Bærekraftskriterier biodrivstoff: definisjon av gressmark med stort biologisk mangfold

Status

Rettsakten trådte i kraft i EU med gjennomføringsfrist for EU-landene 1. oktober 2015.

Spesialutvalg for miljø fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel for Norge. Norge bad om tilpasningstekst til artikkel 2.  

Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen vedlegg II kapittel XVII nr. 6d ved EØS-komitebeslutning nr. 176/2017 av 22. september 2017, i kraft påfølgende dag. Følgende tilpasningstekst ble gitt: "Som unntak fra EØS-avtalens protokoll 1 nr. 8 får artikkel 2 ikke anvendelse for gressmark som ligger innenfor EFTA-statenes territorium."

Ved forskrift 7. november 2017 nr. 1734 om endring i produktforskriften (gjennomføring av gressmarksforordningen i bærekraftskriteriene for biodrivstoff og flytende biobrensler) ble rettsakten gjennomført i produktforskriften § 3-7 andre ledd og ved nytt unummerert vedlegg til kapittel 3, der uoffisiell oversettelse av forordningen ble gjengitt. Gjennomføringen ble notifisert for ESA ved brev 24. november 2017.

Sammendrag av innhold

Under bærekraftskriteriene for biodrivstoff i det reviderte drivstoffkvalitetsdirektivet (98/70/EF som endret ved 2009/30/EF) og fornybardirektivet (2009/28/EF) framgår det at Kommisjonen skal komme tilbake med nærmere kriterier og geografiske avgrensninger for hva slags gressmark som skal omfattes av bærekraftskriteriene som omhandler gressmark med stort biologisk mangfold. Dette ble vedtatt i EU gjennom forordning 1307/2014. Norge har tatt inn bærekraftskriteriene for biodrivstoff, og disse underliggende bestemmelsene er i så måte også relevante for Norge. Fornybardirektivet og drivstoffkvalitetsdirektivet (inkl. endringsdirektivet 2009/30/EF) er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Begge disse direktivene er hjemlet i EF-traktatens artikkel 95 (indre marked) og 175 (miljø).

Definisjonene i forordning 1307/2014 gjelder kun i forbindelse med bærekraftskriteriene for biodrivstoff/flytende biobrensler som fastsatt i det reviderte drivstoffkvalitetsdirektivet (2009/30/EF) og fornybardirektivet (2009/28/EF).

Forordningen inneholder definisjoner av gressmark, menneskelig intervensjon, naturlig gressmark med stort biologisk mangfold og ikke-naturlig gressmark med høyt biologisk mangfold.

Definisjonene er i tråd med definisjonene som allerede ligger i bærekraftkriteriene for biodrivstoff, men går noe lengre i grad av spesifisering. I tillegg er ikke "gressmark" definert fra før i bærekraftskriteriene. Gressmark defineres i forordningen som landøkosystemer som er dominert av gress- eller buskvekst i en sammenhengende periode på minst fem år, og som anvendes til høy-/grovfôrproduksjon. Det omfatter imidlertid ikke jorder som benyttes til andre vekster eller som ligger brakk. Sammenhengende skogarealer, som definert i bærekraftskriteriene (fornybardirektivets artikkel 17(4)b), omfattes heller ikke med mindre de er skoglandbrukssystemer der trærne forvaltes sammen med vekstene eller husdyrproduksjon. "Dominert av gress- eller buskvekster" vil si at den til sammen dekker et større areal enn det som er dekket av trekroner.

Naturlig og ikke-naturlig gressmark har tilnærmet likelydende definisjoner som i allerede eksisterende bestemmelser, men forordningen utdyper hva som menes med "menneskelig intervensjon" (planmessig beite, slått, beskjæring, høsting eller avbrenning).

I tillegg spesifiseres enkelte typer gressmark under andre direktiver som områder som alltid skal defineres som gressmark med høyt biologisk mangfold.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Ettersom bærekraftskriteriene for biodrivstoff er tatt inn i norsk rett (produktforskriftens kapittel 3), vil også disse underliggende bestemmelsene som spesifiserer hvordan en skal forstå "gressmark med høyt biologisk mangfold" i bærekraftskriteriene, ha relevans for Norge. Bestemmelsene bør tas inn i produktforskriften i tilknytning til bærekraftskriteriene. Gjennom forskrift 7. november 2017 nr. 1734 om endring i produktforskriften (gjennomføring av gressmarksforordningen i bærekraftskriteriene for biodrivstoff og flytende biobrensler) ble rettsakten gjennomført i produktforskriften § 3-7 andre ledd og ved nytt unummerert vedlegg til kapittel 3, der uoffisiell oversettelse av forordningen ble gjengitt

Det er behov for tilpasningstekst til artikkel 2, siden artikkelen refererer til direktiver som ikke er innlemmet i EØS-avtalen. I EØS-komitebeslutningen ble følgende tilpasningstekst vedtatt: "Som unntak fra EØS-avtalens protokoll 1 nr. 8 får artikkel 2 ikke anvendelse for gressmark som ligger innenfor EFTA-statenes territorium."

Det vil trolig være behov for at Miljødirektoratet inkluderer veiledning om hvordan begrepene i forodningen skal fortolkes etter norske forhold i sin veileder om rapportering på bærekraftskriteriene.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Fram til forordningen ble vedtatt, ble ingen produksjon av biodrivstoff på gressmark godkjent av Kommisjonen. Den praktiske konsekvensen av forordningen er at den muliggjør en begrenset bruk av gressmark til biodrivstoffproduksjon. Forordningen vil dermed kunne gi positive økonomiske konsekvenser (reduserte kostnader), men omfanget antas å være begrenset.  

Oppfyllelse av bærekraftskriteriene blir i Norge i det alt vesentlige dokumentert gjennom frivillige sertifiseringsordninger (om lag 99 % av omsatt biodrivstoff i 2015). Sertifiseringsordningene blir godkjent av Kommisjonen og vil måtte forholde seg til de nye definisjonene uavhengig av innlemmelse i EØS-avtalen. Forordningen vil ellers kun være relevant for produksjon av biodrivstoff på gressmark. Norske planer for framtidig biodrivstoffproduksjon gjelder i første rekke skogsråstoff. Forordningen antas dermed ikke å gi vesentlige administrative konsekvenser for norske aktører eller Miljødirektoratet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	1307/2014
Basis rettsaktnr.:	98/70/EF, 2009/28/EF
Celexnr.:	32014R1307

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	11.12.2014
Frist returnering standardskjema:	20.03.2015
Dato returnert standardskjema:	17.02.2017
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	22.09.2017
Nummer for EØS-komitebeslutning:	176/2017
Tekniske tilpasningstekster:	Ja
Materielle tilpasningstekster:	Ja
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:	23.09.2017
Dato for faktisk gjennomføring:	07.11.2017
Dato varsling til ESA om gjennomføring:	24.11.2017