ISA2

Status

EU-kommisjonen fremmet i juni 2014 forslag (2014/0185 (COD)) om et nytt ISA2 -program. Forslaget har vært behandlet av ITRE-komiteen i Europaparlamentet som har avgitt sin innstilling (A8-0225/2016). 23. september 2015 ble det oppnådd uformell enighet mellom Rådet og Parlamentet om enkelte justeringer[1] av Kommisjonens forslag til beslutning. Endelig vedtak forventes i november 2015.

KMD har orientert om ISA2 i spesialutvalget for kommunikasjoner 19. september 2014 og 3. juni 2015. KMD har ved brev av 23. mars 2015 innhentet vurderinger fra ti berørte departementer angående nytten av eventuell deltakelse i ISA2 og om departementene vil kunne delta i et eventuelt spleiselag for å finansiere norsk deltakelse i programmet. KMD har dessuten innhentet Difis vurderinger av eventuell norsk deltakelse i ISA2. Difi har gitt vurderingene i brev av 22. juni 2015.

2. februar 2015 underrettet KMD EFTA om at Norge er interessert i å delta i ISA2 men tok samtidig forbehold om at eventuell deltakelse må vedtas gjennom nasjonale prosesser.

---

[1] http://data.consilium.europa.eu/doc/document/ST-11649-2015-INIT/en/pdf

Sammendrag av innhold

EU-kommisjonen fremmet i juni 2014 forslag om et nytt ISA2-program. Programmet skal løpe fra 2016-2020 og har som formål å legge til rette for elektronisk samhandling på tvers av landegrenser og sektorer. Programmet er en videreføring av nåværende ISA-program (Interoperability Solutions for European Public Administrations) som løper fra 2010 til 2015 og hvor Norge er med. Norge har også deltatt i forløperne til ISA-programmet – IDA og IDABC - som løp fra 1997 til 2009. ISA2 er således en videreføring av et mangeårig europeisk samarbeid hvor formålet er å legge til rette for effektiv elektronisk samhandling på tvers av grenser og sektorer.

I tillegg finansieres drift av sTesta, som er et nettverk for sikker utveksling av informasjon mellom europeiske administrasjoner, gjennom ISA-programmet. En rekke norske organisasjoner benytter sTesta nettverket: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Forbrukerombudet, NAV, Politiet, UDI og Vegdirektoratet. Nasjonal sikkerhetsmyndighet er samarbeidspartner i prosjektet.

---

Merknader

Det totale budsjettet for ISA2 i perioden 2016-2020 er foreløpig estimert til 131 millioner euro. EFTAs andel av dette vil bli i underkant av 3 pst. eller om lag 3,9 millioner euro. Norges andel er 97 – 100 pst. av dette avhengig av om Island og Liechtenstein blir med. Med en eurokurs på 8,5 tilsvarer dette maksimalt 33,15 millioner kroner eller i snitt 6,63 millioner kroner per år i femårsperioden. I praksis vil utgiftene fordele seg ujevnt gjennom femårsperioden. I tilegg kommer også noen kostnader til nasjonal administrasjon og nasjonale oppfølgingsaktiviteter.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil ha det overordnede ansvaret for å koordinere norsk deltakelse i programmet. Direktoratet for forvalting og IKT (Difi) vil være nasjonalt kontaktpunkt for ISA og nasjonal representant i styringskomiteen for ISA.
 

Sakkyndige instansers merknader

KMD har orientert om ISA2 i spesialutvalget for kommunikasjoner 19. september 2014 og 3. juni 2015.

KMD har ved brev av 23. mars 2015 innhentet vurderinger fra ti berørte departementer angående nytten av eventuell deltakelse i ISA2 og om departementene vil kunne delta i et eventuelt spleiselag for å finansiere norsk deltakelse i programmet. De hørte departementene har varierende grad av interesser i programmet men vurderer det i all hovedsak som nyttig med fortsatt norsk deltakelse i programmet. De hørte departementene har også i noen varierende grad gitt tilsagn til fortsatt medfinanisering av ISA2 programmet. 

Difi har i brev til KMD datert 22. juni 2015 gitt sine vurderinger av eventuell norsk deltakelse i ISA2. Difis hovedkonklusjon er at deltakelse i ISA2 er en viktig del av det totale norske engasjementet mot EU på IKT-området. Om Norge ikke deltar i ISA2 er Difi bekymret for at Norges mulighet til å påvirke utviklingen av ny felles infrastruktur svekkes. Videre peker Difi på at det uten deltakelse i ISA2 kan bli vanskeligere for Norge å delta i pilotering av tjenester på tvers av landegrensene. Difi peker også på at nordisk samarbeide om fellesløsninger kan bli vanskeligere dersom Norge velger å stå utenfor ISA2.

Vurdering

EU er Norges viktigste handelspartner, og Norge samarbeider med EU på en rekke viktige samfunnsområder. Dette medfører i økende grad bruk av felleseuropeiske løsninger for utveksling av informasjon over landegrensene. Utvikling og innføring av slike løsninger krever systematisk samarbeid, ikke minst på teknisk nivå. Gjennom ISA er det lagt til rette for teknisk og organisatorisk interoperabilitet som er nødvendig for å realisere fellesløsningene. Det er fortsatt viktig at Norge deltar i dette samarbeidet av flere grunner:

-Tilgang til felleseuropeiske elektroniske løsninger. Norsk deltakelse i programmet åpner for at norske offentlige etater kan benytte felles elektroniske løsninger på lik linje med EUs medlemmer uten merkostnader eller meradministrasjon. Et av resultatene av ISA er etableringen av et felleseuropeisk kommunikasjonsnettverk, sTesta, og den nye versjonen kalt Testa-ng, som blir brukt for felleseuropeiske datatjenester. UDI, Politiet, NAV, Vegdirektoratet, Forbrukerombudet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap benytter i dag felleseuropeiske IKT-løsninger via dette nettverket. Noen av disse løsningene er Norge gjennom avtale forpliktet til å benytte. Det er for Norges del ikke mulig å delta i Schengsamarbeidet uten å benytte gjeldende nettverk som i dag er sTesta. Kostnadene ved å benytte sTesta-nettverket blir dekket gjennom ISA.

- Sammenfall med nasjonale prioriteringer. Satsingene i ISA2 er for det meste sammenfallende med norsk forvaltnings arbeid med interoperabilitet og IKT-arkitektur. Deltakelse i ISA2 gir Norge mulighet til å påvirke en felleseuropeisk utvikling på dette området og å dra nytte av europeisk kunnskapsutvikling. Dersom Norge ikke skulle delta i ISA2 vil det kunne få som konsekvens at det blir utviklet felleseuropeiske IKT-løsninger som ikke ivaretar behovene til norsk forvaltning og norske brukere, men som Norge vil kunne bli pålagt å benytte. Videre kan Norge komme til å utvikle egne løsninger som ikke vil være brukbare uten vesentlige tilpasninger til EU-krav. Det er dessuten en klar sammenheng mellom ISA2 og EU-programmet CEF Digital som Norge deltar i. Innenfor CEF skal modne fellesløsninger driftes, mens utvikling og innovasjon på umodne områder finansieres av ISA2. Norges mulighet til å påvirke utviklingen av ny felles infrastruktur vil kunne svekkes dersom Norge ikke deltar i ISA2.

- Ikke noe alternativ til sTesta/Testa-ng. Å ikke delta i sTesta nettverket ansees ikke som noe reelt alternativ. Dersom Norge ikke skulle delta i ISA2, men fortsatt ha tilgang til nødvendige tjenester gjennom sTesta, er alternativet da å inngå en egen driftsavtale med Kommisjonen om bare å betale for tilgang til sTesta. Foreløpige anslag fra Difi viser at kostnaden for dette trolig vil være 150 000 – 200 000 kr per år per tilknytningspunkt. I tillegg kommer trolig etableringskostnader på ca 500 000 kr og forvaltningskostnader. De økonomiske og administrative konsekvensene av at Norge kun betaler for deltakelse i sTesta vil imidlertid måtte utredes nærmere. Å kun kjøpe tilgang til sTesta vurderes som et lite hensiktsmessig alternativ, blant annet fordi e slik særløsning vil bety meradministrasjon for både Norge og Kommisjonen.

Det vurderes på bakgrunn av ovenstående som ønskelig at Norge fra 2016 deltar i ISA2-programmet og at kommende europaparlaments- og rådsbeslutning om ISA2 innlemmes i EØS-avtalen.

Andre opplysninger

Deltakelse i ISA innebærer økonomiske utgifter av en viss størrelse som skal finansieres over flere år. Saken må derfor også legges fram for Stortinget, jf Grunnlovens § 26 annet ledd.

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Vedtak/beslutning
KOM-nr.:	KOM(2014)367
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag