Market stability reserve - EU ETS

Status

Forslaget ble vedtatt i EU 6. oktober 2015, og trådte i kraft i EU 26. oktober 2015.

Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen 6. juli 2018.

Rettsakten endres gjennom direktiv 2018/410/EU. Endringene skal styrke markedsstabiliseringsreservens håndtering av overskuddet av klimakvoter. I perioden 2019 til 2023 skal 24 prosent av kvoteoverskuddet settes inn på reserven. Fra 2024 vil innskuddene gå tilbake til 12 prosent igjen. Fra 2023 skal man også permanent slette den delen av markedsstabiliseringsreserven som overstiger samlet antall kvoter som ble auksjonert i kvotesystemet året før. Permanent sletting av kvoter vil bidra til å øke ambisjonsnivået og størrelsen på samlede utslippskutt frem mot 2030. Se eget EØS-notat om kvotedirektivet for perioden 2021-2030. 

Sammendrag av innhold

Rettsakten etablerer en kvotereserve for å sikre prisstabilitet i kvotemarkedet for EUs klimakvotesystem. Reserven for markedstabilitet innføres i 2018, og skal være operativ fra 2019. Reserven er utformet som en objektiv og regelstyrt mekanisme, hvor antall kvoter som skal auksjoneres justeres automatisk dersom antallet kvoter som sirkulerer i markedet er over eller under et visst nivå. Det foreslås en gradvis innfasing av kvoter i reserven dersom kvoteoverskuddet er høyere enn 833 millioner kvoter. Samtidig foreslås en gradvis utfasing av kvoter fra reserven dersom kvoteoverskuddet er lavere enn 400 millioner kvoter. EU-kommisjonen skal 15. mai hvert år publisere antallet kvoter som har vært i sirkulasjon det foregående året. Første publikasjon kommer 15. mai 2017. Rettsakten angir også detaljerte bestemmelser for hvordan man beregner antallet kvoter i sirkulasjon.

Kvotene som skal holdes tilbake fra auksjonering i henhold til forordning (EU) nr 176/2014 skal plasseres direkte i reserven for markedsstabilitet istedet for å auksjoneres i 2019 og 2020. Det samme gjelder kvoter fra reserven for nye virksomheter som ikke blir tildelt i henhold til EUs kvotedirektiv (2003/87/EF) artikkel 10 a (7) og kvoter som ikke er utstedt på grunn av nedleggelser (artikkel 10 a nr 19).

Forslaget innebærer også endringer i artikkel 10 (1) i kvotedirektivet (2003/87/EF) ved at direktivets bestemmelser om auksjonering av klimakvoter tilpasses etableringen av kvotereserven for markedsstabilitet. Det foreslås også en ny bestemmelse (art 10 nr 1 a) som letter overgangen til nye kvotehandelsperioder, ved å hindre vesentlige endringer i auksjoneringsvolumene fra en periode til den neste. Bestemmelsen innebærer at dersom antallet kvoter som skal auksjoneres i siste året i en kvotehandelsperiode er mer enn 30 % høyere enn det forventede auksjoneringsvolumet for de første to årene i den neste kvotehandelsperioden, skal to tredjedeler av differansen mellom disse volumene trekkes fra auksjoneringsvolumet det siste året i kvotehandelsperioden. Disse kvotene skal legges til auksjoneringsvolumene i de to første årene av den etterfølgende kvotehandelsperioden.

Formålet med etableringen av en reserve for markedsstabilitet er å redusere det store overskuddet av kvoter som har bygget seg opp gjennom andre og tredje kvotehandelperiode. Dette har ført til en lav kvotepris som igjen reduserer klimakvotesystemets incentiver til omstilling og investeringer i grønn teknologi. Ved starten av tredje kvotehandelsperiode utgjorde kvoteoverskuddet nærmere 2 milliarder kvoter. Overskuddet er forventet å øke til 2,6 milliarder kvoter i 2020.

Rettsakten er lagt frem som en del av EUs klima- og energirammeverk for 2030, og er et ledd i en strukturell reform av kvotesystemet. Årlig reduksjon av samlet kvotemengde skal oppjusteres fra og med 2021 (økning av årlig reduksjonsfaktor) i tråd med at ambisjonsnivået for utslippsreduksjoner er økt gjennom målet om 40 % utslippsreduksjoner innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Konsekvensvurderingen som ble gjort i forbindelse med EUs klima- og energirammeverk for 2030 viser at raskere nedtrapping av kvotemengden gjennom årlig reduksjon kun ville medføre en gradvis reduksjon av kvoteoverskuddet. Det vil ta mer enn ti år før et slikt tiltak vil gjenopprette balansen i kvotemarkedet, og det vil heller ikke beskytte mot markedsubalanse som følge av plutselige endringer i etterspørselen etter klimakvoter. Det er derfor ansett nødvendig å i tillegg etablere en mekanisme for markedsstabilitet, som kan gi en raskere håndtering av kvoteoverskuddet, og gjøre kvotemarkedet mer robust dersom det skulle oppstå fremtidige hendelser som medfører ubalanse mellom tilbud og etterspørsel av kvoter.

Merknader

Rettslige konsekvenser

Beslutningen er hjemlet i EU-traktaten (TFEU) art 192. Den endrer kvotedirektivet (2003/87/EF) som er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Beslutningen vil ikke innebære endring i norsk regelverk.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Beslutningen vil heller ikke medføre administrative konsekvenser for Norge. Når det gjelder økonomiske konsekvenser for private, vil innfasing av kvoter i reserven redusere antall kvoter i sirkulasjon i markedet. Kvoteprisen forventes å øke i takt med økt etterspørsel etter kvoter på markedet, noe som gir økte kostnader for kjøperne av klimakvoter. Samtidig vil eventuelle vederlagsfrie kvoter bli mer verdt. Når det gjelder økonomiske konsekvenser for staten, vil innfasing av kvoter i reserven bety at staten får inntekter fra salg av færre kvoter så lenge kvotereserven består. Samtidig kan kvoteprisene stabilisere seg på et høyere prisnivå. Det er vanskelig å vurdere hva nettoeffekten for staten vil være.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.​

Norge har vært opptatt av at det bør innføres tiltak som øker kvoteprisen i EUs kvotesystem. Dette vil bidra til omstilling på lengre sikt. Norge har i utgangspunktet ønsket en permanent innstramming i kvotemengden, og mener at rammen rundt markedsstabiliseringsreserven må innrettes slik at reserven bidrar til å øke karbonprisen.

Vurdering

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Vedtak/beslutning
KOM-nr.:	KOM(2014)20
Rettsaktnr.:	2015/1814
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.:	32015D1814

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	14.10.2015
Frist returnering standardskjema:	03.02.2016
Dato returnert standardskjema:	03.02.2016
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	06.07.2018
Nummer for EØS-komitebeslutning:	165/2018
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Nei
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:	07.07.2018
Dato for faktisk gjennomføring:	07.07.2018
Dato varsling til ESA om gjennomføring:	16.10.2018

Lenker

• Kommisjonens forslag