CRD IV-direktivet

Status

Direktivet ble vedtatt i EU 26. juni 2013 og trådte i kraft i EU 17. juli 2013, 20 dager etter publiseringen i Official Journal.

Direktivet ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 79/2019 av 29. mars 2019. EFTA-landene har hevet det konstitusjonelle forbeholdet, og de siste lov- og forskriftsreglene som gjennomførte direktivet i norsk rett trådte i kraft 31. desember 2019.

CRD IV-direktivet utgjør - sammen med forordning (EU) 575/2013 (CRR, kapitalkravsforordningen) og tilhørende nivå 2-rettsakter - EUs kapitalkravsregelverk for banker og andre kredittinstitusjoner. Nevnte rettsakter erstattet direktiv 2006/48/EC og 2006/49/EC, samt revisjonene 2009/111/EC ("CRD II") og 2010/76/EU ("CRD III").

Hovedmålet med regelverket er å gjennomføre Basel III-anbefalingene og å bidra til en mer solid finansnæring.

Direktivet gjennomfører Baselkomiteens anbefalinger om kapitalbufferkrav og pilar II, og viderefører konsesjonsbestemmelser og bestemmelser om tilsynsmyndighetenes virksomhet og virksomhetsstyring i institusjonene fra de tidligere direktivene.

De fleste av direktivets bestemmelser har vært gjeldende i EU fra 31. desember 2013, med mulighet for gradvis innføring av kapitalbufferkravene. Full virkning skulle skje i EU senest 1. januar 2019.

Rettslige konsekvenser

Det materielle innholdet i direktivet ble i hovedsak gjennomført i norsk rett ved lov- og forskriftsendringer i 2013. Finansdepartementet sendte 30. mai 2018 på høring et høringsnotat utarbeidet av Finanstilsynet med forslag til gjennomføring av resterende bestemmelser i direktivet. Høringsnotatet kan leses her:  

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---gjennomforing-av-eus-kapitalkravsregelverk-crrcrd-iv/id2602878/?expand=horingsnotate. 

Årsaken til at det ble tatt artikkel 103-forbehold i EØS-komitebeslutningen som innlemmet direktivet i EØS-avtalen, er at gjennomføringen av direktivet krevde lovendringer.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Norske foretak var i hovedsak allerede regulert i samsvar med kravene i direktivet da det ble tatt inn i EØS-avtalen. Innlemmelse i EØS-avtalen innebar derfor ikke vesentlige negative økonomiske eller administrative konsekvenser for norske foretak. Innlemmelse av direktivet bidro, på den annen side, til å sikre at norske foretak fikk rettigheter i EØS-markedet på linje med foretak basert i EU.

For norske myndigheter økte den administrative byrden noe i forbindelse med gjennomføringen av direktivet, da en måtte forholde seg til visse prosedyrekrav for å bruke nasjonalt handlingsrom og innføre ulike tiltak som ligger i regelverket.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Finanstilsynet, som har funnet den EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Rettsakten er vurdert av Finanstilsynet, som har funnet den EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Nøkkelinformasjon

EFTA-prosessen

Norsk regelverk

Lenker

• Kommisjonens forslag
• OEIL
• EU-tidende
• Høringsbrev
• Annen dokumentasjon