State of the Energy Union

Status

Denne meldingen er en status for hvor EU totalt og landvis står med hensyn til de mål som er satt for arbeidet med 2020 og 2030 politikken. Fremdrift på hver av dimensjonene i energiunionsprosessen blir gjennomgått samt veien videre og en omtale av hvilke forslag en kan forvente seg. En årlig rapport om "State of the Energy Union" ble signalisert i meldingen om energiunionen fra februar i år. Meldingen om "State of the Energy Union" gir et godt bilde av status og de initiativ som kan komme i 2016.

Til meldingen er det også fremlagt to annekser om retningslinjer for styringssystemet ("Guidance for Governance") og et veikart for det videre arbeid med Energiunionen.

EU Kommisjonen la den 18. November 2015 frem en melding om "State of the Energy Union".

Denne meldingen er en status for hvor EU totalt og landvis står med hensyn til de mål som er satt for arbeidet med 2020 og 2030 politikken. Fremdrift på hver av dimensjonene i energiunionsprosessen blir gjennomgått, samt veien videre og en omtale av hvilke forslag en kan forvente seg. En årlig rapport om "State of the Energy Union" ble signalisert i meldingen om energiunionen fra februar i år. Meldingen om "State of the Energy Union" gir et godt bilde av status og de initiativ som kan komme i 2016.

Dekarbonisering av økonomien

Meldingen slår fast at EU er den mest karbon effektive økonomien i verden. EU har vært spesielt suksessrike i å frikople økonomisk vekst og klimagassutslipp. I forhold til 2020 målet på – 20 prosent i 2020 er EU i rute og ligger an til 24 prosent utslippsreduksjoner av klimagassutslipp i 2020.

Når det gjelder fornybar energi ligger alle land, bortsett fra tre land (Luxemburg, UK og Nederland), ligger an til å nå sine 2020 mål i tråd med fornybardirektivet fra 2009.

Det konkluderes med at videre anstrengelser er nødvendig for å sikre at fornybar energi er bedre integrert i markedet.

Sverige er det eneste land som er engasjert i samarbeidsmekanismer med andre land (Norge). Her pekes det på anvendelsen av regionale fora slik som BEMIP, for å inkludere land i

Energieffektivisering

Når det gjelder energieffektivisering ligger EU på en 17,6 prosent primær energisparing i forhold til målet på 20 prosent i 2020. Kommisjonen er likevel optimistisk med hensyn til at målet kan nåes med med god gjennomføring av aktuelle direktiver. I vurderingen av enkeltland opp mot målene i 2020 slår Kommisjonen fast at noen land har notifisert mer ambisiøse mål enn det som ligger inne som et krav og noen land ligger under med mindre ambisjonsrike mål i forhold til 2020.

For å nå det ambisiøse EU målet på 27 prosent i 2030 har Kommisjonen allerede fremmet en revisjon av energimerkedirektivet, det er fremmet en rekke forordninger innen Eco design og energimerking for spesifikke produkter. Kommisjonen vil fremme en ny arbeidsplan for Eco design produkter og Energieffektiviseringsdirektivet vil justeres og tilpasses det indikative 2030 målet for EU på 27 prosent (som også skal som det heter -"have in mind" - 30 prosent i 2030. Kommisjonen vil om en del av veien videre i 2016 også gjennomgå bygningsenergidirektivet med henblikk på en justering av dette direktivet. Energibruken i bygninger utgjør 40 prosent av total energibruk i EU.

Et fullt ut integrert indre energimarked

Mye har skjedd siden presentasjon av energiunionsstrategien og praktiske eksempler fremheves som for eksempel elkabelen mellom Italia og Malta (april 2015), sluttføring av  Estlink melllom Finland og Estland og NorBalt mellom Sverige og Litauen. Også LitPolLink vil åpnes i desember 2015. Betydningen av LNG terminalen i Klaipedas (Litauen) har gitt bedre diversifikasjon av gassforsyninger for de baltiske land.

Arbeidet med regionale initiativ fortsetter med flere høynivågrupper som CECEC og BEMIP.

Et eget energifrastruktur forum (Københavnforum) er etablert gjennom København-møtet den 9.-10. november 2015. Gjennom nytt regelverk under overskriften el.markedsdesign forventer Kommisjonen ytterligere harmonisering av elmarkedet. Fordelene for forbrukere skal fremheves i tråd med meldingen om " Delivering a new Deal for Consumers".

Veien fremover med det indre markedet vil bety at arbeidet med felles europeiske prosjekter gies en politisk dytt ("political push") fremover gjennom effektiv konsesjonsbehandling.

Det kommer et konkret lovforslag om elmarkedsdesign medio 2016. Dette forslaget vil bl.a. adressere bedre link mellom engros og sluttbrukermarkedet, styrket regionalt samarbeid og riktige investeringssignaler for moderne teknologier. Man ser også på hvordan den pågående undersøkelsen av kapasitetsmarkedet kan bidra til å avdekke hvordan disse kan hindre effektive markeder.

Når det gjelder situasjonen i enkeltland slås det fast at 22 land har nådd et mål om 15 prosent "interconnectivity". Mange land har god fremgang med å åpne engrosmarkeder. Nye forbindelser mellom land er nødvendig. Det pekes på som en negativ sak, at mer enn halvparten av EU landene på en eller annen måte kan sies å ha regulerte priser til husholdninger. Forbrukerne må fremover orienteres bedre om energieffektiviseringsopsjoner. Kommisjonen foretar en ytterligere kopling mellom indre marked og energieffektivisering ved å betone utrullingen av smarte målere som i Sverige, Finland og Italia. Betydningen av regionalt samarbeid for å få til markedskopling mellom regioner betones sterkt

Energisikkerhet og solidaritet

Her vises det til fremgang ved at EU og EU-landene har bestemt seg for å støtte en mer enhetlig ekstern politikk på energiområdet. I juli 2015 vedtok det europeiske råd konklusjoner om energidiplomati og behovet for å styrke bilaterale og multilaterale dialoger på energifeltet.

Det vises til at året 2015 har vært karakterisert ved spent situasjon mellom Russland og Ukraina, men selv i denne situasjonen så konstaterer Kommisjonen at Ukraina har vært en stabil transitt partner for Russland for naturgass. Kommisjonens rolle i forhandlinger mellom Russland og Ukraina fremheves.

I tillegg fremheves arbeidet med naboskapspolitikken gjennom Energy Community Treaty. Det vises også til reformer i det internasjonale energicharter.

Vedrørende veien videre i arbeide med denne dimensjonen under energiunionen, fremheves spesielt justeringer i gassforsyningssikkerhetsforordningen, deriblant styrking av det regionale samarbeid. Videre skal strategien for LNG (Liquified Natural Gas) legges frem.

Beslutningen om mellom statlige avtaler på energiområdet " intergovernmental agreements"  (IGA) skal fornyes.

Mot slutten av 2016 skal Kommisjonen legge frem et forslag til nytt direktiv om forsyningssikkerhet for elektrisitet. Denne justeringen skal se mer på løsninger på tvers av landegrenser og skal samkjøres med nye regler for elmarkedsdesign.

Når det gjelder situasjonen i enkeltland understrekes at noen land som er dominerende avhengig av Russland, og at 40 prosent av naturgass til EU i 2013 kom fra Russland.  Regionalt samarbeid understrekes igjen som et middel for å hindre en forsyningskrise for gass.

Regionalt samarbeid er også viktig for forsyningssikkerhet for elektrisitet.

Forsking utvikling og innovasjon

Forskning og innovasjon  er helt sentralt for å aksellere EUs energiomlegging. Kommisjonen la  frem en egen Strategisk Energi Teknologiplan (SET-plan ) i september 2015. som et bidrag til energiunionsprosessen. ETS bidrar med finansiering av innovative teknologier. Videre er Rammeprogrammet Horisont 2020 nøkkel for å nå Fou og innovasjons-mål i energi unionen.

Veien videre er at neste  års  State of the Energy Union meddelelse vil presentere en strategi for forskning, innovasjon og konkurranseevne. Oppmerksomhet vil vies koordinering av digitalisering og sirkulær økonomi i energi og transport.

Medlemslandene er vel posisjonert for å konkurrere i det globale energiteknologi landskapet. Mange medlemsland har gjort betydelige anstrengelser. Det pekes også på at noen land har brukt skattesystemet for å stimulere ny teknologi.                                                                                        

Implementering av  energiunionen

Når det gjelder veien videre i implementering av energiunionen understrekes spesielt arbeidet med integrerte nasjonale energi og klimaplaner, som skal være instrumentelle for å nå 2030 målene og dekke alle fem dimensjoner av energiunionen. Utkast til slike planer skal foreligge allerede i 2017, sluttføres i 2018 og operasjonelle før 2021. Regionale konsultasjoner vil være en del av prosessen. Et grundig system for å se over planen skal etableres og en vil gjennomføre en "fitness test av eksisterende rapporteringsforpliktelser. I 2016 kommer Kommisjonen med et konkret forslag til "Streamlining of planning and reporting requirements". (se for øvrig eget annex med Guidance on plans as part of the Energy Union Governance)

Det konkluderes med at for Kommisjonen vil 2016 være et år for å levere på energiunionen.

Sakkyndige  instansers merknader

Olje og energidepartementet  har en god dialog med sakkyndige instanser blant annet gjennom kontaktutvalget for EU EØS-saker.

Vurdering

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Type sak	Annet
KOM-nr.:	KOM(2015)572
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Annen dokumentasjon