CBE-direktivet

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/413 av 11. mars 2015 om fremme av grenseoverskridende utveksling av opplysninger om trafikksikkerhetsrelaterte veitrafikkovertredelser

Directive (EU) 2015/413 of the European Parliament and of the Council of 11 March 2015 facilitating cross-border exchange of information on road-safety-related traffic offences

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 19.08.2014

Spesialutvalg: Transport

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 12.09.2014

Hovedansvarlig(e) departement(er): Samferdselsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XIII. Transport

Kapittel i EØS-avtalen: II. Veitransport

Status

Direktiv 2015/413/EU om grenseoverskridende utveksling av opplysninger om trafiksikkerhetsrelaterte vegtrafikkovertredelser (“CBE-direktivet”) ble vedtatt i mars 2015. Arbeidet med innlemmelsen av direktivet i EØS-avtalen har av flere grunner vært tidkrevende, men er nå avklart, og direktivet skal etter planen innlemmes i EØS-avtalen i februar 2025. 

Det er enighet om en tilpasningstekst i EØS-komitébeslutningen om innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen:

For det første er det presisert at henvisningen til prosedyrene for informasjonsutveksling i direktivets artikkel 4 som legger til grunn bruk av «EUCARIS» og viser til Rådsbeslutning 2008/616/JHA, skal forstås som en referanse til prosedyrene som er gjort gjeldende i artikkel 1 i avtale mellom EU og Norge og Island om bruk av EUCARIS innenfor justis- og politisamarbeidet. Tilpasningsteksten er tatt med fordi den aktuelle rådsbeslutningen er hjemlet i TFEU kapittel V (justis/politisamarbeid) som ikke er en del av EØS-avtalen. Særlig Island har vært opptatt av at vi får tilpasninger som ikke utvider virkeområdet for EØS-avtalen utover de avtaler som foreligger.

For det andre gis EFTA-statene en utsatt frist for gjennomføring på seks måneder fra direktivet tas inn i EØS-avtalen.

Direktiv (EU) 2024/3237 om endringer i CBE-direktivet ble vedtatt i desember 2024, og publisert i EUs «Official Journal» i 30. desember 2024. For mer informasjon om dette endringsdirektivet, se:  CBE-direktivet - regjeringen.no 

Sammendrag av innhold

Direktiv (EU) 2015/413 gjelder utveksling av opplysninger i kjøretøyregistre for å identifisere eier/innehaver av kjøretøy som har vært innblandet i trafikkovertredelser i andre medlemsstater enn der kjøretøyet er registrert.

Direktivet erstatter 2011/82/EU med samme innhold. Direktiv 2011/82/EU ble annullert av EU-domstolen den 6. mai 2014 grunnet feil rettsgrunnlag (sak C-43/12). Domstolen konstaterte at direktivets formål ikke omfattet kriminalitet som definert i reglene om politisamarbeid, men snarere trafikksikkerhet som et transportspørsmål. Kommisjonen utarbeidet derfor et forslag til nytt direktiv, (EU) 2015/413, med transportreglene TEUF artikkel 91(1) c som rettslig hjemmelsgrunnlag. Forslaget ble vedtatt 11. mars 2015 og er nesten identisk med teksten i det annullerte direktivet. Det er bare foretatt nødvendige endringer for å følge dommen og tilpasninger av den tidligere teksten til det nye rettsgrunnlaget, samt de generelle reglene om databeskyttelse, jf. Europaparlaments og Rådets direktiv 95/46/EF.  

Arbeidet med innlemmelsen av direktiv (EU) 2015/413 i EØS-avtalen har av flere grunner vært tidkrevende, blant annet fordi det tidligere var uenighet knyttet til direktivets EØS-relevans. Direktivet er nå hjemlet i TEUF art. 91 (1) c om «tiltak for å bedre transportsikkerheten», som er innenfor EØS-avtalens virkeområde.

Formål og innhold 

Direktivets formål er å forbedre trafikksikkerheten i Europa og å gjøre det lettere å finne identiteten til utenlandske sjåfører som begår nærmere angitte vegtrafikkovertredelser i en ikke-hjemmehørende stat. Konsekvent og likeartet håndhevelse av overtredelser av vegtrafikklovgivningen er viktig for trafikksikkerhetsarbeidet.

Medlemsstatene skal i henhold til direktivet gi hverandre gjensidig tilgang til opplysninger i sine kjøretøyregistre via elektronisk utveksling.Direktivet forutsetter at medlemsstatene utpeker et nasjonalt kontaktpunkt til å utveksle opplysninger fra sitt register. Direktivet skal gjøre det lettere å få informasjon om og åidentifisere eier/innehaver av kjøretøy registrert i en annen medlemsstat - slik at den medlemsstaten hvor overtredelsen begås,lettere kan håndheve overtredelsen.En eventuell håndhevelse skal skje etter reglene i det landet hvor overtredelsen ble begått og det er opp til denne medlemsstaten å avgjøre omovertredelsen skalfølges oppeller ikke. Medlemsstatene er derimot forpliktet til å besvare eventuelle innkomne anmodninger om informasjon. 

Anvendelsesområde 

Direktivet får anvendelse på åtte konkrete vegtrafikklovbrudd,uavhengig avovertredelsenes administrativeeller strafferettslige status i nasjonal rett: 

  • fartsovertredelser 
  • manglende bruk av bilbelte eller sikring av barn i bil 
  • kjøring på rødt lys 
  • promillekjøring 
  • ruspåvirket kjøring (alkohol og andre stoffer) 
  • manglende hjelmbruk 
  • ulovlig bruk av kjørefelt 
  • ulovlig bruk av mobiltelefon eller annen elektronisk kommunikasjonsanordning under kjøring 

Merknader
Økonomiske og administrative konsekvenser

Det følger av direktivets fortale (11) at eksisterende softwareapplikasjon bør være grunnlaget for utveksling aveier-/innehaveropplysningeri henhold til direktivet. Medlemsstatene benytter det felleseuropeiske systemet for kjøretøy- og førerkortinformasjon, EUCARIS, til dette formålet, se direktivets fortale (12). 

I 2012 undertegnet Norge ved Samferdselsministerenen samarbeidserklæring (Declaration of Endorsement) for å benytte seg av EUCARIS. Norge fikk løsningen på plass i 2017. Den er siden utvidet flere ganger med flere meldingstyper basert på ulike hjemmelsgrunnlag, blant annet til deling av data etter Prüm-avtalen (avtale mellom EU og Norge/Island med det formål å styrke politi- og justissamarbeidet. Løsningen må videreutvikles for å kunne utveksle data med bakgrunn i CBE-direktivet. 

Statens vegvesen har antydet at den tekniske implementeringen av meldingstype CBE i henhold til direktivet vil kunne gjennomføres innen rimelig tid, anslagvis 6 måneder. Dette antas ikke å ha betydelige økonomiske konsekvenser for Statens vegvesen og vil tas innenfor gjeldende budsjettrammer.

Det er naturlig å tenke seg at direktivets krav om et nasjonalt kontaktpunkt i Norge blir lagt til Statens vegvesen. Virksomhetens omfang og ressursbehov er foreløpig noe usikkert.  

Direktivet kan nødvendiggjøre endringer i saksbehandlingssystemene for politiet, påtalemyndigheten og Statens vegvesen som disse etatene bruker i forbindelse med behandlingen av saker om automatisk trafikkontroll (ATK). I tillegg kan det ikke utelukkes at det kan være behov for enkelte endringer i politiets øvrige systemer. 

Det er mulighet for en trafikksikkerhetsgevinst ved å gjennomføre direktivet. Det følger av forslagets artikkel 8 at medlemsstatene skal informere trafikantene omnasjonale trafikkregler og at EU-Kommisjonen skal gjøre medlemsstatenes nasjonale trafikkregler tilgjengelige påKommisjonens nettsider. Økt informasjon om trafikkregler og sanksjoneri de forskjellige medlemsstatene, og bedre mulighet for å inndrive ubetalte bøter fra utenlandske sjåfører, kan samlet sett gi en allmennpreventiv effekt somigjen kan føre tiløkt trafikksikkerhet ved en bedre etterlevelse av trafikkreglene. 

Rettslige konsekvenser

De utvalgte vegtrafikkovertredelsene har det til felles at de tradisjonelt henger sammen med alvorlige trafikkulykker ogderfor er av stor trafikksikkerhetsmessig betydning, jf. direktivets fortale (1) og (3).

Det er vurdert hvorvidt den behandlingen av personopplysninger som direktivet legger opp til, innebærer behov for lovendring ved implementering i norsk rett.

Det har skjedd en del endringer i personvernregelverket siden direktivets opprinnelse. Personvernforordning (EU) 2016/679 (GDPR) har erstattet det tidligere direktiv 95/46/EC. Ifølge § 1 i personopplysningsloven skal personvernforordningen gjelde som lov i Norge.

Personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 oppgir lovlige behandlingsgrunnlag. Forordningen artikkel 6 nr. 1 er uttømmende, noe som innebærer at det må påvises et behandlingsgrunnlag etter et av alternativene i artikkelen. Behandling av personopplysninger etter direktivet anses for å ha nødvendig lovhjemmel i dagens personvernregelverk. Behandlingen vil kunne forankres i personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav e, som åpner for behandling som er nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utøve offentlig myndighet som den behandlingsansvarlige er pålagt. Dette i likhet med behandling av personopplysninger i trafikkontrollsammenheng for øvrig. Det aktuelle behandlingsgrunnlaget krever et supplerende rettsgrunnlag, jf. artikkel 6 nr. 3. Vegtrafikkloven § 43 b sammenholdt med forpliktelsene i direktivet anses for å utgjøre et slikt grunnlag.  

Det følger av vegtrafikkloven § 43 b, som trådte i kraft 29. mars 2019, at offentlige myndigheter kan behandle personopplysninger når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter vegtrafikkloven med forskrifter, herunder særlige personopplysninger som angitt i personvernforordningen artikkel 9 og 10. Det presiseres i § 43 b tredje ledd at “[p]ersonopplysninger i førerkort- og motorvognregisteret kan utleveres til, eller på annen måte gjøres tilgjengelig for, utenlandske myndigheter når dette er nødvendig for å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser”. Presiseringen hadde sin bakgrunn bl.a. i Norges tilslutning til Prüm-regelverket og anses også å dekke utlevering i henhold til CBE-direktivet. Ved innlemmelse av CBE-direktivet i EØS-avtalen vil Norge være forpliktet til å utlevere opplysninger i henhold til dette direktivet.  

Det er dermed ikke behov for lovendring for å gjennomføre i direktivet i norsk rett. Det anses hensiktsmessig å implementere direktivet ved forskrift gitt med hjemmel i § 43 b. Bestemmelsens fjerde ledd åpner for å gi mer utfyllende bestemmelser i forskrift.

CBE-direktivet artikkel4 fastsetter rammer og prosedyrer for utlevering av opplysninger, og artikkel6 krever at medlemsstatene annethvert år rapporterer til EU-kommisjonen om sin bruk av ordningen. Fortalen (20) presiserer at opplysningene ikke skal brukes til andre formål enn direktivets. Utlevering av personopplysninger nødvendigvis en risiko for at opplysninger kommer på avveie eller benyttes til andre formål enn forutsatt.

Det forutsettes at medlemstatene behandler opplysningene i tråd med direktivets formål og etterlever gjeldende personvernregelverk. EReg/EUcaris (Association of European Vehicle and Driver Registration Authorities) har utarbeidet “EReg optional guidelines on Privacy and data protection in International Data exchange between Vehicle and Driver Registration Authorities and other National Contact Points” med formål om å sikre nettopp slik etterlevelse. Statens vegvesens kontroll vil ellers være begrenset til autorisering av hvem som får tilgang til direkte søk, samt føre logging av søk i registeret. Den direkte søkertilgangen vil begrenses til medlemstatenes nasjonale kontaktpunkt.  

Spørsmål knyttet tiletterforskning og påtaleforblir ubesvart i direktivet. Dette  henger sammen med variasjoner statene imellom i spørsmålet om hvorvidt nasjonale sanksjoner i vegtrafikkretten er av strafferettslig eller forvaltningsrettslig art. De fleste av overtredelsene som omfattes av direktivet, følges opp i straffesporet i Norge, men enkelte sanksjoneres administrativt med overtredelsesgebyr, som ikke regnes som straff etter norsk rett. Det er som oftest føreren som holdes ansvarlig for overtredelsene i norsk rett. Derfor er det føreren som må identifiseres for at straffeforfølgning i Norge skal ha noe for seg. Opplysninger om registrert eier vil være et utgangspunkt for videre etterforsking, men vil ikke alene løse straffesaken. 

Justis- og beredskapsdepartementet er enig i at Statens vegvesen utnevnes til nasjonalt kontaktpunkt i Norge. Justis- og beredskapsdepartementet viser til at Statens vegvesens behandling av opplysninger i henhold til CBE-direktivet er underlagt personopplysningsloven.

Når CBE-direktivet forutsetter at det tidligere personverndirektivet (nå personvernforordningen) skal komme til anvendelse bør dette forstås som et materielt krav. Behandlingen av opplysningene kan følge andre lover enn personopplysningsloven så lenge reglene gir samme beskyttelsesnivå. Denne forståelsen er også lagt til grunn ved innføringen av direktivet i Sverige. Justis- og beredskapsdepartementet legger til grunn at politiregisterloven kommer til anvendelse i det tilfelle at opplysninger som er innhentet til Norge med hjemmel i CBE-direktivet skal benyttes av politiet. Justis- og beredskapsdepartementet anser at politiregisterloven oppfyller direktivets krav til personvern. Politiregisterloven § 4 tillater at «opplysninger kan behandles til det formålet de er innhentet for eller til andre politimessige formål, med mindre det er bestemt i lov eller i medhold av lov at retten til behandling er begrenset». Bestemmelsen må tolkes slik at også begrensninger som følger av folkeretten omfattes. Etter CBE-direktivet artikkel 7 (2) jf. artikkel 1 skal opplysninger innhentet med hjemmel i direktivet kun anvendes for å sikre trafikksikkerhet. I tråd med dette må politiet sørge for at opplysninger innhentet etter CBE-direktivet ikke brukes videre til andre politimessige formål.

Justis- og beredskapsdepartementet legger til grunn at implementeringen av CBE-direktivet dermed ikke nødvendiggjøre endringer i politiregisterlovgivningen. Både Prüm-avtalen og CBE-direktivet gir politiet adgang til å søke i EU-lands registre etter opplysninger om kjøretøy og kjøretøyets innehavere. Prüm-avtalen gjelder kun samarbeid innen straffesaksområdet, mens CBE-direktivet gjelder uavhengig av hvorvidt handlingen er underlagt straff eller administrative sanksjoner etter intern rett. Dette innebærer at dersom norsk politi ønsker å utføre søk i andre lands registre i forbindelse med en slik overtredelse vil både CBE-direktivet og Prüm-avtalen kunne benyttes. Opplysninger innhentet etter Prüm-avtalen vil ikke rammes av formålsbegrensningen i CBE-direktivet (trafikksikkerhet), og vil derfor kunne benyttes til andre politimessige formål i tråd med hovedregelen i politiregisterloven § 4.

Sakkyndige instansers merknader

Statens vegvesen har vist til at det er frivillig om medlemsstatene ønsker å benytte seg av adgangen til å innhente informasjon på tvers av landegrensene. Det foreligger derimot en plikt til å besvare innkomne forespørsler fra overtredelsesstaten. Konsekvent og likeartet håndheving av overtredelser av vegtrafikklovgivningen er viktig for trafikksikkerhetsarbeidet.

Politidirektoratet (POD) har følgende merknader til direktivforslaget:

"Direktivet viser til utveksling av opplysninger vedrørende kjøretøy og eier av kjøretøy, jf. art 4 i direktivet. Det har vært fokus i EU systemet på at slik utveksling vil være av stor betydning for likebehandling av førere som begår vegtrafikkovertredelser, uavhengig av om føreren er bosatt i den medlemsstaten overtredelsen har funnet sted. I de land man har eieransvar (kjøretøy eier) for trafikkovertredelser vil direktivet utvilsomt være nyttig. I de land som har føreransvar for overtredelser vil betydningen av direktivet være mindre da politiet i de fleste tilfellene må iverksette etterforskning.

Slik POD ser det vil dette direktivet ha stor betydning for de landene som har administrative reaksjoner på trafikkovertredelser og mindre betydning for de landene som straffeforfølger trafikkovertredelser som forseelser eventuelt forbrytelser.

Den nye tilknytningen direktivet får til transportsektoren vil bety at det bør være Vegdirektoratet som blir Norges "National Contact Point" da Vegdirektoratet har ansvar for kjøretøyregistret i Norge (Autosys).

Når det gjelder vedleggene til direktivet virker disse svært omfattende og det vil kanskje være en utfordring for Vegdirektoratet å svare opp en del av disse med tanke på personvernloven.

Neste trinn i prosessen etter at medlemslandet har fått informasjonen om bileier, vil slik direktoratet leser direktivet bli at det sendes ut et gebyr og eventuelt en forespørsel om hvem som har vært eier av bilen. Dersom ikke bileier svarer eller betaler vedlagt gebyr reiser det seg selvfølgelig helt andre spørsmål om hvordan dette skal følges opp. Dette tar ikke direktivet høyde for. Dersom medlemslandet ønsker å gå videre med en slik sak vil det da være avgjørende om det er en administrativ avgift som skal inndrives eller om det opprettes en straffesak. I tilfelle det opprettes en straffesak vil denne måtte overføres fra aktuelt medlemsland i politisporet til norsk politi. Dette vil i tilfelle bety en økonomisk og administrativ belastning for politiet."

EØS-notat er behandlet i SU Transport på et tidligere stadie. SD har orientert om utvikling i saken muntlig i SU den siste tiden.

Vurdering

Med CBE-direktivet ble det innført et elektronisk informasjonssystem som gir medlemsstatene tilgang til opplysninger om kjøretøy og kjøretøyeiere eller innehavere i andre medlemsstaters kjøretøyregistre. Dette er til bruk for etterforskning og håndhevelse av grenseoverskridende saker om trafikksikkerhetsrelaterte overtredelser.

Samferdselsdepartementet anser direktivet for å være EØS-relevant. Direktivet må implementeres i norsk rett når det er tatt inn i EØS-avtalen. Statens vegvesen vurderer tekniske tilpasninger i EUCARIS (European Car and driving license Information System - systemet for utveksling av opplysninger). 

Det erfrivillig om medlemstatene ønsker å benytte seg avadgangen til å innhente informasjon på tvers av landegrensene og om de ønsker å gå videre med innkrevingen av sanksjonene dersom for eksempel den som blir ilagt sanksjonen unnlater å betale. Det foreligger derimot en plikt til å besvare innkomne forespørsler fra den staten der overtredelsen har skjedd. Statens vegvesen bør utpekes som nasjonalt kontaktpunkt for både innkomne og eventuelt utgående forespørsler. 

Overgangsordning for gjennomføring 

Norge ønsket i utgangspunktet en overgangsordning på to år. På grunn av tiden som har gått og at de nødvendige systemene i mellomtiden har kommet på plass som følge av andre avtaler, har EFTA-statene godtatt Kommisjonens nye forslag om seks måneder.  

Et halvt år fra direktivet tas inn i EØS-avtalen vurderes i utgangspunktet for å være tilstrekkelig for implementeringen av direktivet. Det er behov for utvikling av systemet EUCARIS med en ny meldingstype for CBE for å oppfylle forpliktelsen til å besvare innkommende forespørsler. Det tas forbehold om eventuelle forsinkelser knyttet til f.eks. oppfølging fra EUCARIS etc.

Rettsakten vurderes somEØS-relevant og akseptabel. Det tas ikke forbehold om Stortingets samtykke til innlemmelsen etter EØS-avtalen artikkel 103. Direktivet antas å kunne gjennomføres ved forskrift.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Direktiv
KOM-nr.: KOM(2014)476
Rettsaktnr.: 2015/413/EU
Basis rettsaktnr.: Direktiv 2011/82/EU og C-43/12
Celexnr.: 32015L0413

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 26.03.2015
Frist returnering standardskjema: 16.07.2015
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant: Ja
Akseptabelt: Ja
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Ja
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring: 06.05.2017

Lenker