Nettkoder og retningslinjer for elektrisitet

Status

Nettkodene og retningslinjene er vedtatt som forordninger med hjemmel i tredje energimarkedspakke, i tråd med prosedyrene som følger av forordningen om grensekryssende krafthandel (Regulation (EF) 714/2009).

Det er utarbeidet og vedtatt åtte nettkoder og retningslinjer for elektrisitet, og disse fordeler seg på tre ulike grupper:

Markedskodene:

Forordning om kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering ("Capacity Allocation and Congestion Management", CACM) er vedtatt i EU, og ble publisert i Official Journal 24. juli 2015.

Forordning om langsiktig kapasitetstildeling ("Forward Capacity Allocation", FCA) er vedtatt i EU, og ble publisert i Official Journal 26. september 2016.

Forordning om balansering av kraftsystemet ("Electricity Balancing, EB) er vedtatt i EU, og ble publisert i Official Journal 23. november 2017.

Driftskodene:

Forordning om systemdrift ("System Operations Guideline", SOGL) er vedtatt i EU, og ble publisert i Official Journal 2. august 2017.

Forordning om nødsituasjon og gjenoppretting ("Emergency and Restoration", ER) er vedtatt i EU, og ble publisert i Official Journal 24. november 2017.

Tilknytningskodene

Forordning om krav for nettilknytning av generatorer ("Requirements for generators", RfG) er vedtatt i EU, og ble publisert i Offical Journal 14. april 2016.

Forordning om nettilknytning av forbruk ("Demand connection code", DCC) er vedtatt i EU, og ble publisert i Official Journal 17. august 2016.

Forordning om nettilknytning av HVDC-systemer og produksjonsparker tilknyttet via likestrømkabler ("High Voltage Direct Current Connections", HVDC) er vedtatt i EU, og ble publisert i Official Journal 26. august 2016.

Utvikling av nettkoder og bindende retningslinjer

Med hjemmel i tredje energimarkedspakke har EU-Kommisjonen vedtatt et detaljert og utfyllende regelverk i form av "nettkoder" og "retningslinjer". Dette er kommisjonsforordninger gitt i medhold av europaparlaments- og rådsforordning (EF) 714/2009 om grensekryssende krafthandel.

Nettkoder vedtas som kommisjonsforordninger, og blir til gjennom en spesiell prosess som involverer både EU-Kommisjonen, medlemslandene, de europeiske energi regulatorene gjennom byrået for samarbeid mellom energiregulatorer (ACER), og de europeiske systemoperatørene (TSOene) gjennom det europeiske nettverket for operatører av transmisjonssystem for elektrisitet (ENTSO-E). I løpet av prosessen gjennomføres det flere offentlige høringer hvor alle interessenter kan fremme sine synspunkter. Prosessen består av flere steg.

Hovedområdene som nettkodene skal omhandle er på forhånd definert i artikkel 8 i grensehandelsforordningen (Regulation nr. 714/2009). Første steg i prosessen er at kommisjonen hvert år lager en prioriteringsliste over hvilke av de definerte områdene som bør reguleres i nettkoder. Deretter inviteres ACER til å lage overordnede rammeverk (Framework Guidelines) som skal gi klare prinsipper og retningslinjer for utviklingen av de prioriterte nettkodene. EU-kommisjonen godkjenner rammeverkene og gir ENTSO-E i oppgave å lage én eller flere nettkoder under hver av disse.

Når ENTSO-E har ferdigstilt sin utgave av en nettkode oversendes den til ACER for evaluering. Her sikrer ACER at koden bidrar til oppfyllelse av målene i tredje energimarkedspakke og at den er i tråd med rammeverket den er underlagt. Etter ACERs evaluering sendes koden til Kommisjonen hvor den går inn i "komitologi" (se omtale under), der medlemslandene vedtar den endelige rettsakten.

I tillegg til nettkoder kan Kommisjonen også vedta såkalte bindende retningslinjer, jf. Grensehandelsforordningen artikkel 18. Retningslinjene skal sørge for en minimumsgrad av harmonisering og ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å oppnå målene med tredje energimarkedspakke. Forordningen setter ikke opp en liknende prosedyre for utarbeidelsen av retningslinjer som for nettkoder, men også retningslinjene vedtas gjennom komitologi.

Vedtak av nytt regelverk - komitologiprosessen

Komitologiprosessen skjer i Electricity Cross Border Committee der alle medlemsland er representert. Når det gjelder nettkoder er utgangspunktet ENTSO-Es utkast, men med kommisjonens juridiske og substansielle endringer. Hva gjelder retningslinjer kan kommisjonen på selvstendig grunnlag ha utarbeidet utkastene. Kommisjonen leverer til slutt en endelig utgave av rettsakten til godkjenning i Electricity Cross Border Commitee. Når en rettsakt er godkjent i komiteen skal den også godkjennes av Rådet og Parlamentet. De to instansene må i løpet av en periode på 3-6 måneder gjennomgå rettsakten og beslutte om de vil motsette seg teksten (nedlegge veto), eller om den godkjennes. Dersom rettsaktene godkjennes, vil de tre i kraft 20 dager etter at de publiseres i Official Journal of the European Union. Den faktiske ikrafttredelsen for de enkelte bestemmelsene kan likevel variere fra få måneder til flere år.

Norsk deltakelse i utarbeidelsen av nettkoder

Statnett er medlem av ENTSO-E på samme vilkår som de andre europeiske systemoperatørene (TSOene), og deltar her i utarbeidelsen av nettkodene. Deltakelsen skjer gjennom ulike drafting teams som etableres for den enkelte nettkode, samt gjennom medlemskap i organisasjonens komiteer og Assembly, hvor nettkodene drøftes og godkjennes.

I ACER foregår arbeidet med kodene i ulike arbeidsgrupper og i Board of Regulators. Norsk medlemskap i Board of Regulators er foreløpig uavklart, men NVE deltar i noen av arbeidsgruppene i ACER. Noen av oppgavene som følger av nettkodene er allerede igangsatt som prosjekter, blant annet prosessen med å koble sammen markedene i Nordvest-Europa. NVE har vært involvert i dette arbeidet.

Norge deltar også som observatør i Electricity Cross Border Committee, med talerett, men ikke stemmerett i komitologiprosessen, da det er en intern EU-prosess.

Alle norske aktører har også mulighet til å delta i arbeidsmøter arrangert av ENTSO-E og offentlige høringer som gjennomføres av ENTSO-E og ACER.

Oversikt over nettkoder og bindende retningslinjer

Nettkoder om nettilknytning

Forordningene om krav for nettilknytning av generatorer (RfG) og forbruk (DCC)

Kommisjonsforordning 2016/631 om etablering av en nettkode om krav for nettilknytning av generatorer (RfG) og Kommisjonsforordning 2016/1388 om etablering av en nettkode om nettilknytning av forbruk (DCC) er to av tre nettkoder om tilknytning. Hensikten er å bidra til at nettet utvikles på en effektiv og sikker måte og kan møte fremtidige utfordringer i kraftsystemet, blant annet knyttet til økt integrasjon av variabel energiproduksjon. RfG fastsetter tekniske funksjonskrav for alle nye produsenter som skal tilknyttes nettet. Kravene avhenger av produsentens størrelse. RfG definerer også oppgaver og ansvar for produsenter og nettselskaper når det gjelder selve tilknytningsprosessen. DCC fastsetter harmoniserte, tekniske funksjonskrav til nye uttakskunder som skal tilknyttes nettet, med fokus på industrikunder og distribusjonssystemoperatører (DSOer) med uttak fra transmisjonsnettet, og frekvenskrav for leverandører av etterspørselsfleksibilitet.

De to nettkodene retter seg først og fremst mot nye produsenter og nye forbruksenheter som skal knyttes til nettet. Videre kan bestemmelsene også gjelde for anlegg som skal betydelig moderniseres eller der mye av utstyret skal byttes ut. I slike tilfeller skal det ligge en kostnad-nytteanalyse til grunn dersom reglene skal gjøres gjeldende.

Nettkodene inneholder også bestemmelser om konsultasjoner og bransjeinvolvering, samt en rekke tekniske funksjonskrav både knyttet til hva utstyret skal tåle av påkjenninger og hvordan det skal være innrettet for å ikke påvirke nettet på en uhensiktsmessig måte. Det er egne krav for produksjonsparker.

Nettkodene har også egne bestemmelser om revisjon/tilsyn for å sikre at kravene blir gjennomført og egne bestemmelser om unntak fra bestemmelsene. Unntaksbestemmelsene er ment å brukes i spesielle tilfeller for enkeltaktører, og ikke for å gi fritak fra kravene for grupper av aktører/teknologier.

For øvrig vises det til omtale i eget EØS-notat for RfG og DCC.

Forordning om nettilknytning av HVDC-systemer og produksjonsparker tilknyttet via likestrømkabler - HVDC

Kommisjonsforordning 2016/1447 om etablering av en nettkode om krav for nettilknytning av høyspent likestrømssystemer og produksjonsparker tilknyttet nettet via likestrømskabler (HVDC) er den tredje av tre nettkoder om nettilknytning.

Hensikten er å bidra til at nettet utvikles på en effektiv og sikker måte og kan møte fremtidige utfordringer i kraftsystemet, blant annet knyttet til økt integrasjon av variabel energiproduksjon. Nettkoden fastsetter tekniske funksjonskrav for alle nye tilknytninger av HVDC-kabler og produsenter som skal tilknyttes nettet via DC-likestrømskabler. Dette kan være offshore vindkraftprodusenter. Nettkoden definerer også oppgaver og ansvar for produsenter og nettselskaper når det gjelder selve tilknytningsprosessen.

For øvrig vises det til omtale i eget EØS-notat for HVDC.

Bindende retningslinjer om marked

Forordning om kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering - CACM

Kommisjonsforordning (EU) 2015/1222 om fastsettelse av retningslinjer for kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering (CACM) gir rammene for den videre utviklingen av markeder for omsetning av elektrisk energi innenfor tidssegmentene dagen før (day-ahead) og intradag i Europa. Day- aheadmarkedet er marked for kontrakter med levering av fysisk kraft time for time neste døgn. I intradagmarkedet handles det kontinuerlig i tidsrommet mellom klareringen i day-aheadmarkedet og frem til én time før driftstimen. Den nødvendige momentane balansen mellom tilbud og etterspørsel i kraftsystemet sikres i stor grad i disse markedene.

Forordningen legger opp til et harmonisert regelverk for kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering, og legger en rekke oppgaver til TSOer (operatører av transmisjonssystem) og NEMOer (kraftbørser) for å realisere dette. CACM legger rammene for videre samarbeid mellom de nevnte aktørene for å utvikle nødvendige metoder og vilkår for handel med elektrisk energi. En effektiv markedskobling skal bidra til økt krafthandel på tvers av landegrenser og budområder, mer effektiv utnyttelse av overføringsnettet og økt konkurranse til nytte for forbrukerne.

I likhet med FCA, EB og SOGL er det i CACM en forutsetning om at TSOer (operatører av transmisjonssystem) og NEMOer (kraftbørser) skal foreslå utfyllende tekniske vilkår, betingelser og metoder om en rekke tema innenfor angitte tidsfrister. Forslagene skal deretter godkjennes av de enkelte landenes nasjonale reguleringsmyndigheter. Dersom de nasjonale reguleringsmyndighetene ikke kommer fram til enighet, eller dersom de i fellesskap ber om det, overføres saken til ACER for vedtak. Det vises til omtale av prosessen for utarbeidelse av vilkår, betingelser og metoder nedenfor.

For CACM dreier dette seg blant annet om utvikling av en felles nettmodell og metode for kapasitetstildeling, fastsetting av metode for fordeling av flaskehalsinntekter, utvikling av en felles funksjon som markedskoblingsoperatør (MCO-funksjon) m.m. Europeisk markedskobling har tidligere vært basert på frivillig samarbeid og regionale initiativ.

 For øvrig vises det til omtale i eget EØS-notat for CACM.

Forordning om langsiktig kapasitetstildeling - FCA

Formålet med FCA er å øke krafthandelen mellom land gjennom å sørge for at markedsaktørene har tilgang til likvide og konkurransedyktige terminmarkeder (forwardmarkeder, dvs. tidsrammer lengre enn day-ahead). Et velfungerende terminmarked er nødvendig for aktørenes langsiktige prissikring og risikostyring, både i og mellom budområder.  

Nettkoden inneholder blant annet regler for langsiktig kapasitetsfastsettelse, etablering av en plattform for auksjonering av langsiktige transmisjonsrettigheter og regler for handel med (og unntak fra) langsiktige transmisjonsrettigheter. Hovedregelen i nettkoden er at TSOene skal utstede langsiktige transmisjonsrettigheter mellom budområder. Transmisjonsrettighetene kan være fysiske eller finansielle. En finansiell transmisjonsrettighet er et rent finansielt produkt knyttet til prisdifferansen mellom to budområder (flaskehalsinntektene). Innehaveren har en rett til å innhente eller betale prisforskjellen, avhengig av om det er en opsjon eller en forpliktelse.

I likhet med CACM, EB og SOGL er det i FCA en forutsetning om at TSOer (operatører av transmisjonssystem) skal foreslå utfyllende tekniske vilkår, betingelser og metoder om en rekke tema innenfor angitte tidsfrister. Det vises til omtale av prosessen for utarbeidelse av vilkår, betingelser og metoder nedenfor. Samarbeidsprosedyrene anvendes blant annet for utvikling av en felle allokeringsplattform, harmoniserte allokeringsregler, regionalt design av langsiktige transmisjonsrettigheter m.m.

For øvrig vises det til omtale i eget EØS-notat for FCA.

Forordning om balansering av kraftsystemet – EB

Forordning (EU) 2017/2195 om etablering av en retningslinje for balansering av kraftsystemet (EB) trådte i kraft 18. desember 2017 i EU. Formålet med EB er å fastsette harmoniserte prinsipper for balansering av kraftsystemet i Europa.

En av hovedoppgavene til TSOene (operatører av transmisjonssystem) er å sørge for at forbruket til enhver tid er lik produksjonen. Gjennom denne nettkoden søker en å finne harmoniserte og effektive markedsløsninger for dette.

Mer uregulerbar fornybar energi i produksjonssammensetningen øker utfordringene knyttet til å balansere det europeiske kraftsystemet. Ved å tilrettelegge for grensekryssende handel i europeiske balansemarkeder, kan det oppnås en bedre utnyttelse av de europeiske balanseressursene og økt forsynings- og systemsikkerhet.

EB fastsetter handelsregler for balansetjenester, balanseavregning og balansemarkedet generelt. Retningslinjen legger til rette for at både forbrukerne og produsentene kan delta i balansemarkedet, som skal fungere effektivt på tvers av landegrenser og budområder i EU.

I likhet med CACM, FCA og SOGL er det i EB en forutsetning om at TSOer (operatører av transmisjonssystem) skal foreslå utfyllende tekniske vilkår, betingelser og metoder om en rekke tema innenfor angitte tidsfrister. Det vises til omtale av prosessen for utarbeidelse av vilkår, betingelser og metoder nedenfor

For øvrig vises det til omtale i eget EØS-notat for EB.

Bindende retningslinjer om systemdrift

Forordning om systemdrift – SOGL

Kommisjonsforordning (EU) 2017/1485 av 2. august 2017 om etablering av en retningslinje for systemdrift (SOGL) var i den tidlige fasen utformet som forslag til tre nettkoder om driften av kraftsystemet; om driftssikkerhet, driftsplanlegging, og om frekvensregulering og reserver. Kommisjonen, ENTSO-E og ACER ble enige om å slå disse tre forslagene sammen til én nettkode.

Formålet med SOGL er å sikre god driftssikkerhet og frekvenskvalitet, og å bidra til effektiv utnyttelse av ressurser og infrastruktur i det europeiske kraftsystemet. SOGL inneholder krav og prinsipper om driftssikkerhet, og fastsetter regler og ansvarsforhold for koordinering og datautveksling knytte til både driftsplanlegging og nærmere selve driftstimen. SOGL inneholder bestemmelser om at TSOene skal foreslå utfyllende tekniske vilkår, betingelser og metoder. Forslagene skal utarbeides av TSOene i hele Europa, alternativt i en region eller medlemsstat. Forslagene godkjennes av de enkelte landenes nasjonale reguleringsmyndighetene eller av ACER. Det vises til omtale av prosessen for utarbeidelse av vilkår, betingelser og metoder nedenfor

For SOGL skal det blant annet utarbeides utfyllende regler på europeisk nivå om

• organisering, roller og ansvar ved utveksling av data om driftssikkerhet,
• metode knyttet til utarbeidelse av en felles nettmodell,
• metode for å koordinere driftssikkerhetsanalyser

  SOGL inneholder også bestemmelser om at TSOene i en kapasitetsberegningsregion skal utarbeide et forslag som gjelder regional driftssikkerhetskoordinering. Forslaget skal også inneholde opprettelsen av egne enheter for dette, såkalte "regionale driftssikkerhetskoordinatorer" (RSCer). Disse skal bistå TSOene med regional driftssikkerhetskoordinering

  Nettkoden inneholder også regler om blant annet driftsavtalen mellom TSOene i et synkronområde, og om frekvenskvalitet, frekvensregulering og ulike typer reserver.

For øvrig vises det til omtale i eget EØS-notat for SOGL[i].

Forordning om nødsituasjoner og gjenoppretting – ER

Kommisjonsforordning 2017/2196 om etableringen av en nettkode om nødsituasjoner og gjenoppretting (NCER) har som formål å opprettholde driftssikkerheten og forhindre at hendelser forårsaker utstrakte ubalanser eller utfall, samt å legge til rette for effektiv og rask gjenoppretting av systemet etter en nødsituasjon eller blackout.

NCER stiller krav til at TSOene skal utarbeide to ulike beredskapsplaner, én for å beskytte kraftsystemet, og én for å raskt gjenopprette funksjonen i kraftsystemet dersom det har vært en blackout. TSOen skal orientere nasjonale myndigheter om innholdet i de to beredskapsplanene, og deler av innholdet skal også godkjennes av nasjonale myndigheter.

Planen for å beskytte kraftsystemet inneholder tekniske og organisatoriske tiltak som skal motvirke skade og opprettholde funksjonen i kraftsystemet. Planen skal tas i bruk dersom systemet er i en nødsituasjon eller dersom det viser seg å være nødvendig basert på en analyse av driftssikkerheten. Gjenopprettingsplanen skal inneholde prosedyrer for å spenningssette kraftsystemet igjen etter utfall. Det er også bestemmelser om prosedyrer for suspensjon av markedsaktiviteter i bestemte tilfeller. Videre er det også bestemmelser om informasjonsutveksling, krav til kommunikasjonssystemer, samt bestemmelser om testing av utstyr. For øvrig vises det til omtale i eget EØS-notat for ER[ii]. 

Utarbeidelse av vilkår, betingelser og metoder

Kommisjonsforordningene SOGL, CACM, FCA og EB er betegnet som retningslinjer, og setter krav til at aktører som TSO og kraftbørs (NEMO) skal arbeide videre med å utvikle og avstemme vilkår, betingelser og metoder på forskjellige området i tilknytning til kraftmarkedet. Disse aktørene skal på den måte legge til rette for faktisk gjennomføring av det harmoniserte regelverket dom følger av forordningene, i tråd med de overordnede prinsippene for organisering av kraftmarkedet i den tredje energimarkedspakken. På flere punkter oppstiller retningslinjene noen materielle hovedbestemmelser, og overlater til de berørte aktørene (TSO og kraftbørs) å utvikle forslag til detaljerte vilkår, betingelser og metoder. Dette gjelder teknisk kompliserte oppgaver hvor det i stor grad er Statnett (norsk TSO) som sitter på den tekniske fagkompetansen for det norske kraftsystemet.

Vilkår og metoder skal utarbeides for hele EU eller for nærmere bestemte regioner i EU, og det er gitt detaljerte prosedyrer for hvordan utarbeidelsen og godkjenningen av slike vilkår og metoder skal foregå. Prinsippet er at forslag til vilkår og metoder utvikles og avstemmes mellom systemoperatører og kraftbørser, og deretter godkjennes av de nasjonale reguleringsmyndighetene i EU eller den relevante regionen. Dersom de nasjonale reguleringsmyndighetene ikke kommer fram til enighet om å godkjenne et forslag, eller i fellesskap ber om det, skal byrået for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter, ACER, fatte bindende vedtak.

I Norge er det NVE v/Reguleringsmyndigheten for energi (RME) som vil få ansvaret for å følge opp retningslinjene og godkjenne forslag til vilkår og metoder. Når det gjelder vedtak fra ACER, er myndighet til å fatte vedtak overfor EFTA-statene lagt til EFTAs-overvåkingsorgan, ESA. Departementet legger opp til at løsningen for den tredje energimarkedspakken anvendes her.

For Statnett medfører nettkodene og retningslinjene at løsningene som til nå har vært dekket av avtaleverk med øvrige TSOer i økende grad fremgår av nettkodene og retningslinjene. Dette er noe Statnett må forholde seg til allerede i dag, siden våre naboland allerede er kommet langt på vei i vedtagelse og anvendelse av slik felles metodikk innenfor markedsorganisering og drift av kraftsystemet. Innlemmelse av forordningene innebærer at de nasjonale reguleringsmyndighetene gis flere oppgaver. Dette er et arbeid hvor NVE deltar aktivt i samarbeid med andre lands reguleringsmyndigheter også i dag.

[i] https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2016/juni/retningslinje-for-systemdrift/id2506431/

[ii] https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2016/sep/nettkode-om-nodsituasjoner-og-gjenoppretting/id2512505/

Vurdering

Rettsaktene følger av tredje energimarkedspakke, som er vurdert EØS-relevant.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Type sak	Regelverk i utvikling/komiteer/arbeidsgrupper under kommisjonen
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring: