Revisjon av flyging med PBN

Status

Første utkast til endringsforordning ble publisert 31. mars 2015, og ble behandlet på møter i EASA-komiteen i april, juli og oktober 2015. Forslaget ble positivt mottatt av medlemsstatene. Medlemmene i EASA-komiteen stemte over det endelige utkastet per e-post i desember 2015. Dette da medlemsstatene ikke klarte å bli enige om forordningsteksten i EASA-komiteens møte i oktober. Utkastet ble vedtatt mot to stemmer (Frankrike og Spania).

Luftfartstilsynet og Samferdselsdepartementet representerer Norge i EASA-komiteen.

Forordningen ble innlemmet i EØS avtalen den 3. juni 2016, og gjennomført i norsk rett i forskrift 9. juni 2016 nr. 607.

Sammendrag av innhold

I. Bakgrunn

Forordning (EU) 2016/539 omfatter nye regler om en rekke kategorier moderne navigasjonssystemer til bruk for flygere. Forordningen endrer forordning  (EU) nr. 1178/2011 og innebærer en korresponderende endring av forordning (EU) nr. 965/2012.

II. Nærmere om innholdet i forslaget
Performance Based Navigation (PBN) er fellesbetegnelsen for en rekke kategorier moderne navigasjonssystemer. PBN er en sentral og viktig del av navigasjon ved landing, men brukes også underveis ved flyging. I all hovedsak er PBN basert på satellittnavigasjon, typisk GPS. Slik navigasjon stiller strenge krav til flygertrening, sertifisering av flyselskap og sertifisering av luftfartøy.

Forordning (EU) nr. 965/2012 (EASA OPS) stiller i dag krav om at luftfartsoperatørene må ha spesialtillatelse (SPA) fra luftfartsmyndigheten for å kunne benytte PBN. Denne spesialtillatelsen gis normalt i forbindelse med sertifisering av luftfartsoperatøren. Ettersom tilnærmet alle kommersielle flyselskaper i dag navigerer ved hjelp PBN, skaper dette en administrasjonsbyrde for både luftfartsmyndigheter og luftfartsoperatører. EU-kommisjonen foreslår derfor å fjerne de fleste tilfeller der det i dag kreves SPA for å fly PBN. Fjerning av krav til SPA foreslås kompensert ved at PBN innføres som et privilegium tilknyttet flygerutdanningens instrumentrettighet (IR). Det er valgfritt om en ønsker å knytte PBN privilegium til sin IR frem til 25. august 2020. Etter denne dato må alle IR ha PBN privilegium. Forslaget innebærer endringer i forordning (EU) nr. 1178/2011 (PART FCL), herunder nye krav til flyskoler, kontrollanter og instruktører.

Endringen faller sammen med tilsvarende foreslått endring i ICAO SARPs (standarder og anbefalt praksis fra FNs luftfartsorganisasjon). Forordning EU nr. 965/2012 endres også slik at korresponderende krav til spesialtillatelse tas ut av forordningen. Dette og enkelte andre endringer av forordning (EU) nr. 965/2012 som er med i Opinion 03/2015 er nå overført til et separat endringsforslag som behandles i et eget EØS-notat.

Forordning (EU) 2016/539  inneholder to mindre endringer vedrørende MPL (Multi Crew Pilot License) og prøveflyging. Begge endringer er mindre korrigeringer som foreslås på grunnlag erfaringer fra den første tiden forordning (EU) nr. 1178/2011 har virket. Disse endringene vil ikke omtales nærmere i dette notatet.

Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser:
Forordning (EU) 2016/539 trådte i kraft i EU den 6. april 2016. Reglene om PBN og prøveflyging gjelder fra 25. august 2018, jf. forordningens artikkel 2.

I tillegg til reglene vedrørende PBN, MPL og prøveflyging, utvider forordning (EU) 2016/539 overgangsfristen til 8. april 2017 for valideringsbestemmelser vedrørende innehavere av sertifikat og legeattest utstedt i tredjeland, som er involvert i ikke-ervervsmessige operasjoner. I Norge trådte disse reglene i kraft 8. april 2014, og Norge vil således ikke benytte denne muligheten for utvidet frist. Denne endringen, samt endringen for utdanning til MPL, gjelder fra 8. april 2016.

Merknader

I. Hjemmel i EF-traktaten
Forordning (EU) 2016/539 er gitt med hjemmel i EASA basisforordning (EF) nr. 216/2008, som igjen har hjemmel i TFEU artikkel 100.

II. Gjeldene regler på området
Bruken av PBN reguleres i dag av forordning (EU) nr. 965/2012, implementert i norsk rett gjennom forskrift om luftfartsoperasjoner av 7. august 2013.

III. Rettslige konsekvenser
De rettslige konsekvensene av forordning (EU) 2016/539 vil være at reglene om PBN flyttes fra forordning (EU) nr. 965/2013 til forordning (EU) nr. 1178/2011. Begge disse forordningene er implementert i Norge gjennom henholdsvis forskrift om luftfartsoperasjoner 7. august 2013 og forskrift om sertifisering av besetningsmedlemmer 16. juli 2013. Gjennomføring av denne rettsakten vil skje gjennom endring av sistnevnte forskrift. Rettsakten tilhører gruppe 2.

IV. Administrative konsekvenser for Norge
Hovedansvaret for PBN vil som følge av endringsforordningen overføres internt i Luftfartstilsynet fra en seksjon til en annen seksjon. Etter selve implementeringen av endringsforslaget er det trolig at rettsakten vil gi en lettelse av den totale arbeidsbyrden hos Luftfartstilsynet. Det administrative arbeidet med PBN er imidlertid lite Norge i dag. Enkelte år har Luftfartstilsynet ikke behandlet noen søknader om SPA. Implementeringen av endringsforslaget vil innebære en god del arbeid for Luftfartstilsynet. Luftfartstilsynet må godkjenne skolene og sørge for at det finnes kontrollanter som kan gjennomføre prøver med PBN prosedyrer. Det må videre lages nye søknadsskjemaer. Det må kanskje også gjennomføres ekstraordinære godkjenninger av simulatorer og det bør avholdes workshops med markedet.

V. Økonomiske konsekvenser for private og offentlige myndigheter i Norge
Forordning (EU) 2016/539 vil knappest medføre økonomiske konsekvenser for noen aktører. Så langt Luftfartstilsynet kjenner til har allerede alle norske flyskoler som utdanner kommersielle flygere PBN som en del av sitt utdanningsprogram. Skolene må revidere sine skolehåndbøker og få godkjenning hos Luftfartstilsynet til utdanning til PBN.

Sakkyndige instansers merknader

Saken har ikke vært behandlet i Spesialutvalget for transport.

Etter Luftfartstilsynets oppfatning er rettsakten EØS-relevant og akseptabel. Det er ikke behov for tilpasningstekst.

Vurdering

Endringene kommer som en følge av den teknologiske utviklingen og det faktum at det for aktørene er normen og ikke unntaket å bruke PBN. Luftfartstilsynet er positiv til de foreslåtte endringene hva gjelder PBN og mener det er naturlig at PBN formelt blir en integrert del av flygerutdanningen. Ettersom PBN er den vanlige måten å navigere på i dag for kommersielle aktører er det hensiktsmessig å gjøre PBN til en del av utdanningen, fremfor at man må søke om spesialtillatelse. De typene av PBN som er mest kompliserte vil fortsatt kreve spesialtillatelse. Endringsforordningen vil derfor opprettholde sikkerhetsnivået, samtidig som den administrative byrden lettes for luftfartsmyndigheter og luftfartsoperatører. Endringsforordningen vil påføre flyskoler, kontrollanter og instruktører nye formelle krav, men ikke av en slik kompleksitet eller omfang at det vurderes å være problematisk.

Allmennflygere med ikke-komplekse luftfartøyer er i dag unntatt fra reglene om SPA, jf. forskrift om luftfartsoperasjoner (BSL D 1-1), kommisjonsforordning (EU) nr. 965/2012, artikkel 6, punkt 7. Norge har heller ikke nasjonale regler som regulerer SPA for dette segmentet. Dette gjør at allmennflygere med ikke-komplekse fartøyer i dag ikke kan benytte PBN. I noen tilfeller er dette en ulempe da det ofte ekskluderer allmennflygere fra å benytte de mest hensiktsmessige og sikre innflygingsprosedyrene ved landing på flyplasser. Når PBN blir en del av IR, faller denne problematikken bort.

Luftfartstilsynet vil vurdere hvorvidt det bør utarbeides en nasjonal forskrift om PBN for allmennflyging med ikke-komplekse luftfartøy som gjelder i perioden frem til endringsforordningen blir gjeldene for alle IR fra den 25. august 2018.

I de første utkastene til endringsforordning var opplæring i PBN foreslått som en obligatorisk del av IR. Etter innspill fra allmennflymiljøet og i tråd med "GA roadmap" kom det et utkast der PBN var et valgfritt privilegium tilknyttet IR. Dette da det eksempelvis er en del eldre luftfartøy brukt i allmennflysegmentet som ikke er sertifisert for PBN. Et obligatorisk krav om PBN kan således bli en unødvendig byrde for piloter som utelukkende flyr luftfartøy uten sertifisering for PBN. Det endelige utkastet endte opp med en mellomløsningen der PBN er et valgfritt privilegium frem til 25. august 2020. Det var uenighet om dette spørsmålet blant medlemsstatene i EASA-komiteen. Det kan derfor komme senere endringsforslag som vil innebære at datoen for når PBN privilegium blir en obligatorisk del av IR, forskyves.

Saken behandles iht. EFTA "fast track"-prosedyre.

Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel. Det er ikke behov for tilpasningstekst.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	2016/539/EU
Basis rettsaktnr.:	216/2008
Celexnr.:	32016R0539

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	07.04.2016
Frist returnering standardskjema:	07.04.2016
Dato returnert standardskjema:	07.04.2016
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	03.06.2016
Nummer for EØS-komitebeslutning:	126/2016
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:	16.12.2015
Høringsfrist:	03.02.2016
Frist for gjennomføring:
Dato for faktisk gjennomføring:	09.06.2016
Dato varsling til ESA om gjennomføring:	18.08.2016

Lenker

• Kommisjonens forslag
• Annen dokumentasjon