Kjøttkontroll svin

Status

Rettsakten er vedtatt i EU og trådte i kraft 1. juni 2014, med unntak av Vedlegg 1, Avsnitt IV, Kapittel IX, del G som gjelder prosesshygieniske krav for Salmonella som vil tre i kraft 1. januar 2015.

Rettsakten er vedtatt og er innlemmet i EØS-avtalen. 

Sammendrag av innhold

Rettsakten moderniserer dagens kjøttkontroll av svin. Den innfører visuell kontroll post-mortem, fjerner krav om merking og salg av kjøtt fra nødslaktede dyr og stiller krav til verifisering fra myndighetene av at de prosesshygieniske kriteriene på Salmonella overholdes.

Rettsakten gjør følgende endringer i forordning (EF) nr. 853/2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse.

-I matkjedeinformasjonen (MKI) tas det, i tillegg til informasjon om dyrenes helsestatus i regionen, inn informasjon om hvorvidt besetningen er offisielt anerkjent for å ha kontrollerte oppstallingsforhold (for mer informasjon om og definisjon av kontrollerte oppstallingsforhold, se forordning (EU) nr. 216/2014 og tilhørende EØS-notat). Formålet med endringen er å gi tilsynsveterinæren mer informasjon om besetningen, slik at riktig avgjørelse kan tas om hvilke dyr og antall dyr som skal testes for trikiner.

- vedlegg III, avsnitt 1, kapittel VI, Punkt 9: Punktet blir slettet og da også kravet om nasjonalt stempelmerke på kjøtt fra dyr som er nødslaktet. Endringen vil medføre at det ikke blir forskjellig merking og håndtering, og dermed ikke forskjell på bruk, av kjøtt fra dyr som er slaktet ordinært og dyr som er nødslaktet. Bakgrunnen er å slippe å ha egen varestrøm for kjøtt fra dyr som er nødslaktet. Hygienen skal uansett være ivaretatt.

Rettsakten gjør videre følgende endringer i forordning (EF) nr. 854/2004, vedlegg I om fastsettelse av særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum

- Avsnitt I, kapittel III, punkt 7: Punktet blir slettet og da også krav til særlig stempelmerke på kjøtt fra nødslaktede dyr. Følger av endring over.

- Avsnitt III, kapittel I, pkt. 2 blir erstattet med: Presisering om at kontrollteknikerne i kjøttkontrollen kan hjelpe til med å sortere ut dyr med unormale tilstander. Formålet med endringen er å utnytte tilsynsressursene best mulig.

- Avsnitt IV, kapittel IV, del B, pkt. 1 og 2 blir erstattet med: Post mortem på slaktesvin skal i utgangspunkt kun skje visuelt. Dersom epidemiologiske data, MKI, ante mortem eller post mortem-undersøkelse avdekker unormale forhold av betydning for folkehelsen, dyrehelsen eller dyrevelferden skal det foretas tilleggsundersøkelser post mortem (palpasjon og snitting) av både slakteskrotter og organer. Tilleggsundersøkelsene skal tilpasses de unormale funnene som er gjort.

Denne endringen omtales også i forordning (EU) nr. 219/2014, hvor det spesifiseres at det er den offentlige veterinæren som skal avgjøre om de trengs tilleggsundersøkelse post mortem og deretter utføre disse i form av palpasjon og/eller snitting. Forordning (EU) nr. 219/2014 er av samme dato som forordning (EU) nr. 218/2014. Det er uklart hva som er bakgrunnen for at det foreligger to forordninger med forskjellig innhold, men fastsatt samme dato. Det er imidlertid klart, på bakgrunn av informasjon fra møte i hygienearbeidsgruppen, at det er innholdet i forordning (EU) nr. 219/2014 som skal gjelde. Se eget EØS-notat som omtaler forordning (EU) nr. 219/2014.

-I Avsnitt IV, kapittel IX blir følgende lagt til: Krav om at myndighetene skal verifisere at de prosesshygieniske kravene for Salmonella på svineskrotter overholdes. Myndighetene kan velge mellom tre metoder til denne verifiseringen. Alternativ 1 er at myndighetene selv tar et visst antall prøver på slakteriet, alternativ 2 er at myndighetene samler informasjon om og resultat av de prøver som driftsansvarlig har tatt og alternativ 3 er at myndighetene samler informasjon om og resultat av de prøver som blitt tatt i et nasjonalt overvåkings- og kontrollprogram.

Dersom kriteriene i forordning (EF) nr. 2073/2005 om prosesshygiene for Salmonella på slaktesvin ikke overholdes, skal tilsynsmyndigheten pålegge driftsansvarlig en tiltaksplan. Tilsynsmyndigheten skal overvåke resultatene av tiltaksplanen.

Rettsakten gjør til slutt en endring i forordning 2074/2005, vedlegg VIb, punkt 3a:

- Man fjerner kriterier for når visuell kontroll av slaktesvin kan skje, siden rettsakten medfører at visuell kontroll blir hovedregelen.

Merknader

Rettsakten krever endring i:

- Forskrift 2008-12-22 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften).

- Forskrift 2008-12-22 nr. 1622 om særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum (animaliekontrollforskriften).

Det er ovenfor vist til at forordning nr. 218/2014 og forordning (EU) nr. 219/2014 er fastsatt samme dato, men har forskjellig innhold når det gjelder forordning (EF) nr. 854/2004, vedlegg I, Avsnitt IV, kapittel IV, del B, pkt. 1 og 2. Dette er tenkt løst forskiftsteknisk på følgende måte: Begge forordningene gjennomføres på vanlig måte ved henvisning i samme forskrift. Under avsnittet «forordninger» omtales forordningene med hver sin endrings-M for å ivareta historikken om endringene. Teksten som fremgår av den konsoliderte utgaven vil imidlertid være den siste, dvs. teksten i forordning (EU) nr. 219/2014.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Dersom kravene til MKI og kontrollerte oppstallingsforhold overholdes, åpner det for en mer økonomisk og mer kostandseffektiv kjøttkontroll. Det forventes å bli besparelser på slakteriene ved at tilsynet bruker mindre ressurser på utøvende kontroll, dvs redusert arbeide på slaktebåndet og minket antall trikinanalyserer. Til tross for at moderniseringen av kjøttkontrollen vil være ressurssparende, vil det likevel koste penger for tilsynet ved anerkjennelse og oppfølging av besetninger og for bransjen ved eventuell oppgradering/ombygging av fjøs, innføring av system for skadedyrkontroll, kontroll og lagring av fôr, merking, innkjøp av nye dyr, sporbarhet, endrede rutiner etc.

En utfordring for slakteriene vil være logistikk ved transport og slakt av dyr fra besetninger med forskjellig trikinstatus. For maksimal økonomisk uttelling bør besetninger som skal prøvetas/ikke skal prøvetas transporteres og slaktes sammen. I tillegg må de fleste bøndene være interessert i å få anerkjente oppstallingsforhold, som i sin tur vil være beroende av om slakteriene er villige til å gi bonden mer betalt for de trikinfrie grisene han sender til slakt.

Rettsakten gir nasjonalt handlingsrom ved at bransjen selv kan bestemme om det ønsker å ta i bruk de muligheter på besparelser som moderniseringen av kjøttkontrollen gir eller ikke.

Rettslige konsekvenser

Endringer som gir strengere krav ved påvisning av Salmonella vil ikke ha betydning for norsk næring eller Mattilsynet på grunn av at Norge, med bakgrunn i salmonellagarantien, allerede har et mer omfattende og strengere nasjonalt regelverk.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Rettsakten bidrar til at regelverket rundt kjøttkontroll moderniseres og blir mer korrekt ut ifra dagens problemstillinger. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2014)218
Rettsaktnr.:	218/2014
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.:	32014R0218

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	14.03.2014
Frist returnering standardskjema:	25.04.2014
Dato returnert standardskjema:	15.05.2014
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	24.10.2014
Nummer for EØS-komitebeslutning:	210/2014
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:	13.12.2013
Høringsfrist:	13.03.2014
Frist for gjennomføring:	01.11.2014
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring: