.

Under forhandlingen om økodesignkrav fikk Norge støtte til å senke kravet til energieffektivitet for ovner for fastbrensel. Ønsket var begrunnet at skorsteinene fremdeles skal være sikret en trygg og effektiv funksjon. Senkingen av kravene har også gjort seg gjeldende i energimerkeforordningen.

Sakkyndige instansers merknader

b) EØS-relevant og akseptabel

Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for energi, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

NVE informerte kort om forordningen i spesialutvalg for energi den 19.09.2014 og 13.10.2015.

NVE har fortløpende hatt elektroniske høringer av arbeidsdokumentene i regelverksutformingen. De innkomne kommentarene har dreiet seg som energieffektivitetskravene.

Vurdering

Anvendelsen av en primærenergifaktor for elektrisitet lik 2,5 i beregningen av energieffektiviteten til ovner som er montert sammen med elektrisk utstyr, gjør at ovnene oppnår en lavere energieffektivitetsverdi. Siden elektrisitetsforbruket utgjør en relativt liten andel av det totale energiregnskapet for produktet, vil ikke utslaget ha noen vesentlig betydning verken for minimumskravet til energieffektivitet eller for plassering i energiklasse. Energiklassene er uansett såpass romslige at stort sett alle ovner, både de gode og de mindre gode, vil havne i samme energiklasse eller bli fordelt over to tilstøtende energiklasser.

Det er forøvrig lite hensiktsmessig at kompensasjonsfaktoren som benyttes i beregningen av energiklassen, ikke er satt slik at den kan tilgodese smarte forbrenningsovner med romtermostat og fjernbetjening. Slike ovner finnes på markedet allerede i dag, og det forventes at nettopp styring og automatikk får kraftig innpass i årene frem til virkningsdato for kravene.

Andre opplysninger

Dette notatet er oppdatert på bakgrunn av den publiserte energimerkeforordning nr. 1186/2015.

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2015)2638
Rettsaktnr.:	1186/2015
Basis rettsaktnr.:	0030/2010
Celexnr.:	32015R1186

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	20.05.2015
Frist returnering standardskjema:	09.09.2015
Dato returnert standardskjema:	09.09.2015
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	11.12.2015
Nummer for EØS-komitebeslutning:	309/2015
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:	06.07.2015
Høringsfrist:	01.09.2015
Frist for gjennomføring:
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag