Utvalgte hurtiglenker

    EØS-notatbasen

    Overvåking av drivstofforbruk og CO2-utslipp fra tunge kjøretøy

    Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/956 av 28. juni 2018 om overvåking og rapportering av CO2-utslipp fra og drivstofforbruk til nye tunge kjøretøy

    Regulation (EU) 2018/956 of the European Parliament and of the Council of 28 June 2018 on the monitoring and reporting of CO2 emissions from and fuel consumption of new heavy-duty vehicles

    EØS-notat | 04.01.2022 | EØS-notatbasen

    Sakstrinn

    1. Faktanotat
    2. Foreløpig posisjonsnotat
    3. Posisjonsnotat
    4. Gjennomføringsnotat

    Opprettet 08.12.2016

    Spesialutvalg: Transport

    Dato sist behandlet i spesialutvalg: 11.12.2018

    Hovedansvarlig(e) departement(er): Samferdselsdepartementet

    Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XX. Miljø

    Kapittel i EØS-avtalen: I. Generelt

    Status

    Rettsakten ble vedtatt 28. juni 2018 og trådte i kraft i EU 29. juli 2018. Rettsakten er til vurdering i EØS/EFTA-landene.

    Første del av den såkalte mobilitetspakken "Europe on the move" ble lagt frem av Kommisjonen våren 2017. Pakken består av tiltak for en grunnleggende modernisering av europeisk mobilitet og transport. Målet er å bidra til en mer bærekraftig mobilitet i Europa. Miljø er et viktig element i pakken. Forordning KOM (2017/279) om overvåking av drivstofforbruk og CO2-utlipp fra tunge kjøretøy hører inn under Mobilitetspakkens del 1. Forordningen må ses i sammenheng med forslag til forordning om reduksjonsmål for CO2-utslipp fra tunge kjøretøy (2018/284) som hører inn under EUs mobilitetspakke del 3, fremlagt 17. mai 2018.

    En tilsvarende regulering finnes i dag for personbiler og lette nyttekjøretøy, men ikke for tunge kjøretøy.

    Bakgrunn

    I EUs hvitbok om transport er det satt et mål om 60 prosent reduksjon av klimagassutslipp fra transportsektoren i 2050 sammenlignet med 1990-nivå. Det er beregnet at en fjerdedel av CO2-utslippene fra veitransport i EU kommer fra tunge kjøretøy.

    EU-kommisjonen la 20. juli 2016 frem en europeisk strategi for å fremme lavutslippsmobilitet. Strategien ineholdt ingen ny politikk, men oppsummerer EU-kommisjonens arbeid.

    Et av tiltakene i strategien er oppfølging og rapportering av CO2-utslipp fra tunge kjøretøy, tilsvarende som for person- og varebiler, jfr. forordningene 443/2009 og 510/2011. Det er et stort mangfold av modeller og bruksområder blant tunge kjøretøy, og det er dermed ikke hensiktsmessig å teste slike kjøretøy på samme måte som person-  og varebiler. EU-kommisjonen har derfor utarbeidet simuleringsverktøyet VECTO som skal benyttes til å beregne drivstofforbruk og CO2-utslipp fra nye, tunge kjøretøy.

    Nærmere om forordningen

    Gjennom overvåking og rapportering av CO2-utslipp fra tunge kjøretøy forutsettes at transportoperatører bedre skal kunne gjøre et informert valg ved innkjøp av nye kjøretøy, og fabrikantene vil kunne sammenligne egne kjøretøys prestasjoner med andre merker. Dette vil kunne fremme innovasjon og utvikling av energieffektive kjøretøy. Kunnskap om tunge kjøretøyers drivstofforbruk og CO2-utslipp vil også kunne gi et bedre grunnlag for å utvikle politikk på området.

    Forordningen fastsetter krav om overvåking og rapportering av CO2-utslipp og drivstofforbruk fra nye, tunge kjøretøy registrert i EU. Virkeområdet er personbil (M1), buss med tillatt totalvekt inntil 5.000 kg (M2), varebil med tillatt totalvekt inntil 3.500 kg (N1) og lastebil med tillatt totalvekt mellom 3.500 kg og 12.000 kg (N2) dersom disse har en referansevekt over 2.610 kg. Referansevekt vil si egenvekt pluss 100 kg. I tillegg kan disse kjøretøyene ikke være omfattet av EUs avgassregelverk for lette kjøretøy, forordning 725/2007.  Videre gjelder forordningen alle  busser med tillatt totalvekt over 5000 kg (M3) og alle lastebiler med tillatt totalvekt over 12.000 kg (N3),  samt tilhengere med tillatt totalvekt mellom 3.500 kg og 10.000 kg (O3) og tilhengere med tillatt totalvekt over 10.000 kg (O4). forordningen inneholder rapporteringskrav både for medlemsstatene og bilprodusenter. Det vil etter forordningen rapporteres til det europeiske miljøbyrået (EEA) . Rapporteringen begynner i 2020 med data for registrerings- og produksjonsåret 2019. Informasjon om kjøretøy som er registrert første gang utenfor EU er unntatt, med mindre første gangs registrering var under tre måneder før kjøretøyet deretter ble registrert i EU. Datamaterialet kobles sammen av EEA ved hjelp kjøretøyenes understellsnummer (VIN).

    Kommisjonen skal utarbeide et sentralt register over innrapporterte data om tunge kjøretøy. Registeret, som administreres av EEA, skal være offentlig tilgjengelig. Av konkurransehensyn og for å beskytte personopplysninger, vil enkelte opplysninger unntas offentlig publisering. Dette gjelder blant annet understellsnumre og navn på underleverandører. Kommisjonen skal analysere de innkomne datasettene og årlig utarbeide og publisere analyserapporter med bistand fra EEA. Analysen skal som et minimum angi gjennomsnittlig CO2-utslipp og gjennomsnittlig drivstofforbruk for den europeiske flåten samlet, for hver kjøretøyfabrikant og for hver medlemsstat.

    EEA skal informere Kommisjonen ved feil i innkomne data. Videre vil Kommisjonen også foreta egne kvalitetskontroller av dataene.

    Forordningen fastsetter videre at Kommisjonen kan ilegge overtredelsesgebyr inntil 30.000 euro per omfattet kjøretøy dersom

    •  dataene som fabrikanten har rapportert avviker fra de opplysningene som fremgår av fabrikantens dokumentasjonsfil eller motorens typegodkjenningsattest, og avviket er forsettlig eller skyldes grov uaktsomhet, eller
    •  dataene ikke er rapportert innen fristen og forsinkelsen ikke er behørig begrunnet

    Artikkel 13 gir EU-kommisjonen myndighet til å utarbeide delegerte rettsakter til forordningen.

    Forordningens vedlegg

    • Vedlegg I angir hvilke data som skal rapporteres. Dataparametere angitt i del A skal registreringsmyndighetene innrapportere, og dataparametere angitt i del B skal kjøretøyfabrikantene rapportere. 
    • Vedlegg II beskriver hvordan rapporteringen skal foregå.

    Merknader

    EU-hjemmel

    Forordningen er vedtatt av Europaparlamentet og Rådet i fellesskap etter den alminnelige lovgivningsprosedyren med hjemmel i Traktaten om den Europeiske Unions virkeområde (TEUV), artikkel 294.

    Rettslige konsekvenser

    Implementering i norsk rett krever lovendring, endring av ny § 13 b i veitrafikkloven.

    Forslaget til forskriftshjemmel i ny § 13 b i veitrafikkloven i forbindelse med  implementeringen av rettsaktene 443/2009 og 510/2011, er begrenset til regler om personbiler og lette nyttekjøretøy. Den gir derfor ikke hjemmel til å gi regler om tunge kjøretøy. Etter hva vi kan se finnes det heller ingen annen egnet eksisterende lovhjemmel.

    I likhet med tilsvarende regulering for person- og varebil, medfører forslaget begrenset avståelse av suverenitet ved at Kommisjonen, det vil sannsynligvis for oss si ESA, gis myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr også på norsk territorium og overfor norske borgere. Innlemmelse i EØS-avtalen krever dermed Stortingets samtykke. For person- og varebilområdet har vi godtatt tilsvarende begrenset avståelse av suverenitet og Prop LS for person- og varebil ligger til behandling i Stortinget.

     Det tas derfor artikkel 103-forbehold.

    Det er ønskelig å se implementering av forordningen i sammenheng med forordningen om CO2-utslippsstandarder for tunge kjøretøy

    Økonomiske og administrative konsekvenser

    Krav om rapportering retter seg mot registreringsmyndighetene i den enkelte medlemsstat og mot kjøretøyfabrikanter. Vegdirektoratet rapporterer allerede data årlig til EU-kommisjonen via EEA i henhold til forordningene 443/2009 og 510/2011 om tilsvarende regulering for henholdsvis person- og varebil. Det er mer begrensede rapporteringskrav for Vegdirektoratet vedrørende tunge kjøretøy enn for person- og varebiler. De store settene med tekniske data for tunge kjøretøy skal innrapporteres av kjøretøyfabrikantene. Det må likevel påregnes noe arbeid årlig for Vegdirektoratet til å følge opp rapporteringsforpliktelsene. Det legges til grunn at dette arbeidet dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

    Implementering av forordningen vil innebære behov for visse endringer i Statens vegvesens systemer. På grunn av samordning med det allerede pågående arbeidet med systemet Autosys, vil nødvendige systemendringer for rapportering i henhold til direktivet ikke være endelig sluttført før våren 2020. 

    Sakkyndige instansers merknader

    Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for transport.

    Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

    Vurdering

    Forordningen anses i tråd med norske interesser.

    For å nå målsetningen om overgang til lavutslippssamfunnet er det svært viktig å redusere utslippene fra transportsektoren, og en nøkkelfaktor her er å ta i bruk ny teknologi. Regjeringen har ambisiøse mål i Natsjonal Transportplan, og for å nå disse målene er EUs regelverk om utslippsstandarder for personbiler, lette varebiler og tunge kjøretøy svært viktig.

    Forordningen anses som EØS-relevant og akseptabelt. Det tas artikkel 103-forbehold.

    Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 15

    Andre opplysninger

    Nøkkelinformasjon

    Institusjon: Parlament og Råd
    Type rettsakt: Forordning
    KOM-nr.: KOM(2017)279
    Rettsaktnr.: 2018/956
    Basis rettsaktnr.:
    Celexnr.: 32018R0956

    EFTA-prosessen

    Dato mottatt standardskjema: 19.07.2018
    Frist returnering standardskjema: 08.11.2018
    Dato returnert standardskjema: 21.01.2019
    Dato innlemmet i EØS-avtalen: 10.12.2021
    Nummer for EØS-komitebeslutning: 397/2021
    Tekniske tilpasningstekster: Ja
    Materielle tilpasningstekster: Nei
    Art. 103-forbehold: Ja

    Norsk regelverk

    Endring av norsk regelverk: Ja
    Høringsstart:
    Høringsfrist:
    Frist for gjennomføring:
    Dato for faktisk gjennomføring:
    Dato varsling til ESA om gjennomføring:

    Lenker

    Til toppen