Krav til 8, 33 kHz kanalseparasjon

Status

Som nevnt innledningsvis er kommisjonsforordningen basert på EUROCONTROL sin rapport vedørende kanalseparasjon datert 12. juli 2011.  

Kommisjonsforordningen ble behandlet og formelt godkjent i Single Sky komiteen den 14-15 juni 2012.  

Kommisjonsforordningen ble vedtatt den 16. november 2012 og publisert i “Official Journal of the European Union” den 17. november 2012 med referanse L 320/14.

Luftfartstilsynet har hatt forslag til gjennomføringsforskrift på høring.

Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen 13. desember 2013, men på grunn av tekniske forhold ved notatbasen er det ikke mulig å registrere denne datoen i basen.

Forordningen ble tatt inn i norsk rett 28. januar 2014.  FOR 2014-01-28-71.

Sammendrag av innhold 

Kommisjonen ga EUROCONTROL et mandat den 10. mars 2004 til å utarbeide et konsept for luft/bakke-kommunikasjon basert på en kanalseparasjon på 8, 33 kHz. Denne kommisjonsforordningen er et resultat av EUROCONTROL sin rapport datert 12. juli 2011. 

EUROCONTROL sitt mandat førte i første omgang til vedtagelsen av kommisjonsforordning (EF) nr. 1265/2007 (se eget EØS-notat). Kommisjonsforordningen reduserte avstanden mellom radiokanaler fra 25 kHz til 8, 33 kHz. Kommisjonsforordningen gjelder imidlertid, med enkelte unntak, kun for luftrommet over flight level 195 (FL195). Forordningen har bidratt til å redusere problemene knyttet til overbelastning av frekvensnettet i Europa, men ikke eliminert dem.

I følge fortalen til forordningen er det nødvendig å gjennomføre ytterligere tiltak for å kompensere for et overbelastet frekvensnett. Manglende tiltak vil føre til forsinkelser i flytrafikken og/eller begrensninger på bruk av luftrommet.   

I følge fortalen til forordningen er den eneste realistiske løsningen på de langvarige problemene knyttet til overbelastning av frekvensnettet å utvide omfanget av 8, 33 kHz radiokanaler. Det er derfor vedtatt at en kanalseparasjon på 8, 33 kHz skal benyttes på all radiokommunikasjon som forekommer på de aeronautiske frekvensene 119. 975 - 137 MHz, dvs. såkalte VHF-frekvenser. Dette vil gi et behov for å endre system, utstyr (FDPS, COM) og prosedyrer. Dette vil, sammen med opprettelsen av en europeisk Nettverksforvalter (Network Manager) (se eget EØS-notat), bidra til å optimalisere utnyttelsen av frekvensnettet. 

En forutsetning for at man skal kunne innføre luft/bakke-kommunikasjon med kanalseparasjon på 8, 33 kHz er at luftromsbrukerne og lufttrafikktjenesten har radioutstyr som kan håndtere en slik kanalseparasjon. Dette sikres ved at forordningen legger forpliktelser på medlemsstatene, luftromsbrukerne, lufttrafikktjenesten og produsentene av radioutstyr. Kommersielle luftromsbrukere som opererer over FL195 oppfyller allerede utstyrskravene som følge av gjennomføringen av kommisjonsforordning (EF) nr. 1265/2007 i norsk rett.  

Forordningen pålegger produsentene av aeronautisk radioutstyr å kun tilby 8, 33 kHz kompatibelt utstyr fra og med den 13. måned etter at forordningen trer i kraft.

Lufttrafikktjenesten må påse at alt nytt utstyr og systemer som implementeres er kompatible med 8,33 kHz kanalseparasjon. Dette kravet gjelder fra og med den 13. måned etter at forordningen trer i kraft. Det samme gjelder når lufttrafikktjenesten skal oppgradere systemene sine etter denne datoen.

Innen 31. desember 2017 må medlemsstatene påse at alle radioer som brukes på VHF-spekteret er 8, 33 kHz kompatible. De nevnte systemer og utstyr må imidlertid også kunne benyttes på 25 kHz radiofrekvenser. 

Kommisjonsforordningen pålegger luftromsbrukere å installere radioutstyr som kan håndtere en kanalseparasjon på 8, 33 kHz innen 1. januar 2018. Kravet om at aktørene som opererer over FL 195 må ha 8, 33 kHz kompatibelt radioutstyr er videreført fra kommisjonsforordning (EF) nr. 1265/2007, og gjelder fra forordningen trer i kraft.

Enkelte radiofrekvenser vil fortsatt ha 25 kHz kanalseparasjon. Dette vil blant annet være tilfelle for nødfrekvensen 121, 5 MHz, søk- og redningsfrekvensen 123, 1 MHz, VDL-frekvenser (Very High Frequency Data Link) og ACARS-frekvenser (Aircraft Communications Addressing and Reporting System). VDL- og ACARS-frekvenser brukes på systemer der luft/bakke-kommunikasjonen skjer via datalink mellom flygeledere og cockpit-besetning i fly.  

Ettersom vi fortsatt vil ha 25 kHz radiofrekvenser må alt radioutstyret som opererer på en kanalseparasjon på 8, 33 kHz kunne omstilles til 25 kHz kanalseparasjon. Regelverket åpner for at radioutstyr kun er 25 kHz kompatible, under forutsetning om at radioutstyret kun skal brukes på slike frekvenser.

Kommisjonsforordningen krever videre at medlemsstatene konverterer dagens radiokanaler fra 25 kHz til 8, 33 kHz innen 31. desember 2018. Dette vil frigjøre plass til nye radiokanaler på de aeronautiske frekvensene.

Lufttrafikktjenesten er forpliktet til å sikre at radiokommunikasjonen mellom tjenesteyter og luftromsbrukerne holder en akseptabel standard. Lufttrafikktjenesten må også utarbeide prosedyrer som beskriver håndteringen av luftromsbrukere som kun har 25 kHz kompatibelt utstyr i luftrom som krever 8, 33 kHz separasjon. Videre er det et krav om at lufttrafikktjenesten og luftromsbrukerne utarbeider prosedyrer blant annet for bruk av luft/bakke-kommunikasjon og kodebruk.

Forordningen stiller også krav til statsluftfartøy. Her skilles det mellom luftfartøy som brukes til transport og andre statsluftfartøy. Dersom transportluftfartøy skal benyttes over FL195 er det et krav om at luftfartøyet har installert et kompatibelt radioutstyr innen 31. desember 2012. For andre typer statsluftfartøy er det også et krav om et kompatibelt radioutstyr dersom de opererer over FL195. For slike luftfartøy har imidlertid medlemsstatene adgang til å forlenge fristen for installering av 8, 33 kHz radioutstyr til 31. desember 2015. En slik utvidet frist kan gis på bakgrunn av tekniske- og budsjettmessige hensyn, samt tildelingsproblemer.  

Innen 31. desember 2018 er medlemsstatene forpliktet til å sikre at alle statsluftfartøy har et 8, 33 kHz kompatibelt radioutstyr. Denne fristen kan imidlertid forlenges på grunn av tekniske- og budsjettmessige hensyn, samt tildelingsproblemer. Det er ikke adgang til å forlenge fristen utover 31. desember 2020. 

Medlemsstatene må sikre at det gjennomføres sikkerhets- og risikoanalyser før det foretas endringer i dagens systemer eller nye systemer tas i bruk. Anneks 3 til forordningsutkastet oppstiller en minstestandard som sikkerhets- og risikoanalysene må ta utgangspunkt i.

Tjenesteyter av flysikringstjenester er også pålagt å utarbeide og fremlegge samvirkningsdokumentasjon til luftfartsmyndigheten. 

Merknader 

Kommisjonsforordningen er hjemlet i Råds- og Parlamentsforordning (EF) nr. 552/2004 om samvirkingsevnen i Det europeiske nett for lufttrafikkstyring (samvirkingsforordningen) artikkel 3 (5). Råds- og Parlamentsforordningen er gjennomført i norsk rett i forskrift om etablering av et felles europeisk luftrom av 26. januar 2007 nr. 99 § 1.

Kommisjonsforordningen erstatter kommisjonsforordning (EF) nr. 1265/2007, som er gjennomført i norsk rett i forskrift om samvirkingsevnen i Det europeiske nett for lufttrafikkstyring av 14. mai 2007 nr. 513 § 2 pkt. 4.  

Økonomiske og administrative konsekvenser 

Kommersielle luftromsbrukere som opererer over FL 195 oppfyller allerede utstyrskravene som følge av gjennomføringen av kommisjonsforordning (EF) nr. 1265/2007 i norsk rett. 

En del av GA-miljøet (primært hobby- og andre privatflygere) må påregne å måtte oppgradere/skifte ut radioutstyret sitt for å bli kompatible med 8, 33 kHz kanalseparasjon. Det er vanskelig å anslå hva de eksakte kostnadene vil være, men vi antar at nytt radioutstyr vil koste mellom kr. 3000-25000,- pluss monteringskostnader pr. luftfartøy. Kostandene vil variere i forhold til type luftfartøy, type radioutstyr og hvilken sertifisering det enkelte luftfartøy har. 

I følge EUROCONTROL vil regelverket gi GA-miljøet enkelte fordeler, men av begrenset verdi. Kompatibelt radioutstyr vil gi pilotene tilgang til luftrom designert til 8, 33 kHz. Et større frekvensnett vil også gi større muligheter til å etablere nye GA-flyplasser i områder med et overbelastet frekvensnett. Ved store arrangementer er det ofte behov for å ha tilgang til mange frekvenser. Et større frekvensnett gir mulighet for å gjennomføre arrangementer også i områder der det er stor etterspørsel etter frekvenser. 

Tjenesteyter av flysikringstjenester må påse at alle systemer, utstyr og prosedyrer er i overensstemmelse med de krav som stilles i forordningen. Avinor har opplyst at deres VHF sendere og mottakere i hovedsak er 8, 33 kHz kompatible. Det kan imidlertid bli et behov for å skifte ut VDF-peilere. VDF-peilere blir primært benyttet på mindre flyplasser uten fullverdig lufttrafikktjeneste (AFIS-flyplasser). VDF-peiler blir betjent av operativt personell i kontrolltårn og gir magnetisk peiling (retning) mellom flymaskin og peilestasjon.  

Avinor har opplyst at de ved en fornuftig frekvensplanlegging skal kunne legge til rette for en frekvensfordeling på deres enheter slik at kun et fåtall av deres flyplasser vil måtte skifte eksisterende peilere med nytt utstyr. Tatt i betraktning tidsperspektivet for konvertering av radioutstyr vil nødvendig utskiftning kunne skje innenfor det ordinære utskiftningsprogrammet for peilere.  

Luftfartstilsynet vil inngå i dialog med markedet med tanke på hvordan 8, 33 kHz radiokanaler kan innfases i Norge. For Luftfartstilsynet må det forventes økt ressursbruk til frekvenskoordinering og behandling av sikkerhetsanalyser og samvirkningsdokumentasjon i en overgangsperiode. Det antas imidlertid at dette kan gjøres innenfor gjeldende budsjett. De økonomiske konsekvensene for Post- og teletilsynet antas å være av et begrenset omfang.

Vurdering

Selv om Norge har gjennomført kommisjonsforordning (EF) nr. 1265/2007 foregår ikke radiokommunikasjonen over FL195 på 8, 33 kHz radiofrekvenser. Dette skyldes at det norske luftrommet ikke er delt inn slik at det er en egen sektor som kun yter lufttrafikktjeneste til dem som befinner seg over FL195. Kontrollsentralen yter lufttrafikktjeneste både til fly under og over FL195. Det ville vært tungvint om lufttrafikktjenesten og luftromsbrukerne i en sammenhengende dialog med hverandre måtte veksle mellom 8, 33 kHz og 25 kHz radiofrekvenser. Radiokommunikasjonen i Norge foregår derfor på radiofrekvenser med 25kHz separasjon. Dette vil vi trolig måtte fortsette med frem til hele luftrommet er omstilt til 8, 33 kHz radioseparasjon, dvs. etter 31. januar 2018. 

I Norge er det per dags dato kun ved Oslo lufthavn, Gardermoen at man opplever at frekvensnettet er overbelastet. Dette vanskeligjør tildeling av nye frekvenser, noe som er nødvendig for å videreutvikle tjenester og funksjoner innenfor luftfarten. I øvrige deler av Norge har vi ikke et overbelastet frekvensnett, men dette vil kunne endre seg i fremtiden. Det er positivt at Norge og de landene vi grenser til har samme krav til radioseparasjon, ettersom flytrafikken ofte går på tvers av landegrensene og at særlig tjenesteyterne i de nordiske landene samarbeider tett med hverandre.  

Kommisjonsforordningen legger ingen føringer på hvordan medlemsstatene skal konvertere dagens radiokanaler fra 25 kHz til 8, 33 kHz. Flere av medlemsstatene har uttrykt et ønske om at en felles strategi utarbeides av EUROCONTROL. EUROCONTROL har sagt at de på nåværende tidspunkt ikke har ressurser til å utarbeide en slik strategi.

Det er i forordet uttrykkelig sagt at forordningen ikke kommer til anvendelse på militære operasjoner og militær trening, jf. Råds- og Parlamentsforordning (EF) nr. 549/2004 artikkel 1 (2). Forsvaret har imidlertid opplyst om at de med få unntak har installert kompatibelt radioutstyr i sine fly som opererer over FL 195. 

Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2012)000
Rettsaktnr.:	1079/2012
Basis rettsaktnr.:	552/2004
Celexnr.:	32012R1079

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	19.11.2012
Frist returnering standardskjema:	03.01.2013
Dato returnert standardskjema:	31.12.1899
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	01.01.2014
Nummer for EØS-komitebeslutning:	235/2013
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Nei
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag