Capital Markets Union / Kapitalmarkedsunion

Status

Kommisjonen publiserte 30. september 2015 sin handlingsplan for kapitalmarkedsunion.

Handlingsplanen var ledsaget ev enkelte konkrete regelverksforslag, samt en tidfesting av ytterligere tiltak (se under Beskrivelse/Sammendrag av innhold).

Sammendrag av innhold

EU-kommisjonen lanserte den 18. februar 2015 en grønnbok om en såkalt kapitalmarkedsunion. Formålet er å frigjøre kapital ved å utvikle det indre kapitalmarkedet. I grønnboken ble både kortsiktige og mer langsiktige virkemidler trukket frem. Grønnboken ble sendt på høring samtidig med separate høringer om revisjon av prospektreglene og etableringen av et rammeverk for enkel, transparent og standardisert verdipapirisering. Høringen om kapitalmarkedsunionen resulterte i mer enn 700 høringsuttalelser.

Den 30. september 2015 fremla Kommisjonen en videre handlingsplan for arbeidet med kapitalmarkedsunionen. Ifølge Kommisjonen vil sterkere kapitalmarkeder utfylle Europas tradisjon for bankfinansiering gjennom å utløse ytterligere investeringer fra EU og resten av verden, i større grad koble investeringer med prosjekter på tvers av Europa, stabilisere det finansielle systemet og styrke den finansielle integrasjon, samt å øke konkurransen.

Med utgangspunkt i høringsinnspillene og egne analyser foreslår Kommisjonen følgende for å skape en fungerende kapitalmarkedsunion:

1. Øke finansieringsmulighetene for europeisk næringsliv, særlig for små- og mellomstore bedrifter (SMB).

Ifølge Kommisjonen er det betydelige regulatoriske og andre hindre for europeisk næringsliv som vil finansiere seg i kapitalmarkedet. Disse hindrer særlig SMB’er og bedrifter i oppstartsfasen i å skaffe egenkapital og gjeldsfinansiering. Innenfor denne kategorien foreslås følgende tiltak (tidspunkt for handling fra Kommisjonen i parentes):

•          Forenkling av prospektdirektivet for å gjøre det mindre kostbart for bedrifter, særlig SMB’er, å skaffe finansiering (forslag fremmes i november 2015).
•          Lansere en tiltakspakke for å støtte venturekapital og egenkapitalfinansiering, blant annet gjennom å finansiere venturekapitalfond som dekker flere land, regelforenkling og å fremme beste praksis ved bruk av skatteincentiver (høring iverksatt 30. september med frist 6. januar 2016, lovforslag 2016-17).
•          Fremme innovative former for næringslivsfinansiering, som f.eks.crowdfunding [1, utvikle et marked for private plasseringer mv. samtidig som investorbeskyttelsen og stabiliteten i finansmarkedene ivaretas (2016-17).
•          Kartlegge – i samråd med bank- og næringslivsorganisasjoner – beste nasjonale og lokale praksis for å støtte opp under SMB’er tilgang til ulike finansieringskilder (gjennomgå beste praksis, utvikle informasjonssystemer mv.) (innen utgangen av 2017).

2. Sikre et hensiktsmessig regulatorisk rammeverk for langsiktige og bærekraftige investeringer, herunder europeisk infrastruktur

Etter Kommisjonens oppfatning trenger Europa omfattende langsiktige investeringer for å opprettholde og øke konkurransekraften. Den europeiske investeringsbanken (EIB) har anslått et behov for infrastrukturinvesteringer på 2000 milliarder euro innen 2020. Juncker-kommisjonen har gjennom garantier fra EU-budsjettet/EIB nylig iverksatt en treårig investeringsplan, som totalt skal gi minst 315 milliarder euro i økte investeringer. Det trengs derfor ytterligere tiltak for å frigjøre private investeringer.

Denne kategorien omfatter følgende tiltak:

•          Forslag om å redusere kapitalkravene for infrastrukturinvesteringer i Solvens II-direktivets delegerte forordning for bedre å reflektere den reelle risikoen og å gi forsikringsselskapene incentiver til slike prosjekter (lovforslag fremmet 30. september 2015). Senere vil man også vurdere behandlingen av denne type investeringer i kapitaldekningsforordningen for banker (CRR) (ikke tidfestet).
•          Vurdere den samlede virkningen av tidligere vedtatte regelverk for å sikre sammenheng og konsistens (om regelverk påvirker evnen til å finansiere økonomisk vekst, unødvendige regulatoriske byrder, inkonsistens mellom regelverk, regelverk som har utilsiktede konsekvenser). Dette skjer som en del av Kommisjonens arbeid med bedre regulering og bygger på arbeid startet opp i Europaparlamentet i 2013 om sammenhengen i EUs regelverk for finansielle tjenester (innhenting av dokumentasjon iverksatt 30. september med frist 6. januar 2016).

3. Økte investeringer og valg for private og institusjonelle investorer

EUs formuesforvaltning fungerer i hovedsak godt i følge Kommisjonen, men det er behov for å styrke konkurransen over landegrensene. Dette vil Kommisjonen følge opp med følgende:

•          Vurdere måter for å øke valgmulighetene og konkurransen i grensekryssende detaljhandel med finansielle tjenester (grønnbok innen utgangen av 2015).
•          Vurdere måter for å øke valgmulighetene for pensjonssparing og utvikle et EU-omfattende marked for personlig pensjonssparing. Arbeidet omfatter også utredning av om man trenger EU-lovgivning for å støtte opp under dette markedet (innen utgangen av 2016).
•          Utvikle et mer effektivt «single passport» for europeiske fond, som fjerner grensekryssende gebyrer og hindre for å øke konkurransen og kundenes valgmuligheter.

4. Styrke bankenes utlånskapasitet

Kommisjonen viser til at bankene vil spille en sentral rolle i kapitalmarkedsunionen, både som fortsatt långivere til en vesentlig del av europeisk økonomi og som mellommenn i kapitalmarkedene. Kommisjonen vil gjennomføre følgende på dette området:

•          Fremme forslag om en forordning for å revitalisere enkel, transparent og standardisert europeisk verdipapirisering [2(forslag fremmet 30. september 2015). Utstedelsen av denne typen verdipapirer med sikkerhet i aktiva var i 2014 kun en firedel av nivået før krisen. Forslaget om verdipapirisering ledsages av et forslag til revisjon av kapitalkravene for verdipapirisering i kapitaldekningsforordningen (CRR) for å frigjøre utlånskapasitet på bankenes balanser og gi investeringsmuligheter for langsiktige investorer (forslag fremmet 30. september 2015).
•          Utforske muligheten for at lokale kredittforeninger skal kunne unntas fra kapitalkrav for banker (ikke tidfestet).
•          Vurdere om og hvordan man skal utvikle et pan-europeisk rammeverk for obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) og utforske muligheten for tilsvarende finansieringsverktøy for SMB-lån. I arbeidet skal man trekke på erfaringer fra velfungerende nasjonale markeder, bl.a. Danmark (høring iverksatt 30. september 2015 med frist 6. januar 2016).

5. Redusere grensekryssende hindre og utvikle kapitalmarkeder i alle EU-land

I følge Kommisjonen gjenstår det mange hindre for grensekryssende investeringer, både som følge av fragmentert markedsinfrastruktur og nasjonal lovgivning (insolvens, skatt mv.). Tiltak i denne kategorien vil omfatte følgende:

•          Fremme forslag om regelverk om insolvens og tidlig omstrukturering i næringslivet (innen utgangen av 2016).
•          Oppfordre medlemsland til å innføre systemer for fritak for kildeskatt og etablere raske og standardiserte refusjonsprosedyrer (2016). I tillegg vil Kommisjonen kartlegge tilfeller av skattediskriminering mot pensjonsfond og livselskaper, og evt. iverksette overtredelsesprosedyre (2. kvartal 2017)
•          Søke forbedringer i organiseringen av avregning og oppgjør ved grensekryssende verdipapirtransaksjoner og håndteringen av usikkerhet knyttet til eierskap til slike verdipapirer (melding (communication) innen utgangen av 2017).
•          Fremme utviklingen av kapitalmarkeder i alle 28 medlemsland som en del av det europeiske semesteret (samordningsprosessen for økonomisk politikk mv.), samt tilby medlemsland skreddersydd støtte for å styrke den administrative kapasiteten (2016).
•          Utvikle og gjennomføre en strategi for å styrke tilsynskonvergensen og identifisere områder hvor en mer kollektiv tilnærming kan forbedre virkemåten for et indre marked for kapital (ikke tidfestet).
•          Sikre at nasjonale og felles-europeiske tilsynsmyndigheter (Rådet for systemrisiko – ESBR) har virkemidler til å reagere hensiktsmessig på utvikling i kapitalmarkedene (2. kvartal 2016).

Målet er å ha alle elementene på plass innen 2019, men allerede i 2017 tar Kommisjonen sikte på å evaluere det som er oppnådd og revurdere prioriteringene.

---

[1] Crowdfunding (folkefinansiering) er finansiering av en virksomhet eller et prosjekt ved elektroniske (ofte små) pengebidrag fra et stort antall privatpersoner. Disse er ofte nåværende eller potensielle kjøpere av produktet, som de har medfinansiert.

[2] Verdipapirisering innebærer at en långiver (f.eks. en bank) bunter sammen en del av sine utlån til et verdipapir, som deretter selges i markedet.

Vurdering

EØS-relevansen av kapitalmarkedsunionen må vurderes for hvert enkelt konkrete forslag.

Andre opplysninger

Finansdepartementet har hatt saken på høring i Norge: https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/horing---kapitalmarkedsunion-i-eu/id2398419/.

EU-Kommisjonens høring om prospektdirektivet: http://ec.europa.eu/finance/consultations/2015/prospectus-directive/index_en.htm.

EU-Kommisjonens høring om verdipapirisering: http://ec.europa.eu/finance/consultations/2015/securitisation/index_en.htm.

Nøkkelinformasjon

Type sak	Annet
KOM-nr.:	KOM(2015)468
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Høringsbrev
• Annen dokumentasjon