Gjennomføringsbeslutning om EU-samordningsmekanisme for sivil beredskap og krisehåndtering

Status

Kommisjonens gjennomføringsbeslutning 2014/762/EU ble vedtatt av EU-kommisjonen 16. oktober 2014, med ikrafttredelse 26. november 2014

Europaparlaments- og rådsbeslutning (EU) nr. 1313/2013 om EUs ordning for sivil beredskap ble formelt vedtatt i EU 17. desember 2013, og trådte i kraft 1. januar 2014.

Prop.105 S (2013–2014) Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av beslutning (EU) nr. 1313/2013 om EUs ordning for sivil beredskap (2014–2020) fikk Justiskomiteens tilrådning 10. juni 2014.

Sammendrag av innhold

Kommisjonens gjennomføringsbeslutning 2014/762/EU skisserer bestemmelser for hvordan medlemslandene og deltakerlandene i EUs samordningsmekanisme for sivil beredskap og krisehåndtering (samordningsmekanismen) skal implementere europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 1313/2013/EU om EUs ordning for sivil beredskap. Beslutning nr. 1313/2013/EU er innlemmet i protokoll 31 til EØS-avtalen

EUs ordning for sivil beredskap er det viktigste rettslige grunnlaget i EU for sivil katastrofeinnsats og for annet samfunnssikkerhet- og beredskapsarbeid. Europaparlaments- og rådsbeslutning (EU) nr. 1313/2013 om EUs ordning for sivil beredskap, er en videreføring og utvikling av det tidligere Handlingsprogrammet for sivil beredskap som Norge har deltatt i siden 1998. Norge har deltatt i EUs samordningsmekanisme siden 2002. Parallelt med avslutningen av Handlingsprogrammet for sivil beredskap i 2007, ble etablering av et finansielt instrument for sivil beredskap og krisehåndtering perioden for 2007-2013 satt i verk. Rettsakten erstatter tidligere rettsakter på området og er en sammenslåing av programområdet for EUs ordning for sivil beredskap og den tilhørende finansieringsordningen. Beslutningen skal sikre finansiering av ordningen de neste syv årene (2014-2020) frem til neste programperiode begynner i 2020.

Gjennomføringsbeslutning 2014/762/EU er inndelt i 14 kapitler som omhandler ulike deler av samordningsmekanismen. Kapittel 1 – 3 omhandler generelle bestemmelser og definisjoner, krisekoordineringssenteret ERCC og det felles krisekommunikasjonssystemet og ressursdatabasen CECIS. Herunder er det sentrale punkt at deltakende land utpeker et nasjonalt kontaktpunkt til ERCC som er tilgjengelig på døgnkontinuerlig basis 24/7 og som holder kontakt med ERCC og øvrige deltakende land via CECIS-systemet. CECIS-systemet har også et eget element som kun omfatter havforurensing. De deltakende landene er ansvarlige for å holde CECIS-databasen oppdatert med hensyn til lister over nasjonale eksperter og ressurser gjort tilgjengelige for innsats gjennom samordningsmekanismen. Kapittel 4 beskriver moduler, tekniske støtteelementer, andre innsatskapasiteter og eksperter. Det stilles krav om blant annet selvforsyning, sammensetning og kvalitet, samt tekniske krav.  Kapittel 5 omhandler utvikling av den europeiske katastrofeberedskapskapasitet (EERC) i form av en frivillig ressurspool (artikkel 14 – 17). Dettes er nasjonale kapasiteter som på forhånd er stilt til rådighet for kommisjonen (ERCC), registrert i en særskilt liste i CECIS og som på kort varsel kan gjøres tilgjengelig for innsats gjennom samordningsmekanismen.  Den frivillige ressurspoolen omfattes også av en finansiell støtteordning for tilpasningsomkostninger.  Kapittel 6 og 7 tar for seg rammebetingelser og prosedyrer for støtteordninger ment å avhjelpe innsats ved hendelser hvor det er kartlagt misforhold mellom behov og tilgjengelige ressurser, samt ved midlertidige mangel på ressurser ved usedvanlige hendelser. Kapittel 8 skisserer videreutvikling av samordningsmekanismens eksisterende utdanning- og treningsprogram innen katastrofeforebygging, beredskap og innsats. Programmet retter seg mot eksperter anført i artikkel 27. Kapittel 9 og 10 setter strategiske rammer og prioriteringer for EU-mekanismens øvelsesprogram og program for erfaringslæring. Kapittel 11 fremsetter operasjonelle prosedyrer for katastrofeinnsats, med henblikk på anmodning om bistand, utsendelse av eksperter, innsatsens opphør, rapportering, omkostninger og skadeserstatning. I kapittel 12 beskrives forvaltning av eksperter. Medlemsstatene forvalter ulike nasjonale eksperter innenfor samfunnssikkerhetsområdet, som kan gjøres tilgjengelig for innsats gjennom EU-mekanismen. Det stilles krav til utdanning og kompetanse. ERCC forvalter en oversikt over eksperter i ressursdatabasen i CECIS. På nominering fra medlemsstatene, står ERCC for mobilisering og utsending av eksperter ved katastrofer. Kapittel 13 setter prosedyrer og rammer for transportstøtteordningen i forbindelse med katastrofer. Ordningen har til hensikt å fremme en hurtig og effektiv innsats gjennom EU-mekanismen.

Beslutningen av 16. oktober 2014 siste bestemmelser opphever Kommisjonens beslutning 2004/277/EF, Euratom og 2007/606/EF, Euratom. Disse rettsaktene var ikke innlemmet i EØS-avtalens protokoll 31.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Økonomiske og administrative konsekvenser

Sakkyndige instansers merknader

Beslutningen er en presisering av den nye ordning for sivil beredskap («EU-mekanismen») som trådte i kraft 1. januar 2014.

Det anbefales å ikke å inkludere Kommisjonens gjennomføringsbeslutning av 16. oktober 2014/762 i Protokoll 31 i EØS-avtalen, basert på følgende logikk:. Art. 10 (8) i Protokoll 31 innebefatter «rettsakter som følger av» beslutninger som er opplistet under. Beslutningen trenger  ikke å innlemmes i Protokoll 31 fordi den anses å følge av Beslutning (EU) nr.1313/2013 om EUs ordning for sivil beredskap (2014–2020) som er innlemmet i Protokoll 31.

Videre vurderes særlige artikler som referer til rettsakter som ikke er innlemmet i EØS-avtalen (Euratom) som følger.:

- Art. 5 (2): Kommisjonens gjennomføringsbeslutning av 16. oktober 2014/762 endrer Kommisjonens interne prosedyre for sikkerhet. Beslutningen gjelder derfor kun Kommisjonen og Kommisjonens ansatte. Referansen til Kommisjonens beslutning 2001/844/EF, EKSF, Euratom, skaper derfor ikke utfordringer med hensyn til innlemmelse i EØS-avtalen. 

- Art. 48 (6): Denne artikkelen referer til Kommisjonens delegerende forordning (EU) nr. 1268/2012 fra 29. oktober 2012 om gjennomførelsesbestemmelser til Europaparlamentets og Rådets forordning (EU, Euratom) nr. 966/2012 om de finansielle regler vedrørende Unionens alminnelige budsjett. Artikkelen er kun relevant i kontekst med denne bestemmelsen  som autoriserer Kommisjonen til å sette opp et elektronisk informasjonsutvekslingssystem. Siden dette bare regulerer Kommisjonens egen aktivitet, skaper ikke denne bestemmelsen utfordringer med hensyn til innlemmelse i EØS-avtalen.

- Art. 53 (1): Referansen til Forordning 966/2012 EUs finansielle forordning, dreier seg om prinsippene som må tas hensyn til når Kommisjonen tar avgjørelser i forhold til å innhente midler fra Unions overordnede budsjett. Denne bestemmelsen kan ikke tolkes i en multilateral sammenheng, fordi Kommisjonen, ifølge EUs interne struktur, er forbeholdt retten til å ta beslutninger om bruk av EUs budsjett.  Denne referansen får derfor heller ingen konsekvenser for eventuell innlemmelse i EØS-avtalen.

Vurdering

Andre opplysninger

Forslag til rettsakt vurderes relevant og akseptabelt.

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Vedtak/beslutning
KOM-nr.:	KOM(2014)7489
Rettsaktnr.:	2014/762/EU
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.:	32014D0762

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	12.11.2014
Frist returnering standardskjema:	04.03.2015
Dato returnert standardskjema:	22.05.2015
EØS-relevant:	Ja
Akseptabelt:	Ja
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Nei
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag