Godkjenning og sertifisering av miljøinnovasjoner for CO2-reduksjon fra varebiler

Status

Forordningen ble vedtatt 25. april 2014, og trådte i kraft i EU 16. mai 2014.

Rettsakten ble sendt på nasjonal høring den 10.02.16, med høringsfrist satt til 24.03.16

Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens møte den 16.06.17, beslutning nr. 111/2017. Forordningen ble tatt inn i ny forskrift om CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler, med vedtakelsesdato 28.12.18. Forskriften trådte i kraft 1.1.19, og Form 1 ble sendt ESA samme dag.

Sammendrag av innhold

Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 427/2014 fastsetter prosedyrer for søknad, vurdering, godkjenning og sertifisering av innovative miljøteknologier for varebiler i henhold til Europaparlamentets- og rådsforordning 510/2011, artikkel 12 (miljøinnovasjoner). Forordningen tilsvarer forordning (EU) nr. 725/2011 som gjelder miljøinnovasjoner for personbiler. Forordningen beskriver krav til opplysninger i søknaden, blant annet en beskrivelse av selve teknologien og hvordan den skal brukes på kjøretøyet, og beskrivelse av testmetoden som skal benyttes for å påvise faktiske reduksjoner i CO2-utslipp. Reduksjonene må kunne måles med tilfredsstillende nøyaktighet, og testmetoden skal gi resultater som kan verifiseres, repeteres og sammenlignes. Teknologier som allerede er regulert/gjort obligatorisk gjennom andre EU-rettsakter, vil ikke bli ansett som miljøinnovasjoner i denne sammenheng. Eksempler på dette er dekktrykksovervåkning, girskiftindikator og krav til rullemotstand for dekk. Videre vil heller ikke teknologi som en tid har vært allment tilgjengelig på markedet regnes som miljøinnovasjoner.

Både bilfabrikanter og leverandører kan søke om teknologi som miljøinnovasjon. Vedlagt søknaden skal det følge en testrapport fra et uavhengig, godkjent testorgan. For å sikre en transparent søknadsprosess vil et kort sammendrag av teknologibeskrivelsen og testmetoden bli offentliggjort av Kommisjonen når søknaden er mottatt. Så fort søknaden er godkjent, vil testmetoden i sin helhet som hovedregel gjøres tilgjengelig for allmennheten. Dersom søker ønsker fortrolig behandling av sin søknad, skal søker begrunne dette og forordning 1049/2001, artikkel 4, kan komme til anvendelse.

For å sikre parallellitet med gjennomføringsforordning 725/2011 (om miljøinnovasjoner for personbiler), slås det fast at det kun er teknologier som er montert i 3 % eller færre av alle varebiler registrert i 2009 som skal kunne betraktes som en miljøinnovasjon. Denne terskelverdien skal revideres senest i 2016. For å fremme teknologier som har størst potensial for reduksjon i CO2-utslipp fra varebiler, og især utviklingen av innovative fremdriftsteknologier, bør kun de teknologier som er vesentlig for kjøretøyets transportfunksjon og i betydelig grad bidrar til å forbedre kjøretøyets samlede energiforbruk, komme i betraktning. Teknologier som har som formål å forbedre førerens/passasjerens komfort, bør ikke komme i betraktning som en miljøinnovasjon.

CO2-reduksjoner som oppnås ved bruk av den nye miljøteknologien, kan bli kreditert fabrikanter ved beregning av de spesifikke CO2-utslippene etter forordning 510/2011. Reduksjonen må være minimum 1 g CO2/km for å kunne bli godskrevet. En fabrikant som ønsker å benytte seg av denne muligheten, søker typegodkjenningsmyndigheten om EF-typegodkjenningsattest for de kjøretøy som er utstyrt med den nye miljøteknologien, og de sertifiserte CO2-reduksjonene kjøretøyet oppnår ved bruk av teknologien skal angis særskilt i typegodkjenningsdokumentasjonen og i samsvarssertifikatet (COC) i samsvar med godkjenningsdirektiv 2007/46/EF.

Kommisjonen skal sikre at de sertifiseringer og CO2-reduksjoner som er knyttet til det enkelte kjøretøy blir verifisert på ad-hoc basis. Dersom det oppdages avvik mellom de sertifiserte CO2-reduksjoner og de reduksjoner som blir verifisert ved bruk av relevant testmetode, skal fabrikanten underrettes om dette. Fabrikanten kan innen 60 dager fremlegge dokumentasjon på at de sertifiserte CO2-reduksjonene er korrekte. Dersom slik dokumentasjon ikke fremlegges eller ikke er tilfredsstillende, kan Kommisjonen avgjøre å ikke ta hensyn til disse reduksjonene ved beregning av fabrikantenes spesifikke CO2-utslipp etter forordning 510/2011.

Merknader
EU-hjemmel

Forordningen er en gjennomføringsforordning vedtatt av Kommisjonen med hjemmel i Traktaten om den Europeiske Unions virkemåte (TEUV), artikkel 291.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten angir prosedyrer for søknad, vurdering, godkjenning og sertifisering av miljøinnovasjoner for fabrikant, EU-kommisjonen og typegodkjenningsmyndigheter. Norge utsteder ingen EF-typegodkjenninger og det er heller ingen bilindustri i Norge. Forordningen vil derfor ikke ha økonomiske konsekvenser for private eller offentlige myndigheter. Administrative konsekvenser er knyttet til arbeidet med å implementere rettsakteten. Forordningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).

Norsk gjennomføring

Det vises generelt til tilsvarende merknader i EØS-notat om forordning (EU) 510/2011, herunder spørsmålet om rubrisering i forhold til EU's mal og artikkel 103-forbehold.  

Rettsakten er foreslått gjennomført i ny lov og forskrift om krav til CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler, implementering av EUs forordninger 443/2009 og 510/2011, samt avledede rettsakter. Rettsakten er planlagt å tas inn i EØS-avtalen på EØS-komiteens møte 13. juni 2017.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert i Spesialutvalget for transport, og er vurdert relevant og akseptabel for Norge.

Forordningene 443/2009 og 510/2011, samt avledede rettsakter, ble sendt på nasjonal høring den 10. februar 2016 med høringsfrist satt til 24. mars 2016.

Vurdering

Forordningens krav til søknad, sertifisering og verifisering av faktiske CO2-reduksjoner anses rimelige og relevante. Prosedyrene skal gjøre systemet transparent og forutsigbart for fabrikantene. Muligheten for å få kreditert CO2-reduksjoner ved beregning av de spesifikke CO2-utslippene vil forhåpentligvis inspirere til innovasjon av miljøteknologi.

Andre opplysninger

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 15

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	427/2014
Basis rettsaktnr.:	32011R0510
Celexnr.:	32014R0427

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	16.06.2014
Frist returnering standardskjema:	28.07.2014
Dato returnert standardskjema:	28.07.2014
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	16.06.2017
Nummer for EØS-komitebeslutning:	111/2017
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:	10.02.2016
Høringsfrist:	24.03.2016
Frist for gjennomføring:	02.02.2019
Dato for faktisk gjennomføring:	28.12.2018
Dato varsling til ESA om gjennomføring:	01.01.2019

Lenker

• Høringsbrev