Rekommandasjon nr. S2

Status

Rettsakten er for tiden til vurdering i EFTA/EØS-landene.

Sammendrag av innhold

Rekommandasjon nr. S2 fastsetter at dersom et EØS-lands egne statsborgere og deres familiemedlemmer har rett til helsetjenester under midlertidig opphold i et tredjeland på grunnlag av en bilateral trygdeavtale med dette tredjelandet, skal dette også gjelde andre EØS-lands borgere og deres familiemedlemmer såfremt det førstenevnte EØS-landet skal bekoste utgiftene til helsetjenester i EØS for denne gruppen.

Rettsakten omhandler en anbefaling for å sikre at fordeler en medlemsstats egne statsborgere og deres forsørgede familiemedlemmer kan nyte godt av etter en trygdeavtale med et tredjeland hva angår rett til helsetjenester, også skal komme andre medlemsstaters borgere til gode, og den må ses i sammenheng med rekommandasjon nr. H1 av 19. juni 2013. Rekommandasjon nr. H1 fastsetter at fordeler en medlemsstats egne statsborgere kan nyte godt av på grunnlag av en bilateral trygdeavtale med et tredjeland, også skal komme andre medlemsstaters borgere til gode. Denne rekommandasjonen gjelder også helsetjenester. Ettersom rekommandasjon nr. H1 også gjelder helsetjenester til personer som er omfattet av et EØS-lands trygdeordning, vil rekommandasjon nr. S2 i all hovedsak får selvstendig betydning hva gjelder å sikre medfølgende forsørgede familiemedlemmer rett til helsetjenester under et midlertidig opphold i et tredjeland som den kompentente stat, det vil si det landet som skal bekoste utgiftene til helsetjenester, har en bilateral avtale med som omfatter helsetjenester. Av rekommandasjonens fortale avsnitt 10 fremgår at det er en forutsetning for å anvende bestemmelsene i rekommandasjonen at det aktuelle tredjelandet er forberedt på å samarbeide i de individuelle sakene.

Norge har bilaterale trygdeavtaler som omfatter helsetjenester med Australia og Quebec. Ingen av disse avtalene har krav om norsk statsborgerskap, men de inneholder krav om at personer som skal være omfattet av avtalene må være medlemmer av folketrygden.

Quebec-avtalen inneholder bestemmelser om ulike trygdeområder, deriblant helsetjenester for personer som oppholder seg midlertidig på den annen parts territorium for å arbeide der samt deres forsørgede familiemedlemmer, utsendte arbeidstakere og deres forsørgede familiemedlemmer samt studenter og deres forsørgede familiemedlemmer. Rekommandasjonen anbefaler at disse bestemmelsene får anvendelse også på statsborgere i de øvrige EØS-landene. Ettersom avtalen, hva gjelder rett til helsetjenster, allerede gjelder alle personer som er omfattet av avtalelandenes lovgivning, uavhengig av statsborgerskap mv. og for helsetjeneser forsørgede familiemedlemmer, utvider ikke rekommandasjonen personkretsen som kan få rett til helsetjenester etter avtalen.

Avtalen med Australia er en ren helsetjenesteavtale. Den gjelder for Norges del personer som er medlemmer i folketrygden og som oppholder seg midlertidig i Australia. Avtalen forutsetter således ikke bosted i Norge for rett til å være omfattet. Avtalen gjelder ikke studenter og diplomater. Avtalen omfatter heller ikke medfølgende forsørgede familiemedlemmer, men ettersom det ikke er noe krav til arbeid, vil denne gruppen også være omfattet i kraft av selv å oppholde seg midlertidig i Australia. For utenlandske statsborgere som er bosatt i Norge med sin forsørgede familie og oppholder seg midlertidig i Australia, vil ikke rekommandasjonen medføre noen utvidelse av personkretsen som er omfattet av avtalen, ettersom hele familien da er medlemmer i folketrygden. For EØS-borgere som arbeider i Norge og således er medlemmer av folketrygden, men har sin forsørgede familie bosatt i et annet EØS-land, vil ikke familiemedlemmene regnes som medlemmer i trygden. De har imidlertid rett til avledede ytelser i EØS bekostet at folketrygden basert på forsørgers medlemskap. Norge har således et trygdemessig ansvar for dem hva gjelder helstetjenester. Det kan derfor være rimelig at denne lille gruppen også omfattes av avtalen med Australia, selv om de etter ordlyden ikke er omfattet, i den utstrekning Australia ønsker å samarbeide om dette.

Når det gjelder dekning av utgifter, følger det av forarbeidene til rekommandasjonen at man ikke har ment å påføre det andre avtalelandet utgifter utover det som følger av de bilaterale avtalene. Det er imidlertid skissert en løsning der det andre landet gir helsetjenster, og at det kompetente EØS-landet dekker dette. Det antas derfor at Rekommandasjon nr. S2 ikke vil få vesentlig betydning for Norge. Rekommandasjonen trådte i kraft i EU 1. april 2014.

Merknader
Rekommandasjonen ble vedtatt av Den administrative kommisjon for koordinering av trygdeordninger 22. oktober 2013 med hjemmel i forordning 883/2004 artikkel 72 bokstav a om administrative spørsmål og tolkningsspørsmål, og trådte i kraft i EU 1. april 2014. Rekommandasjonen vil ikke kreve endringer i norsk rett. Teksten er ifølge Kommisjonen relevant for EØS og EU/Sveits-avtalene. Rekommandasjoner fattet av Den adminstrative kommisjon er ikke-bindende rettsakter som "avtalepartene skal ta i betraktning", jf. vedlegg VI til EØS-avtalen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av relevante organer på departements- og direktoratsnivå uten at det har fremkommet vesentlige merknader. Etter UDs vurdering trekker de EØS-rettslige argumenter i retning av å anse rekommandasjonen som EØS-relevant og at den innlemmes i avtalen. HOD (ansvarlig departement) ser ikke at det skulle foreligge faglige eller politiske grunner til ikke å innlemme rekommandasjonen. SU Trygd har konkludert med at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Rettsakten er relevant og akseptabel for Norges vedkommende.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Rekommandasjon
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	2014/046/EF
Basis rettsaktnr.:	2004/883/EF
Celexnr.:	32014H0218

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	18.02.2014
Frist returnering standardskjema:	04.03.2014
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant:	Ja
Akseptabelt:	Ja
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Nei
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring: